Mediebransjens dom: – Tar ikke høyde for den langsiktige virkningen av koronakrisen

Klokken 10 i dag presenterte regjeringen sitt forslag til statsbudsjett for 2021.

Hvert år er det stor spenning knyttet til om regjeringen vil foreslå endringer i produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, bedre kjent som pressestøtten. Men i år blir det knapt noen endringer.

Produksjonstilskuddet holdes på samme nivå, og justeres kun for pris- og lønnsveksten. Mens støtten i år var 358,1 millioner kroner, foreslås det at den i 2021 skal være 369,6 millioner kroner.

– Dette er som forventet, er tilbakemeldingen fra medieorganisasjonene.

Politikerne er mindre diplomatiske: – Mageplask for regjeringen.

De andre støtteordningene justeres tilsvarende. Innovasjonsstøtten er foreslått økt fra 20,3 millioner til 20,9 millioner. Tilskuddet til samiske aviser er foreslått økt fra 33,8 millioner til 34,6 millioner og distribusjonstilskuddet til avisene i Finnmark fra 2,2 millioner til 2,3 millioner.

Lokalavisene: – Som forventet

– Ja, vi er fornøyd, ut fra hva vi har forventet. Vi fikk et solid løfte for de minste avisene i fjor, og med tillegg for inflasjonsjustering for 2021 er dette hva vi hadde forventet, sier generalsekretær Tomas Bruvik i Landslaget for lokalaviser (LLA) til Journalisten.

I fjor fikk støtten en dreining mot mindre aviser. 30 millioner kroner ble øremerket lokalavisene, blant anna for å styrke journalistikken og gjennomføre digitale omstillinger.

Denne dreiningen fortsetter ikke. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 er produksjonstilskuddet inflasjonsjustert. Det er LLA fornøyd med.

– Det står ikke noe om videre dreining til støtte av mindre medier, men dette har vi heller ikke vært forespeilet, sier Bruvik.

Glad for støtte til innovasjon

Han er svært glad for at innovasjonsstøtten, som ble opprettet i 2019, fortsetter. Den var 10 millioner kroner første året og ble doblet til 20 millioner kroner i år. Med inflasjonsjustering er den satt til 20,9 millioner kroner neste år.

– Innovasjonsstøtten er viktig. Den går til aviser som er rammet av Postens omlegginger, og er spesielt rettet mot lokalaviser, sier Bruvik.

– Vi setter pris på at lokalavisene fremdeles blir framhevet i statsbudsjettet og at satsingen på lokalavisene blir ført videre. Det trengs virkelig, etter det siste tøffe halvåret lokalavisene har vært gjennom.

– Tar ikke høyde for massiv svikt

– Det er selvsagt viktig at mediestøtten justeres for pris- og lønnsvekst, men den store usikkerhetsfaktoren er hva slags etterslep vi vil dra med oss inn i 2021 som følge av den massive svikten i annonseinntektene som mange mediehus har opplevd, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening til Journalisten.

Redaktørforeningen mener bevilgningene til mediestøtte er omtrent som forventet, men er opptatt av at ingen vet hvordan koronakrisen vil slå ut.

– Ikke at vi hadde forventet det, men budsjettet tar jo ikke høyde for x-faktoren i år – den langsiktige virkningen av koronakrisen. Vi kan ikke late som vi gjør opp medieøkonomien med koronakrisen over statsbudsjettet, sier Jensen.

Store utfordringer

Generalsekretæren sier krisen, med påfølgende smitteverntiltak, har gitt organisatoriske og praktiske utfordringer som har gjort 2020 til et ekstremt krevende år for mange redaksjoner.

– Har ikke annonsørene kommet tilbake?

– Delvis, men dette har vi ikke full oversikt over. Inntektsbildet har endret seg dramatisk for mange medier i 2020. Vi står delvis midt oppi krisen, og vet ennå ikke hvordan dette vil spille ut på lengre sikt for mange tunge annonsører. Vi får ikke oversikt over dette før verden ser litt annerledes ut, sier Jensen.

Redaktørforeningen forventer at regjering og storting vil stille opp med midler dersom det viser seg at virkningene av krisen blir omfattende og permanente.

– Den ekstraordinære støtten som ble vedtatt i vår har bare delvis truffet behovene, sier Jensen.

Som LLA er Jensen glad for at regjeringen fortsetter innovasjonsstøtten, men bemerker at 21 millioner fordelt på Avis-Norges små aviser ikke forandrer verden.

– Vi er positive til innovasjonsstøtten, men det er begrenset hvor mye omstilling man får for en samlet presse i Norge med 21 millioner kroner. Slaget om fremtiden står ikke ved innovasjonsstøtten, for å si det slik, sier Jensen.

Koronatiltak viktig

Leder for Norsk Journalistlag (NJ), Hege Iren Frantzen, mener det viktigste for bransjen nå er treffsikre koronatiltak så lenge pandemien varer, slik at mediene kan opprettholde det journalistiske trøkket også i 2021.

– Vi ser at regjeringen fremhever viktigheten av god informasjon og kritisk journalistikk under pandemien, og det er klart at vi har en forventning om at det skal gjenspeile seg i det videre arbeidet for mediepolitikken og for krisestøtten til mediene, fastslår NJ-lederen.

Hun forteller videre at NJ merker seg at regjeringen trekker frem kompetanse og etterutdanning.

– Dette er et område NJ er særlig opptatt av, hvor vi har hatt god dialog med politikerne og har felles interesse. Kompetanseheving er også et felt vi har avtalt med Mediebedriftenes Landsforening (MBL) at vi skal jobbe med fremover, så her har vi muligheter for å få til en god satsning på kompetanseheving for journalistene.

Seks milliarder til NRK

Regjeringen foreslår at NRK skal få 5,9 milliarder kroner (eksklusiv tilskudd til merverdiavgift). Det er en økning på 153 millioner fra 2020, som er i tråd med Stortingets vedtak om at NRKs økonomiske ramme for årene 2020 til 2022 skal justeres hvert år i takt med pris- og lønnsvekst, minus et effektiviseringskrav på 0,5 prosent.

Kulturdepartementets avtale med TV 2 om kompensasjon til kommersiell allmennkringkasting, løper ut 2023.

LES OGSÅ:

Mener mediene burde fått mer: – Et mageplask

«Tilskuddet videreføres i henhold til avtalen, og budsjettforslaget er basert på at statens økonomiske forpliktelser kan beløpe seg på inntil 135 mill. kroner i 2021», skriver regjeringen i sitt forslag.

Institutt for Journalistikk (5,5 millioner), Landslaget for lokalaviser (655.000), Nordiske mediedager (460.000) og Kristelig Pressekontor (430.000) vil også få støtte på samme nivå som i 2020, justert for pris- og lønnsvekst, hvis regjeringens forslag blir vedtatt. Forslag til støttenivå i 2021 i parentes.

Regjeringen foreslår å øke Medietilsynets driftsbudsjett med 2,3 millioner kroner neste år, der omtrent halvparten skal gå til å utvikle en nasjonal strategi for barn og medier. Medietilsynet får også midler til en ny tilsynsoppgave knyttet til ulovlig pengespillreklame.

LES OGSÅ:

Støtten på 1,8 millioner kroner til Human Rights Service videreføres

LES OGSÅ DETTE DEBATTINNLEGGET:

– Høyre vil fjerne latterlig pressestøtte som gir milliarder til rødgrønne aviser

Gunnar Stavrum, sjefredaktør Nettavisen