Sier nei til midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift.
Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
I dag la kulturminister Trine Skei Grande fram mediestøttemeldingen på landsmøtet for Landslaget for lokalaviser (LLA) i Drammen.
Meldingen har navnet «Mangfald og armlengds avstand — Mediepolitikk for ei ny tid», og foreslår å samle all mediestøtte i én ordning.
Det foreslås også å opprette et uavhengig råd som skal håndtere mediestøtten.
– Ved å samle mediestøtten i én ordning, legger vi til rette for mer forutsigbare økonomiske rammer samtidig som vi styrker prinsippet om armlengdes avstand, sier kulturministeren, og videre:
– Politiske avgjørelser om mediestøtte bør være tuftet på overordnede hensyn som ligger fast over flere år. Dette vil fremme balansen mellom nasjonale og lokale medier, mellom kommersielle og offentlig finansierte medier, og mellom etablerte og nye medier. For å ivareta og styrke prinsippet om armlengdes avstand vil vi opprette et uavhengig råd, Mediestøtterådet, som skal ha ansvar for den direkte mediestøtten.
Mediestøtteutvalget foreslo blant annet å kutte ut arbeidsgiveravgiften i en periode for å lette på medienes trange økonomi. Det er ikke blant tiltakene som regjeringen vil gå inn for, men den sier at dette kan vurderes hvis situasjonen for norske medier forverres.
Regjeringen ønsker at NRK nå skal finansieres over statsbudsjettet.
– Overordnet vil jeg si at dette er en peker fram mot en god kringkastings- og mediepolitikk, sier kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen om meldingen som helhet.
– Jeg har vært skeptisk til NRK i statsbudsjettet, men samtidig gjør regjeringen nå et par grep som gjør utfordringen mindre. De skal vedta våre inntekter for fire år av gangen, ikke bare sende et styringssignal. Så skal vår finansieringsform lovreguleres. Det skaper mer forutsigbarhet enn dagens ordning, sier Eriksen til Journalisten.
Land som sliter med populisme, har ett felles kjennetegn: De mangler lokalaviser, sier kulturministeren.
Og nettopp lokalavisene har grunn til å juble over en ny innretning på pressestøtten: Grande varsler nemlig en solid dreining av pressestøtten i retning små og lokale medier.
– I dag har vi mange steder som lever i halvskygge og store geografiske områder som ikke blir dekket journalistisk. Det vil bli en omfordeling til små, lokale aviser for å dekke hvite flekker på mediekartet, sier Grande.
Dreiningen vil på sikt innebære en reduksjon til de avisene som i dag får mest pressestøtte – som riksdekkende aviser som Dagsavisen, Klassekampen og Vårt Land.
– Men dette vil skje gradvis. Derfor økes den totale pressestøtten i en periode, sier Grande til NTB.
I år har mediene fått 586 millioner kroner over statsbudsjettet.
Her er noen av grepene som varsles i den nye mediestøttemeldingen:
– Vi må ha slutt på kampen for å redde en enkeltavis eller to i Stortinget, sier Grande.
– Mediestøtterådet skal fordele midlene basert på signaler fra Stortinget, sier kulturministeren.
Hun forteller videre at rådet skal ha mandat til å utvikle ordningen, men også ha mulighet for å legge ned ordninger som ikke fungerer.
– Vi øker mediestøtten i perioden for å gjøre det enklere, sier Grande, uten å komme med noen helt konkrete tall.
Hun peker også på at man ønsker en ordninger som framhever kvalitet.
– Vi vil ha nye objektive mål for å nå målet om kvalitetsjournalistikk. Og støtteordningene skal ikke være slik at man kan rigge hele forretningsmodellene sine slik at de tilpasses støtteordningene.
Og hva som nå skjer videre?
– Det fine med en flertallsregjering er at jeg vet at dette går igjennom.
