Krimreporter, tillitsvalgt og klar for en sigar. Dette er den nye NJ-lederen

Dag Idar Tryggestad er nyvalgt leder i Norsk Journalistlag (NJ), og naturlig nok på farten. Med solbrillene dyttet opp i pannen og halvannen hånd på mobilen ber han om to minutter for å få hentet seg en Pepsi Max. Han har femti minutter til neste møte.

Til avveksling fra et folketomt og stille kontorlandskap er Tryggestad behagelig skravlete.

– Jeg er kanskje en journalist av den gamle sorten. Jeg gikk jo rett fra gymnaset til å begynne i Sunnmøringen på Stranda. Planen var alltid å bli journalist, og drømmen var å komme inn på journalistutdanningen i Volda, sier han.

Krimreporteren

Selv om han for mange er mest kjent som nestleder i NJ de fire siste årene, har Tryggestad lang fartstid som journalist før han ble heltidstillitsvagt. Drømmen om journalistutdanning gikk omsider i oppfyllelse, og siden fulgte flere år som krimreporter i Sunnmørsposten, Bergensavisen og Bergens Tidende før det ble 10 år på desk.

Tryggestad har alltid vært interessert i kriminaljournalistikken, og tiden som krimreporter ga ham noen av de beste arbeidsdagene han har hatt som journalist.

– Jeg husker vi satt på et stort skup i en krimsak i Bergens Tidende. Deadline var klokka 24, og vi stod og venta til ett på natta for å bekrefte at konkurrenten ikke hadde det. Det var ubeskrivelig godt. Vi gikk på Naboen etterpå og feira. Gard Steiro var min gruppeleder i BT da, og vi var så fornøyde med oss selv at vi følte oss som verdensstjerner, sier han.

Av de beste opplevelsene som krimreporter trekker han også frem de gangene han har følt han har hjulpet enkeltpersoner.

– Det er en tilsvarende god følelse. I forbindelse med en drapssak belyste vi en gang manglende rettigheter for faren til et drapsoffer, og det endte med at Stortinget ga dem bedre rettigheter. Denne faren ringte meg en dag og ville treffe meg på café. Under den samtalen forstod jeg hvor mye det betød for ham, og det var en utrolig sterk opplevelse at man som journalist kan være til så god nytte.

– Aldri kommer til å glemme

Det å være til hjelp og nytte virker viktig for Tryggestad. Etter at journalisttilværelsen hadde startet i Bergen, tok det ikke lang tid før livet som tillitsvalgt startet i Bergensavisen. Da var det forholdene for de ansatte som vekket tillitsmannen i ham.

– Jeg har en stor grad av rettferdighetssans og jeg kan snakke for meg. Det er det ikke alle som kan eller orker, og jeg følte det var en viktig rolle for meg å ta, sier han.

Da han begynte i Bergens Tidende ble Tryggestad også tatt med i tillitsarbeidet, og tok til slutt over som klubbleder i 2013. Dermed fikk han med seg nedbemanningsrundene der mer enn en fjerdedel av de ansatte skulle ut.

– Det var veldig krevende. Både med tanke på arbeidet og på menneskelige plan. De som jobbet der hadde en stor kjærlighet til arbeidsplassen, og så ble mange tvunget til å slutte. Man kommer liksom så tett på folk. Jeg var opptatt av å være tilgjengelig hele tida, og det tilbudet benytta folk seg av. Det var veldig tungt, sier han.

Prosessen i Bergens Tidende tok på, og Tryggestad gikk tur hver eneste kveld for å lufte hodet. En av dagene beskriver han som den verste arbeidsdagen han noensinne har hatt.

– Den dagen BT kalte inn alle ansatte til samtale en og en der man enten fikk beskjed om at du var overtallig, eller at du var med videre. Det var en uvirkelig dag. Jeg håper det aldri vil være behov for noe sånt igjen, og det burde aldri gjøres på den måten. Det var ting som skjedde den dagen jeg aldri kommer til å glemme, sier han og blir stille.

Gode idéer

Etter å ha vært klubbleder i Bergens Tidende ble Tryggestad spurt om å stille som nestleder i NJ i 2017. Forespørselen kom litt brått på den gang, men etter fire år i stillingen føler han seg klar til det nye vervet som leder. Han sier han kommer til å vektlegge å være mye tilstede ute hos medlemmene.

– Det er avgjørende for å utvikle god politikk og gode ideer, tror jeg. For stor avstand gir dårligere resultat, sier han.

Og gode ideer trengs etter vedtaket av det Tryggestad beskriver som en veldig ambisiøs tiltaksplan. Etter landsmøtet er det forventninger til ledelsen, og nå skal det settes i gang et stort strategiarbeid, sier han.

– Det handler om å bygge organisasjonen og ta posisjon. Samtidig må vi jobbe med store spørsmål vi skal utrede frem mot neste landsmøte. Det er spørsmålet om navneendring og hvem som skal være med, og jeg er ikke i tvil om at vi må trappe opp tariffarbeidet, sier han.

Lønn og kompetanse

For det er lønn og tariffer som ifølge Tryggestad er grunnlaget for fagforeningsarbeidet. Han mener NJs medlemmer lagt ned en enorm innsats det siste året som har gjort at folk strømmer til journalistikken.

– Vi har fått bekreftelse fra publikum og betalingsvilligheten er stor. Men våre medlemmer føler de ikke får betalt for innsatsen. Det blir viktig å markere. Vi er inne i et arbeidsliv som er i endring og vi må være en del av politiske prosesser og påvirke mediearbeidsplassene for fremtida, sier han.

Men også kompetanse og opplæring av tillitsvalgte blir viktig den kommende tiden, ifølge Tryggestad.

– Jeg har engasjert meg mye i kompetanse for journalister og tillitsvalgte. Det kommer jeg til å bruke enda mer tid på å legge til rette for. Vi må bli flinkere å hjelpe fremtidens tillitsvalgte, sier han.

Mangfold

På årets landsmøte ble det vedtatt at NJ skal jobbe mer med mangfold i bransjen de neste to årene. Tryggestad mener det er mange måter man kan jobbe for mangfoldet på:

At jobbsøkere med handicap, flerkulturell bakgrunn eller annerledes språkbakgrunn får sjansen til å komme på intervjuer er et godt eksempel.

– Vi kan jobbe for språkmangfold i mediene, og mangfold handler også om alder. Mediebransjen har blant annet brukt AFP som virkemiddel i nedbemanning, og det fins knapt folk over 62 år.

– Vedtaket om mangfold er ikke veldig konkret. Kan dere sette dere mål? Hvordan skal mangfoldet måles?

– Landsstyret skal jo behandle dette i juni og komme med tiltak, så vi må nesten komme tilbake til detaljene. Vi kan gjøre ganske mye på sikt som kan være enklere å måle. Noe handler blant annet om tillitsvalgtes rolle i ansettelsesprosesser. Men mange medieledere må nok erkjenne at de ikke har gjort det godt nok med tanke på mangfold, sier han.

– Du bør ikke møte meg i trafikken

Når det kommer til mangfold irriterer Tryggestad seg blant annet over at store, norske redaksjoner gjerne utlyser stillinger der det er et krav om førerkort. Selv er han svaksynt og har ikke førerkort.

– Ikke i nærheten. Og det skal du være glad for. Du bør ikke møte meg i trafikken, sier han.

Med andre ord ville ikke Tryggestad ha vært kvalifisert til en jobb med krav om førerkort på grunn av sitt handikap. Det er helt unødvendig at absolutt alle i en stor organisasjon skal ha førerkort, mener han.

– Mange unge i dag velger jo aktivt å ikke ta lappen. Da kan redaksjonen kanskje gå glipp av en viktig gruppe og miste et bredere perspektiv.

– Har du opplevd å bli begrenset slik på grunn av ditt syn?

– I Stranda kommune må man omtrent ta ferje for å møte naboen, så det er ikke bare enkelt å ikke ha lappen. Men jeg har aldri blitt begrensa og folk har heia meg fram, sier Tryggestad.

Han forteller at han aldri ha møtt noen skepsis som følge av sitt handikap, men vedkjenner at ikke alle føler det slik. I så måte er han stolt over sitt nye verv og at han kan være til inspirasjon for andre med en funksjonsnedsettelse.

– Det er med å vise at NJ kan velge en som stiller med litt tilløp, for å si det sånn. Organisasjonen har vært flinke til å legge til rette for meg med det det er behov for. En tillitsvalgt sa til meg for ikke så lenge siden at han aldri hadde tenkt på at jeg hadde et handikap. Det er bra. Og det handler jo også litt om tilrettelegging.

Nerden

Tryggestad har allerede startet i sitt nye verv, og pendler mye mellom Bergen og Oslo. Samtidig er målet å være tilstede ute hos medlemmene. Det blir lite rom for hobbyer når arbeidet er så tidkrevende, men livet har liksom alltid dreid seg om journalistikk og tillitvalgtsarbeid, sier han.

– En barndomskamerat sa til meg en gang at jeg alltid har vært en nerd. Jeg har alltid snakket om journalistikk, holdt på med journalistikk og fått et hvert tema til å handle om journalistikk.

Foruten familien er fotball likevel en interesse han dyrker i stunder der det ikke pågår en pandemi. Turer til England og Liverpool for å se favorittlaget har gitt gode pustepauser i en ellers hektisk hverdag.

– Jeg er jo veldig glad i å reise og har allerede sendt forespørsler om vinterferien i 2022. Jeg er berykta for langtidsplanleggingen min.

– Hvis pandemien er over i morgen, hvor reiser du?

– Da ville jeg hevet meg på et fly til Italia, gått på en god restaurant og spist carbonara til lunsj. Da kunne jeg sett på folkelivet og tatt fram hatten min. Jeg tror kanskje jeg også ville tatt meg en liten sigar, sier Tryggestad.