Dragkamp om framtidens NJ

Dette mener lokallagslederne om ett av de mest brennbare temaene før neste års landsmøte.

Publisert Sist oppdatert

Debatten om Norsk Journalistlags framtidige organisasjonsstruktur spisser seg til. Innstillingen fra NJs organisasjonsutvalg er ventet i januar. Deretter tas saken opp i full bredde før og under NJs landsmøte i mai neste år.

En rundspørring viser at det er sprikende oppfatninger blant lokallagslederne om hvilke organisasjonsledd NJ bør prioritere opp og ned. Ett sentralt tema er maktforskyvningen mellom de tradisjonsrike lokallagene og de forholdsvis nye konsernlagene.

Sikre seg innflytelse

– Det vil være naturlig med endringer som sikrer bedre representativitet av ulike medlemsgrupperinger i NJs organer. Og en av de store utfordringene framover for NJ vil være å sikre større innflytelse i konsernene, samtidig som man sikrer seg nye medlemmer i de små, uavhengige redaksjonene, uttalte organisasjonsutvalgets leder Stein Sneve (Avisa Nordland) til Journalisten.no for en måned siden.

Konsernenes stadig sterkere stilling på den ene siden og knoppskytingen av små, uavhengige redaksjoner innen nye medier på den andre, aktualiserer spørsmålet om hvordan NJ best skal ivareta medlemmenes interesser.

Journalisten har bedt lokallagslederne om å svare på følgende spørsmål:

– Hvordan bør NJ etter din mening organisere seg for å møte framtidige utfordringer i både konserner og frittstående bedrifter?

Her er utdrag av svarene:

Marit Helland, Akershus Journalistlag:

– Det finnes ikke noe enkelt svar på det spørsmålet. Men når det gjelder lokallagene mener jeg de fortsatt har en rolle å spille som lokalt kontaktpunkt. Jeg tror blant annet de ulike arrangementene i lokallagene er et egnet treffpunkt for kontakt på tvers av de ulike redaksjonene. Slike arenaer gir mulighet til faglig og profesjonell utveksling. For mange mindre redaksjoner tror jeg dette betyr en del.

Jan Børge Leirvik, Bergen Journalistlag:

– Eg er spent på det vidare arbeidet i organisasjonsutvalet. Konserna er vesentlege på eigarsida i norske medier. Difor må også konsernlaga få ein tydelegare plass i NJs organisasjon. Men mange av konsernlaga er nye og treng å byggja sin organisasjon og få klargjort sine oppgåver.

Eit av dei vanskelegaste spørsmåla er kven som skal ta seg av dei uavhengige redaksjonsklubbane utanom konserna. Eg trur ingen har funne fasiten på dette, så langt.

Lokallaga bør framleis ha ein viktig posisjon i NJ, men det må nok til ei revitalisering mange stadar. Det viktigaste for lokallaga i framtida bør etter mi mening vera debatt på tvers av redaksjonar, funksjonar, medium og konsern.

I større saker bør lokallaga framleis vera høyringsinstansar internt i organisasjonen. Elles vil ein nok framleis ha bruk for lokallag i samband med organisering av streik, til finna nye medlemmer og ikkje minst sørga for hyggeleg sosialt samkvem mellom kolleger.

Elin Sofie Lorvik, Nord-Trøndelag Journalistlag:

– Jeg mener det er viktig å opprettholde lokallagene. Kanskje kunne konsernlagene vært en pådriver til økt aktivitet i lokallagene? Lokallaget er viktig som knutepunkt med grasrota. Det er ønskelig med klare skiller mellom funksjonen i lokallaget og konsernlaget, men at man likevel drar nytte av hverandre.

Martin Riber Sparre, Oslo Journalistklubb:

– Det er et meget vanskelig spørsmål, uten at jeg har sett noe klart svar på hva som er beste løsning. Det er åpenbart at dobbeltdekningen er et problem, men det vil også være en utfordring å gi de frittstående et godt tilbud om konsernene overtar lokallagenes rolle.

Anne Berit Larsen, Agder Journalistlag:

– Jeg ser at det er nødvendig med en omorganisering av organisasjonen, med bakgrunn i fremveksten av flere konsernlag. Det er nødvendig å sikre disse representasjon til landsmøtet.

Jeg vil likevel advare mot en svekkelse av lokallagene. Jeg ser for meg at det er nødvendig med endring også her, men det blir viktig å sikre lokallagenes videre drift. Jeg mener de er et viktig jordingspunkt i organisasjonen, på tvers av klubber og konsern.

Det er kommet forslag om å holde regionale tillitsråd istedenfor de lokale slik det er i dag. Det kan være etter min mening være en vei å gå som gir mening. Jeg mener at det likevel er vesentlig at lokallagene består i en form som sikrer medlemmene adgang til faglig påfyll, sosiale arenaer for kolleger, og ikke minst en sammenheng som vil være vesentlig før og under en eventuell streikesituasjon.

Bent Are Iversen, Sogn og Fjordane Journalistlag:

– Eg ønsker meg eit langt meir offensivt NJ, som kan stå på barrikadane for faget vårt og arbeidstilhøva våre, og ikkje berre servere klagesongar til medlemmane via Journalisten. Eg ønsker at det vert tilrettelagt slik at lokallaga kan reindyrke si eigentlege oppgåve – fagleg utvikling – ved å forenkle administreringa i lokallaga.

Eg ønsker meg også eit NJ som driv hardare sentrale forhandlingar, meir på linje med til dømes sjukepleiarane og lærarane, ikkje eit som overlet størsteparten av forhandlingsjobben til lokale klubbar.

Siste oppgjer var eksemplarisk, og den trenden bør fortsetje. Det å setje lokale tillitsvalde til å forhandle med profesjonelle konsernleiargrupper, er som å setje ein halt kylling til å forhandle med ein svolten tiger.

Frank Waal, Haugesund Journalistlag:

– Problemet med NJ-organisasjonen er det samme problemet som en ser i mange nasjonale forbund og lag. Den sentrale administrasjonen prioriterer ikke å opprettholde aktiviteten lokalt, samtidig som styret og medlemsmassen ikke griper tak i dette – og dermed stilletiende aksepterer det. Over tid mister lokallagene gradvis sin posisjon og det blir ubalanse i organisasjonen. Lokal aktivitet er kjernen i alle forbund og lag. Lokallagene må derfor styrkes og lokal aktivitet må pleies av NJ.

Jeg ser utfordringen i plasseringen av konsernlagene i denne strukturene, og NJ har en jobb å gjøre her. Men det viktigste er at lokallagene styrkes samtidig som en bedre rolleavklaring kommer på plass.

Christer Pedersen, leder Troms Journalistlag:

– Jeg tror mange er enig i at NJ er kommet til et veiskille når det gjelder organisering. For at NJ skal oppleves som relevant tror jeg det er avgjørende at de større konsernlagene får økt innflytelse over beslutninger som tas. Det er etter hvert etablert interne kanaler i konsernene der NJ som sentral organisasjon risikerer å bli parkert. Jeg mener at det finnes tegn på at NJs konsernutvalg har mer til felles med konsernledelsen og sin egen konsernorganisasjon enn med NJ sentralt, eller med lokallagene.

Om vi skal klare å lage en spisset fagorganisasjon er det uheldig om vi har flere løp som til dels peker i forskjellige retninger. Ideelt sett burde en styrking av konsernleddet skje i tillegg til, og ikke på bekostning av, uavhengige klubber og lokallag. Hvorvidt det er mulig er en helt annen sak.

Lars Johnsen, Buskerud Journalistlag:

– Det er ikke tvil om at konsernlagenes rolle blir stadig viktigere for det medlemmene er mest opptatt av: Lønn, arbeidsforhold og arbeidsmiljø. Derfor må konsernlagenes rolle styrkes. Lokallagenes rolle er allerede i dag svekket. Mange lokallag sliter med tillitsråd, og i snitt skiftes halvparten av lokallagslederne ut hvert år.

Lokallagene blir viktigere når det gjelder journalistfaglige seminarer, som Gull & Gråstein og tilsvarende. Men når lokallagene blir så fokusert på fest og fag – som det ble sagt på nylig avholdt landsråd – så blir rollen som streikeorganisasjon i MBL-området svekket. Den rollen vil konsernlagene i større grad måtte overta.

For de frittstående bedriftene bør det kunne lages et eget forum, med en eller flere personer i sekretariatet dedikert til å betjene dem. For Buskeruds del har vi kun to bedrifter som ikke er i konsern: Hallingdølen samt Byavisa Drammen. Resten er NRK, A-pressen eller Edda.