Redaktørene Nina Einem, Anniken Renslo Sandvik, Marianne Steffensen Kielland og Eivind Undrum Jacobsen har merket at den nordnorske journalistutdanningen har slitt i flere år. Foto: NRK, NTB scanpix, Lofotposten, NRK
Redaktørene Nina Einem, Anniken Renslo Sandvik, Marianne Steffensen Kielland og Eivind Undrum Jacobsen har merket at den nordnorske journalistutdanningen har slitt i flere år. Foto: NRK, NTB scanpix, Lofotposten, NRK

Redaktørene jubler over ny bachelor. Lover jobb til de som er ferdigutdannet

Nordnorske redaksjoner sliter med rekruttering. Noen har startet sin egen «utdanning» for å få tak i folk.

Publisert   Sist oppdatert

Tirsdag varslet Nord universitet at de planlegger å starte opp bachelorutdanningen i journalistikk med en ny studieplan fra høsten 2020.

Utdanningen ble egentlig lagt på is før jul i fjor, etter to år uten opptak og flere år med synkende søkertall.

Flere nordnorske redaktører har vært informert og involvert i arbeidet med den nye studieplanen. Utdanningen skal blant annet ha mer praksis ute i redaksjonene og bruke flere forelesere fra mediebransjen.

– Det vil være jobb å få for de som er nyutdannet i årene som kommer. Det er viktig å huske på for dem som tenker å bli journalister, sier sjefredaktør Marianne Steffensen Kielland i Lofotposten.

Måtte lyse ut sommervikariat to ganger

Siden 2008 har det vært år på år med negative oppslag om økonomi og nedbemanning i norsk mediebransje. Men de siste årene har lykken snudd, og nordnorske redaktører har opplevd et mye verre problem.

De sliter med å rekruttere kompetente journalister. Et illustrerende eksempel er Lofotpostens jakt på sommervikarer. I flere år har Lofotens vakre natur og omgivelser fjernet behovet for å lyse ut stillinger i regionen.

– Det har vært veldig attraktivt å være i Lofoten om sommeren. Men i år måtte vi lyse ut stillingene to ganger, sier Kielland.

Hun, sammen med flere andre redaktører i nord, har merket flere år med dårlige eller ingen opptak til journalistutdanningen i Bodø. Redaktøren tror den langvarige pessimismen i mediebransjen har vært negativ for rekrutteringen til yrket.

Men nå ser fremtiden lysere ut.

– Vi har levert knallbra resultater de siste årene. Vi står i kontinuerlig omstilling og kommer til å ha utfordrende år. Men vi har klart mange utfordringer så langt, så vi skal klare de i fortsettelsen også, sier Kielland, som selv har sin journalistutdannelse fra Bodø.

Til tider har halve redaksjonen hatt utdanningen sin fra Bodø.

NRK Nordlands distriktsredaktør Eivind Undrum Jacobsen heier på Nord universitet. Foto: Malin Nygård Solberg/NRK
NRK Nordlands distriktsredaktør Eivind Undrum Jacobsen heier på Nord universitet. Foto: Malin Nygård Solberg/NRK

Stiller opp med forelesere

Flere redaktører jubler nå over at nordnorske journalistspirer igjen kan få sin utdannelse i landsdelen.

– Jeg heier på at dette blir en suksess, sier distriktsredaktør Eivind Undrum Jacobsen i NRK Nordland.

Hans redaksjon er én av de nærmeste naboene til journalistutdanningen i Bodø, som i dag kun har ett kull igjen etter to år uten opptak. De har lenge stilt med kompetanse der det har vært behov.

Mer praksis og tett kontakt med bransjen er en god vurdering, mener Jacobsen, fordi studentene lettere blir i yrket om de føler at de lykkes, opplever mestring, og er tryggere i rollen.

Tirsdag foreleste en av NRK Nordland-journalistene for studentene ved Nord, onsdag var en annen der, sier Jacobsen.

– Vi har over år prøvd å bidra. Journalistyrket har blitt mer teknisk krevende. Du skal gjerne beherske foto, video, og redigering på flere plattformer. I tillegg er det å jobbe med tekst en modningsprosess, så det kan være lurt å ha øvd seg.

Det er distriktsredaktør Nina Einem i NRK Troms enig i.

– Journalistikk er i bunn og grunn et håndverk og et praktisk fag. Dette er helt i tråd med det vi hele tiden har signalisert, sier hun til Journalisten.

Vil forberede studentene på det virkelige liv

I NRK Troms har de lang tradisjon for å ta imot praksisstudenter fra utdanningen i Bodø, og de har allerede forpliktet seg til å ta imot studenter fra det nye bachelorprogrammet.

De siste årene har det vært varierende hvor forberedt studentene har vært til den praktiske delen av jobben, ifølge Einem.

Nina Einem, distriktsredaktør i NRK Troms. Foto: Privat / Ivan Ortegon
Nina Einem, distriktsredaktør i NRK Troms. Foto: Privat / Ivan Ortegon

– Generelt er det viktig at utdanningene forbereder studentene på det virkelige liv. Det gjelder både å bruke relevante verktøy og å lære om oppbygging av historiefortelling, sier distriktsredaktøren.

Hun erkjenner samtidig at det kan være vanskelig å holde seg oppdatert når utviklinga går så fort som den gjør i mediebransjen i dag.

– Men det finnes måter å gjøre det på, som for eksempel å ha tett kontakt med redaksjonene.

– Hva betyr det for mediene i Nord-Norge at det finnes ei journalistutdanning i nord?

– Det betyr veldig mye. Både for rekruttering, ved å ha praktikanter i redaksjonene, og selv om de ikke blir værende her, så får de innsikt i nordnorsk samfunnsliv og får mye kunnskap om landsdelen. Det er også viktig.

Ansvarlig redaktør i Finnmarken, Anniken Renslo Sandvik, ble i fjor kåret til årets talent under Medienettverkets høstmøte. Foto: Mette Bugge / NTB scanpix
Ansvarlig redaktør i Finnmarken, Anniken Renslo Sandvik, ble i fjor kåret til årets talent under Medienettverkets høstmøte. Foto: Mette Bugge / NTB scanpix

Startet sin egen utdanning

Manglende rekruttering av journalister i nord har ført til at enkelte redaksjoner har måtte tenke nytt. I fjor arrangerte Finnmarken selv et lengre «internship» i redaksjonen for flere potensielle kandidater. Til slutt endte de opp med to personer som i dag er ansatt i redaksjonen.

– Det ble en suksesshistorie. Vi gjorde det rett og slett fordi vi ikke fikk søkere til ledige stillinger. Da ble vi tvunget til å tenke nytt og ideen kom om å senke terskelen for å søke, sier ansvarlig redaktør Anniken Renslo Sandvik i Finnmarken.

– Men det er ikke tvil om at det er krevende. Det kom ikke gratis. Så vi vil helst se at fremtidens journalister utdannes i utdanningsinstitusjonene, så kan vi ta dem imot som praksiskandidater. De er ikke ferdig utdannet da heller, men de har en større ballast og det gjør jobben vår lettere, fortsetter hun.

Hun har selv utdannelse fra Bodø. I år har hun også blitt invitert til å gi sine innspill til utdanningen, sammen med flere andre redaktører og tidligere studenter.

– Det er bra at de inviterer til dialog om hvordan en fremtidsrettet utdanning skal være, og det er også veien for at fremtidens studenter skal ha lyst til å gå der, mener Sandvik.

Hun er også svært optimistisk for fremtiden til mediebransjen.

– Stemningen er vesentlig bedre enn det var for tre-fire år siden. Mange av mediene har klart å finne seg til rette i den nye mediehverdagen. Vi klarer å tjene penger på en digital forretningsmodell og vi har oppbemannet for første gang på mange år. At vi som en liten avis kan gjøre det, er et bilde på at det ser lysere ut, mener Sandvik.