Åslaug Sem-Jacobsen (Sp), Trond Giske (Ap) og Freddy Øvstegård (SV) har ikke mye fint om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021.
Foto: NTB
Mener mediene burde fått mer: – Et mageplask
Flatt og grått - og for lite, mener mediepolitikerne.
Mens medieorganisasjonene i stor grad svarer at mediedelen av regjeringens forslag til statsbudsjett er som forventet, er opposisjonspolitikerne mer skeptiske.
– Et mageplask for regjeringen, fastslår mediepolitisk talsperson Freddy Øvstegård i SV.
– Flatt og grått, legger Trond Giske til.
Senterpartiets Åslaug Sem-Jacobsen mener mediene burde fått 50 millioner kroner mer.
Forventet økning
Øvstegård sier at han hadde forventet en klar økning for 2021, fordi koronakrisen har rammet mediene direkte, og fordi redaktørstyrte mediers rolle har vist seg så viktig.
– Å bare videreføre mediestøtten som i fjor, er svært problematisk midt i koronakrisen, mener Øvstegård.
– Koronakrisen har vist hvor viktig det er med riktig informasjon, og mediene burde fått en storstilt økning i produksjonsstøtten.
Fordi regjeringen ønsker å satse mer på lokalavisene, sier Øvstegård status quo betyr at regjeringen overlater regningen til de riksdekkende, meningsbærende avisene.
– Aviser som Klassekampen, Vårt Land og Nationen kommer til å få kuttet sin mediestøtte, fordi regjeringen vil at lokalavisene skal få mer. I våre alternative statsbudsjetter har vi foreslått en økning på flere titalls millioner, for å unngå at økt støtte til lokalaviser skal gå ut over de riksdekkende meningsbærende avisene.
Giske: – Flatt og grått
– Budsjettet er flatt og grått. Men det som bekymrer mest, er at budsjettet ikke varsler oppfølging av krisemidlene til mediene, sier mediepolitisk talsperson Trond Giske i Arbeiderpartiet.
Giske er opptatt av særlig små og mellomstore aviser, som falt utenfor pakken som ble lansert for mediene i vår.
– For mange lokalaviser var marginene minimale allerede før korona-krisen. Vi har særlig sett hvordan dette har slått ut på bemanningen, hvordan medier i sommer verken har ansatt vikarer, sommervikarer eller fylt vakanser ved sykemeldinger og så videre. Sørger vi ikke for at mediene kommer godt gjennom krisen, er jeg redd disse avisene får det enda tøffere, sier Giske.
Han understreker at penger i krisepotten enda ikke er brukt opp, og oppfordrer mediene til å bruke tiden godt.
– Det aller viktigste er at mediene kommer med oppdaterte beskrivelse og forklaring av behov. Budsjettet skal på høring, og det er litt opp til bransjen å si hvor skoen trykker, sier Giske.
– Er det naturlig å bruke statsbudsjettet til koronastøtte?
– Ja, det er fullt mulig å gi en slik støtte gjennom ordinære produksjonstilskudd over statsbudsjettet, sier Giske.
– Vil plusse på 40-50 millioner mer
I Senterpartiet er de heller ikke fornøyd.
– Vi er skuffet. Det skulle bare mangle at ikke støtten er prisjustert. Vi mener det skulle vært mye mer, og jeg kan allerede varsle at jeg kommer til å foreslå rundt 40-50 millioner kroner i påplussinger på statsbudsjettet til lokalaviser med under 15000 i opplag, siden mange av dem faller utenfor krisestøtteordningen, sier Senterpartiets mediepolitiske talsperson, Åslaug Sem-Jacobsen.
Senterpartiet er særlig opptatt av mindre aviser som har opplevd koronakrise og annonse-svikt. Sem-Jacobsen er skuffet over at lokalavisene ikke er fulgt opp med ekstra penger og at innovasjonsstøtten ikke er økt.
Hun er også kritisk til at det ikke har kommet på plass en verktøykasse med mulige tiltak når mediene sliter, slik det heter i den vedtatte mediemeldingen.
– Jeg er skuffet over at det virker som regjeringen ikke har begynt på arbeidet med verktøykassen. Vi kunne nå visst om for eksempel fritak for arbeidsgiveravgiften hadde hjulpet hvis krisen vedvarer. Arbeidet burde vært gjort og resultatet synlig i budsjettet. Men dette er ikke på plass, og det gjør meg bekymret, sier Sem-Jacobsen.
Denne artikkelen er redigert. I den første versjonen sto det at Senterpartiet ønsket å bevilge 100 millioner mer enn regjeringa. Det riktige er 40 til 50 millioner.
