Vårt Land-redaktør Bjørn Kristoffer Bore mener mediemeldingen er lite konkret.

 Foto: Vårt Land
Vårt Land-redaktør Bjørn Kristoffer Bore mener mediemeldingen er lite konkret. Foto: Vårt Land

Vårt Land avventende til omfordeling av mediestøtte

– Svært lite konkret.

Publisert Sist oppdatert

I regjeringens nye mediestøtte-melding foreslås det en omfordeling som gir mindre til landsdekkende aviser. Vårt Land stiller seg avventende til forslaget.

Kulturminister Trine Skei Grande (V) varsler en solid dreining av mediestøtten i retning små og lokale medier.

Dreiningen vil på sikt innebære en reduksjon til de avisene som i dag får mest støtte – som riksdekkende aviser som Dagsavisen, Klassekampen og Vårt Land.

Sistnevnte fikk ifølge prognoser i overkant av 32 millioner kroner i støtte i fjor, mens Klassekampen fikk mest.

Vårt Land-redaktør Bjørn Kristoffer Bore mener mediemeldingen er lite konkret.

– Vi ønsker selvsagt ikke noe kutt, men det er kommet fram svært lite konkret om hvordan det skal omfordeles, så vi avventer å kommentere dette ytterligere før vi ser de konkrete forslagene, sier Bore til NTB.

Samtidig understreker han at det er positivt at regjeringen vil beholde en mediestøtte.

– Vi er glad for at det er en bred politisk enighet om pressestøtten, som er viktig for å opprettholde det journalistiske mangfoldet, og der har riksdekkende aviser en viktig rolle, sier han.

Alle kan få

Klassekampen-redaktør Mari Skurdal mener at den nye mediestøtten kan gis til lokalavisene uten at det går ut over riksavisene.

– Jeg syns det er fint at de vil styrke lokalavisene. Men det er leit at de vil gjøre det på bekostning av mediemangfoldet generelt ved å ta fra de riksdekkende meningsbærende avisene, sier ansvarlig redaktør Mari Skurdal i Klassekampen.

Klassekampen var den avisen som fikk mest statlig støtte i fjor – knappe 43 millioner kroner.

Skurdal er spesielt bekymret for distribusjon og trykkekostnader når noen prioriteres fremfor andre.

– Det er kjempefint at kulturministeren vil glede de lokale avisene rundt om i landet, men hvis hun om en uke skal endre postloven slik at de ikke kommer ut, er ikke støtten verdt noe. Trygge rammer innebærer også at staten skal kunne bistå i distribusjonen.

Gradvis innføring

Ifølge kulturministeren vil dreiningen i mediestøtten skje gradvis slik at den totale støtten økes i en periode. I år har mediene fått 586 millioner kroner over statsbudsjettet.

– Det er en forestilling om at det er en slags kneik de norske mediene skal komme over, men det er ingenting som tilsier at de strukturelle utfordringene vil endre seg, sier hun.

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) støtter økt støtte til de minste lokalavisene, men sier til NTB at de savner et tiltak for de større lokalavisene og regionavisene.

Powered by Labrador CMS