Klokken 10.00 ga regjeringen fra seg sitt forslag til statsbudsjett.
Kulturminister Trine Skei Grande gikk høyt på banen og snakket om tidenes kraftigste satsing på medier til Medier24, som tidlig mandag morgen meldte at budsjettet kom til å inneholde totalt 40 ekstra millioner i produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Dette inkluderer en pris- og lønnsvekstjustering på 10 millioner.
I en pressemelding om statsbudsjettet bekrefter Kulturdepartementet økningen.
De nye millionene betyr at den totale potten til pressestøtten er 358 millioner kroner, men det kommer ikke fram i budsjettet nøyaktig hvordan fordelingen blir. Samtidig omtales økningen på 30 millioner som en ekstra overføring «i en overgangsperiode».
I pressemeldingen om budsjettforslaget peker kulturministeren mot at tanken bak økningen er å bedre vilkårene for små lokalaviser, og at produksjonstilskuddet skal omfordeles i favør av disse.
Samtidig foreslår regjeringen å øke innovasjonstilskuddet med 10 millioner kroner i 2020, som følge av endringer i postloven. Også dette gjelder en overgangsperiode, som i mediestøttemeldingen ble fastsatt til å vare til 2022.
LLA: – Lokalavisene får et solid løft
I budsjettforslaget står det:
«Den økte bevilgningen skal bidra til å lette omstillingen for berørte støttemottakere i en overgangsperiode.»
Landslaget for lokalaviser tolker budsjettforslaget til at de minste lokalavisene nå får «30 øremerkede millioner»:
– De ekstra midlene som regjeringen nå setter av til de minste lokalavisene er avgjørende for at mange av de små avisene skal klare å satse på digitale plattformer, sier generalsekretær Rune Hetland i en pressemelding.
Leder i Norsk Journalistlag, Hege Iren Frantzen, er enig i at forslaget til statsbudsjett er gode nyheter for de aller minste redaksjonene.
– Det er bra, sier Frantzen.
Hun legger til:
– Forslaget sikrer både penger til innovasjon, det legges inn pris- og lønnsvekst og rammene for produksjonsstøtten økes. Det er også bra at det i tillegg ligger inne et forslag til løsning om postombæring for lokalaviser, sier Frantzen.
– Samtidig er vi bekymret for de større lokalavisene, fordi prognosene viser at det er behov for økonomiske hjelpetiltak i overgangen til en digital fremtid, sier Frantzen.
Statsbudsjettet løser ikke alt
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening er også glad for mer støtte til lokalavisene.
– Det er gledelig at vi nå får en oppjustering av mediestøtten og et ekstra løft for lokalavisene, sier han i en pressemelding.
Jensen peker på at ikke alle utfordringer som mediebransjen står overfor kan løses over statsbudsjettet:
– De redaktørstyrte mediene i Norge jobber knallhardt med omstilling og innovasjon, og lykkes i stor grad i lesermarkedet. Samtidig ser vi at endringer i særlig annonsemarkedet stiller mediene overfor store utfordringer på inntektssiden. Disse kan ikke først og fremst løses over statsbudsjettet. Men det er viktig at politikerne bidrar positivt til at vi kan makte de omstillingene som er nødvendige, sier Jensen - og legger til:
– Jeg er glad for at vi denne gangen slipper å kjempe mot forslag om kutt i mediestøtten, og at vi nå får en justering for lønns- og prisvekst, og at det i tillegg bevilges friske penger til omstilling.
Administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening, Randi S. Øgrey, roser også regjeringen.
– Endelig får vi et skikkelig løft i pressestøtten, i tillegg blir den pris- og lønnsjustert for første gang. Dette er en god dag, sier Øygrey.
– Nå håper vi at kulturministeren gjør dette til et permanent løft, legger hun til.
Ønsker permanent økning
– Det er gledelig at man har tatt hensyn til lønns- og prisveksten, sier Bjørn K. Bore, sjefredaktør og administrerende direktør i Vårt Land til Journalisten.
Han peker også på at det er bra at den varslede overgangsordningen ser ut til å komme på plass.
– Denne burde ha vært permanent, men en overgangsordning er bedre enn ingen ordning, sier Bore.
Vårt Land mottok i 2018 nesten 37 millioner i pressestøtte.
– Vi fortsetter arbeidet med å gjøre oss mindre avhengig av denne støtten, sier Bore.
Også Åslaug Sem-Jacobsen, mediepolitisk talsperson i Senterpartiet, mener «ekstrastøtten» til lokalavisene burde vært permanent.
– Det er gledelig at mediestøtten omsider økes, den har stått på stedet hvil gjennom mange krevende år for journalistikken i Norge. Men vi ville neppe innrettet støtten til lokalavisene på denne måten, ved at ekstra midler kun kommer til i en overgangsperiode, sier Sem-Jacobsen til Journalisten, og legger til:
– En omfordeling kan rett og slett ende med å skape nye «hvite flekker», med den situasjonen en del av de større mediene står i.
Ny støtteordning
Regjeringen foreslår også å øke overføringen til Medietilsynet, som har ansvaret for å forberede ny mediestøtteordning, med én million. Dette skal blant annet finansiere opprettelsen av det nye Mediestøtterådet.
I mediestøttemeldingen, som ble lagt fram i 29. mars, kom det fram at regjeringen ønsker at de de ulike støtteordningene skal samles innunder én ordning. Dette skal gjelde fra 2020, kommer det fram i dagens forslag til statsbudsjett.
Regjeringen sa videre den gang at den vil justere den direkte mediestøtten for årene 2020 til 2022 årlig i takt med pris- og lønnsveksten. Og bruke deler av innsparingen man oppnår ved den nye finansieringsordningen for NRK til å lette omstillingene i mediestøtteordningene i en overgangsperiode.
– Minst mulig insentiv til uheldige tilpasninger
I budsjettforslaget står det at regjeringen vil ha en mediestøtte som er «forutsigbar, ubyråkratisk og med størst mulig avstand til politiske myndigheter».
Dagens mål for mediestøtten skal videreføres, med noen nye målpunkter:
- Legge til rette for lokale medier i hele landet og unngå geografiske «hvite flekker» (bevare et finmasket nett av lokale nyhetsmedier) ved å sørge for omfordeling til små, lokale aviser
- Legge til rette for samfunnsviktig og undersøkende journalistikk og redusere tematiske «hvite flekker
- Bidra til innovasjon og utvikling i mediebransjen
- I minst mulig grad gi insentiv til uheldige tilpasninger
