Trine Skei Grande stiller opp på én-til-én-intervjuer, mens cirka 30 personer observerer og står i kø for sitt intervju, inne på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Foto: Eskil Wie Furunes
Trine Skei Grande stiller opp på én-til-én-intervjuer, mens cirka 30 personer observerer og står i kø for sitt intervju, inne på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Foto: Eskil Wie Furunes

– Det er de aller minste som sliter mest

Trine Skei Grande la fram kulturbudsjettet.

Publisert   Sist oppdatert

– De siste to årene har mediestøtten økt mer enn noen gang i historien, sa en ubeskjeden kulturminister Trine Skei Grande (V) fra podiet da hun presenterte kulturdelen av statsbudsjettet 2020 på Nasjonalbiblioteket i Oslo mandag ettermiddag.

Hun viste blant annet til ny kommersiell allmennkringkaster-avtale med TV 2 og momsfritak for digitale medier.

Skei Grande har fått skryt, også fra opposisjonen, for at potten til pressestøtte økes i det foreslåtte budsjettet. Totalt tilkommer 50 nye millioner til mediestøttepotten.

Dette inkluderer 30 millioner i produksjonstilskuddet for nyhets- og aktualitetsmedier som flere i dag har oppfattet at er øremerket til å bedre vilkårene for små lokalaviser i en overgangsperiode.

Generalsekretæren i Landslaget for lokalaviser har blant annet kalt det et «solid løft».

Ikke øremerket

Men kulturministeren presiserer at midlene ikke er øremerket, når hun svarer på Journalistens spørsmål etter presentasjonen.

– Det går inn som del av mediestøtten, men vi har sagt at mediestøtten skal ha fokus mot lokalaviser, sa Skei Grande, og videre:

– Vi følger opp det vi sa i stortingsmeldinga, og ønsker å gi mer til de lokale avisene. Da kan man gjøre det på to måter: Man kan ta alt fra de som i dag får mye og gi til de som får mindre, eller man kan gjøres som nå: Vi øker, sier Skei Grande.

– Men det er en midlertidig økning?

– Ja, det er en overgangsordning. Men vi ønsker å øke til vi har på plass et mediestøtteråd som kan finne gode mekanismer for dette framover. Vi har ikke alle svarene klare for framtiden, men nå kan vi iallfall begynne å bygge opp støtten til de små lokale.

– Mest bekymret for de aller minste

– Hva med lokalavisene i sjiktet over de små, som blant annet NJ-leder Hege Irén Frantzen har uttrykt bekymring for?

– Jeg ser ikke helt den utfordringen. Vi skal lage et nytt mediestøtteråd, og nå har vi fokus på de som har de største utfordringene i dag. Det er mye positivt som skjer, spesielt hos de store. Mange ansetter flere journalister, og har snudd trenden ved å hente inn større inntekter digitalt enn de mister på papir. Det har skjedd et ordentlig skifte, selv om det er mye jobb igjen, sier Skei Grande.

Hun viser til Medietilsynets siste rapport om økonomien i norske avishus.

– Den rapporten sier også at det er de aller minste som sliter mest. Det er dem jeg er mest bekymret for.

– Laget støttesystem i en papirverden

Journalisten har også omtalt at statsbudsjettet inneholder noen formuleringer om at departementet vil igangsette en gjennomgang for å unngå «uheldige tilpasninger» hva gjelder mediestøtte:

– Dagens støttesystem har enkelte uheldige sider, og ideelt sett bør det primært være kostnadsforhold og hensyn til leserne som påvirker for eksempel hvor mange utgaver et medium gir ut hver uke, står det i budsjettet.

Selv sier kulturministeren:

– Vi har laget et støttesystem i en full papirverden. Veldig mange av kriteriene derfra er ikke relevante i dag. Abonnementer, tilgang, geografi og distribusjon, alt dette har endret seg enormt. Da må vi kanskje se på systemet om vi er målrettet nok for å nå dem vi virkelig trenger å nå.

Hun oppsummerer:

– Vi ønsker ikke bare tilpasninger hos enkeltaviser inn mot støtteordninger, men at avisene tilpasser seg mest mulig dem som de skal selge til.

– Er det noen konkrete «uheldige tilpasninger» som er bakgrunn for initiativet?

– Det kommer jeg ikke til å mene noe om.

– Kan du mene noe om hva som ville vært en uheldig tilpasning?

– Nei, jeg har ingen sånne eksempler. For meg er det viktig at målsetningen for regelverket blir holdt. En av grunnene til at vi har vært skeptiske til fritak fra arbeidsgiveravgift er at det først og fremst ville blitt brukt på de store avisene i Oslo sentrum, som kanskje er de som trenger det minst.