Sjefredaktør i Stavanger Aftenblad Lars Helle mener valgloven begrenser ytringsfriheten. Her fra NHOs årskonferanse i 2017.
Arkivfoto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Skjerping av valgloven:
Vil ikke gi valgresultat til mediene før resten av befolkningen
– Servicen til velgerne blir rett og slett dårligere. De fortjener bedre, sier Lars Helle.
Når klokka slår ni på kvelden på valgdagen, publiserer mediene prognoser og resultater basert på forhåndsstemmer som de har fått én og en halv time tidligere.
Denne praksisen foreslås at skrotes i en ny utredning til ny valglov. Valglovutvalget vil at mediene ikke skal få tilgang til disse tallene tidligere enn resten av befolkningen.
Dette er sjefredaktør i Stavanger Aftenblad Lars Helle kritisk til.
– Servicen til velgerne blir rett og slett dårligere. De fortjener bedre, sier han til Journalisten.
Helle mener dette bety at det vil ta flere timer før mediene får publisert bearbeidet journalistikk om valgresultatet, og at velgerne fram til det bare vil ha tilgang på «ujournalistiske» prognoser fra Valgdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og andre.
Vil innskrenke medietilgang
Medienes tilgang har ikke vært lovfestet, men praksis har vært at mediene har gjort en avtale med Valgdirektoratet om å få tilgang til resultatene klokka 19.30 på valgdagen.
De har ikke hatt lov til å offentliggjøre dem før klokka 21, da valglokalene stenger.
I det nye forslaget til valglov, som legges fram i NOU-en «Frie og hemmelige valg», har flertallet altså gått inn for å lovfeste at mediene ikke skal få tilgang til prognoser eller forhåndstemme-resultater før klokka 21.
Endret medielandskap
Utvalget, som har vært ledet av Ørnulf Røhnebæk, mener at så få som mulig bør kjenne til valgresultater før stemmelokalene stenger.
«Dette er viktig for å sikre at alle velgere stemmer under samme forutsetninger. Dette innebærer at hverken Valgdirektoratet eller kommunene kan gi ut opplysninger om valgresultatet før klokken 21.00», skriver utvalget i NOU-en.
Et av argumentene som blir trukket fram i utredningen er at et endret medielandskap, med mange nye medier, gjør det vanskelig å bestemme hvilke medier som skal ha rett på disse opplysningene.
Mindretallet uenig
Et mindretall av utvalget, Johan Giertsen og Anne K. Grimsrud, mener at dagens praksis bør videreføres. De er enige i at det er en utfordring med et endret medielandskap, men foreslår å legge til grunn de samme mediene som mediefrihetsloven gjør.
De problematiserer at forslaget fra flertallet vil føre til at de første prognosene vil komme fra statlige valgmyndighetene, og påpeker at dette er uvanlig i internasjonal sammenheng.
De tror de statlige myndighetene da vil utkonkurrere medienes egne prognoser.
«Medier som i Norge vil utarbeide egne nasjonale eller lokale prognoser, vil i praksis få en betydelig ulempe hvis dette arbeidet først kan starte opp klokken 21.00. En reell konkurranse mellom prognoser utarbeidet av valgmyndighetene og medier som utarbeider egne prognoser, vil da bli vanskelig», skriver Giertsen og Grimsrud i NOU-en.
– Begrenser ytringsfriheten
Sjefredaktør Lars Helle er også kritisk til at utvalget ikke har vurdert om selve fristen for offentliggjøring klokka 21 bør tas ut av loven. I dag kan heller ikke mediene gjøre egne målinger på valgdagen og publisere dem før klokka 21.
Helle mener dette er gammeldags og bryter med ytringsfriheten.
– Det ville være bra for ytringsfriheten om mediene kunne gjengi prognosene når de selv vil, sier han.
Helle peker på at det i teorien er mulig for svenske og danske aviser å publisere norske prognoser før klokka 21, selv om det ennå ikke har skjedd. Denne problemstillingen er reell i Frankrike, sier Helle, der franskmennene har en lignende lov som i Norge, og der franskspråklige aviser i for eksempel Belgia publiserer prognoser om franske valg før de franske avisene får lov.
– I et moderne informasjonssamfunn flyter informasjonen fritt. Dette begrenser ytringsfriheten, at man sitter på meningsmålinger man ikke får offentliggjort.
Tror ikke det vil påvirke valgresultatet
Helle tror ikke at å fjerne denne fristen fra valgloven får noe å si for valgresultatet eller folks respekt for valget.
– Hvordan kan du være sikker på at det ikke vil ha noe å si for valgresultatet. Det er jo mange i Norge som stemmer taktisk?
– Det kan man ikke være helt sikre på, men før denne loven kom på 90-tallet, var ikke dette et problem, sier han.
Helle viser til at dette foregår flere steder i dag. På grunn av tidsforskjellen i USA er valglokalene på vestkysten fortsatt er åpne når de første resultatene fra østkysten tikker inn, for eksempel.
– Hvis man ikke skal ha en sperrefrist, vil det ikke bli konkurranse mellom mediene om å publisere så tidlig som mulig?
– Det kan du si, da kan noen komme med en måling klokka 13, men da vil det være såpass mange feilkilder, at det tror jeg ikke man vil gjøre.
Forslaget til ny valglov ble sendt ut på høring 3. juni. Høringsfristen er 31. desember 2020.
