Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Det er tirsdag 16. august, og aller første samling for det nye kullet med journalistikk- og fotojournalistikkstudenter ved Oslo Met.
Når de rundt 80 studentene sitter på plass inne i auditoriet, innleder instituttleder Anne Hege Simonsen sin velkomsttale med å si at faget de har valgt, er kritisk i sitt vesen.
– Journalistikk er et fag som legger premisser for de offentlige samtalene i landet vårt, og som derfor er tett knyttet til vårt demokrati, sier hun.
– Dere må våge å feile
Journalister skaper et ytringsrom der det bør være takhøyde og et mangfold av perspektiver og av stemmer, slik at samfunnet blir klokere og bedre, sier instituttlederen videre.
– Dere har valgt en historisk brytningstid der redaksjonelle medier er under press. Journalistikk har mistet autoritet og folk blander ofte sammen redaktørstyrte medier og sosiale medier når de snakker og tenker, sier hun og nevner også autoritære regimer som aktivt jobber for å sabotere den åpne samfunnsdebatten.
– Derfor er det viktig at dere opparbeider dere gode reflekser. Kall det gjerne magefølelse. Dere må våge å feile – det er det man lærer av.
Annonse
Pressefolk på besøk
I anledning åpningsseremonien har Oslo Met hentet inn noen ekte pressefolk, uttaler faglig ansvarlig Anders Graver Knudsen og introduserer TV 2s Kadafi Zaman, som tar ordet og kaller sine tjue år som reporter en fantastisk reise:
– Jeg har fått lage nyhetssaker, reist verden rundt og dekket både kriser, konflikter og såkalte gladsaker. Jeg føler at jeg er veldig privilegert som journalist og at jeg har en drømmejobb, sier Zaman, og beskriver hvordan en karriere kan ta form:
Etter å ha surret i en del andre studier, fant han etter hvert frem til journalistikkstudiet, forteller Zaman. Han jobbet først med lokaljournalistikk i Stavanger Aftenblad, og ble deretter ansatt i VG der han «for det meste skrev tabloidsaker».
Etter terrorangrepet i New York 11. september 2001 overtalte han sjefen sin til å få reise til grenseområder i Pakistan og Afghanistan for å dekke krigen mot terror, og det var slik karrieren hans skjøt ordentlig fart.
– Dere kommer sikkert til å gå gjennom noe av dette. Men så er det slik at mediehverdagen har forandret seg veldig siden jeg begynte som journalist, for da var det papiravis. Er det noen her som leser papiravis?
Studentene ser seg rundt. Noen få rekker opp hånden, men det er ikke mange. Zaman fikk frem poenget sitt:
– Den hverdagen dere kommer til å møte der ute er mer digital og mer hektisk. Da gjelder det å holde hodet kaldt og ta de riktige avgjørelsene. Det er en kjempestor utfordring, men også kjempespennende.
– Ikke vær maskiner
Det er en fascinerende, men utfordrende tid mediebransjen står i, sier Zaman og nevner fake news, desinformasjon, propaganda, løgner og en pressefrihet under angrep.
– Å gjøre en jobb som består av å vise offentligheten hva som er sant og ikke sant, er et stort privilegium som dere må ta veldig seriøst, sier Zaman.
Før han skulle til Oslo Met, fikk Zaman tips fra sjefen sin om hva som bør nevnes i talen for de fremtidige journalistene.
– Han sa at dere må være kreative, modige og nysgjerrige. Dere skal ikke være maskiner som sitter på en desk, men finne ut hvordan dere lager egen journalistikk, grave frem saker, stille makta kritiske spørsmål og være på de svakes side.
– Journalistikk bør føles som et kall. Da blir det bra, avslutter Zaman.