Fritt Ord-leder Knut Olav Åmås ledet også Mediemangfoldsutvalget, som leverte anbefalinger om framtidens mediestøtte i 2017. Foto: NTB scanpix
Larsen, Håkon Mosvold
Åmås: – Aller best nytt for lokalavisene
– Den nye finansieringen gjør det enklere å kutte i NRK, sier Fritt Ord-lederen. Kringkastingssjefen er ikke bekymret.
Kulturminister Trine Skei Grande har omsider lagt fram regjeringens mediemelding.
– En forsiktig mediemelding, uten store overraskelser, er den umiddelbare reaksjonen fra Fritt Ord-leder Knut Olav Åmås, som også ledet Mediemangfoldsutvalget.
– Enklere å kutte
Fra før det kjent at lisensordningen for NRK blir skrotet.
NRK skal finansieres over skatteseddelen. Den nye skatten er basert på person, og innebærer en NRK-skatt på maksimalt 1700 kroner, skriver NRK selv.
I meldingen går det også fram at all mediestøtte skal samles i én ordning, som skal håndteres av et nytt mediestøtteråd.
Det var ikke anbefalingen fra utvalget Åmås ledet for to år siden.
– Mitt utvalg var skeptisk til å samle all mediestøtten i én ordning, vi så ingen positive virkninger av det. Men den positive biten av det er at både NRK-finansieringen og den andre mediestøtten får et fireårsperspektiv, sier Åmås til Journalisten, og legger til:
– På en måte blir «den lange armen» litt kortere ved å samle alt i én pott, og ved at NRK får statsbudsjettfinansiering. Samtidig blir det mer armlengdes avstand og større forutsigbarhet og uavhengighet av å innføre et fireårsperspektiv.
– Hvorfor var dere skeptiske?
– Vi holdt på i halvannet år, og fant ingen sterk positiv begrunnelse for det. Det vil gjøre det enklere for politikerne å bestemme det totale støttevolumet til mediene, det vil også gjøre det enklere å kutte i NRK. Riktignok skal armen bare komme inn hvert fjerde år, men det blir også enklere enn før å justere støtten opp eller ned.
Undersøkende journalistikk som mål
Åmås oppsummerer med at meldingen ikke foreslår å kaste om på store summer umiddelbart.
– Det er ikke så mange store og overraskende grep her, men den er solid og ansvarlig.
– Men meldingen har blitt solgt inn som å bringe «store endringer»?
– Tja. Endringer i NRKs finansiering har jo ligget i lufta i mange år, så det er jo ingen revolusjon. Det blir heller ingen rask, stor omfordeling av støtte. Men det er veldig bra at det på noen års sikt kommer en omfordeling fra de største mottakerne til et hundretalls lokalaviser. Så er jeg også veldig glad for at samfunnsviktig og undersøkende journalistikk kommer inn som et nytt overordnet mål for all mediestøtte, sier Åmås.
– Best nytt for lokalavisene
I meldingen lyder det, uten at konkrete tall nevnes: «Regjeringen vil unngå «hvite flekker» geografisk ved å sørge for omfordeling til små, lokale aviser. Regjeringen vil starte omleggingen fra 2020 i dialog med bransjen. Fra 2021 vil Mediestøtterådet videreføre denne fordelingen».
Mediemangfoldsutvalget anbefalte i 2017 tiltak for omfordeling av midler til fordel for lokale medier.
– Hvem er denne meldingen best nytt for?
– Lokalavisene. Det er selvfølgelig en grunn til at presentasjonen skjer her, sier Åmås i hotellobbyen før kulturministeren ankommer landsmøtet til Landslaget for Lokalaviser i Drammen.
Lokalsatsing for demokratiet
Kulturministeren selv begrunner omfordelingen til lokalavisene med en bekymring for demokratiet:
– Vi er alvorlig bekymret over medieskyggene som finnes i det norske samfunnet, og mener at vi bør bruke støtteordninger for å motvirke dem. Jeg er også bekymret for lokalavis-infrastrukturen, som er så viktig for tilliten i demokratiene våre, sier Skei Grande, og videre:
– Jeg har sett land der manglende kritisk journalistikk på lokalt nivå virkelig er med på å underbygge populistiske strømninger og manglende tillit til samfunnet. Derfor er dette det jeg mener bør være prioriteten nå, for å få det norske demokratiet til å funke, sier Skei Grande til Journalisten etter framleggingen i Drammen.
Kringkastingssjefen ikke bekymret
– Blir det lettere for politikere å innføre kutt når NRK legges inn i statsbudsjettet?
– Nei. Vi har brukt mye energi på å finne en struktur rundt finansieringen som gjør at det ikke skal bli lettere å kutte, sier Skei Grande.
Den strukturen har kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen merket seg. Han virker heller ikke å være bekymret for at det skal bli lettere å kutte i NRK i framtiden:
– Aller mest bekymret ville jeg vært hvis vi skulle fortsette med dagens ordning. Jeg har vært skeptisk til NRK i statsbudsjettet, men samtidig gjør regjeringen nå et par grep som gjør utfordringen mindre. De skal vedta våre inntekter for fire år av gangen, ikke bare sende et styringssignal. Så skal vår finansieringsform lovreguleres. Det skaper mer forutsigbarhet enn dagens ordning, sier Eriksen.