Årets avistegning deles ikke ut årlig. Det kunne vært gjort, mener juryleder Hanne Skartveit

Om få timer deles prisen for Årets Avistegning ut under konferansen Medieleder i Trondheim. Da er det to år siden sist prisen ble delt ut. Altså en pris det ikke er dekning for i tittelen.

Bak prisen står Norsk Redaktørforening (NR) Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Norsk Journalistlag (NJ). 

Ifølge vedtektene ble prisen, som er på 30.000 kroner, etablert for å understreke og markere tegningen som et eget journalistisk uttrykksmiddel. Den skal bidra til å befeste ytringsformens posisjon.

Hanne Skartveit har i to perioder sittet i juryen til Årets avistegning. For årets pris har hun vært juryleder. Hun forteller at juryen hadde et godt grunnlag å jobbe med i år, selv om det nok var noen færre nominerte enn for to år siden. I år er det ifølge Mediebedriftenes Landsforening sendt inn rundt 50 bidrag til konkurransen. Skartveit gir uttrykk for at det ikke nødvendigvis er heldig at prisen deles ut annethvert år.

– Når det er annethvert år blir det siste året mest aktuelt. Og det som var stort året før drukner litt i dette. Det er synd, sier hun og legger til at det må være stiftelsesorganisasjonene som avgjør om hvorvidt prisen skal deles ut på årlig basis. Hun mener det er nok av godt arbeid til å få dette til.

– Det er klart mange flinke avistegnere i Norge. Det å ha pris hvert år ville ytterligere løftet dem.

Skartveit har sittet i juryen sammen med Terje Eidsvåg i Adresseavisen (NJ), Bjørgulv Braanen i Klassekampen og frilans avistegner Ørjan Jensen. 

La oss ta en diskusjon

NJs leder Hege Iren Frantzen sier til Journalisten at hun er opptatt av å prise journalistikk. Enten det er tekst, fotografi, levende bilder eller avistegningen. Hvorfor Årets avistegning prises annethvert år, er hun ikke sikker på, men forklarer at det kan være ulike årsaker til dette.

– Uansett er jeg tilhenger av å vise fram det gode arbeidet som gjøres i pressen. Å prise godt arbeid løfter standen og forhåpentligvis vil det motivere andre til å gjøre enda bedre arbeid.

Administrerende direktør Randi Øgrey i MBL sier til Journalisten at hyppigheten av prisutdelingen ikke har vært diskutert. Hun legger til at avistegningen er en viktig kommunikasjonsarena. Øgrey inviterer de andre presseorganisasjonene til å ta en diskusjon om nettopp dette. 

– Det er fornuftig at vi med jevne mellomrom går gjennom statutter for å vurdere disse og ta stilling til om de bør fornyes. Det kan vi godt gjøre med Årets Avistegning. 

Generalsekretær Arne Jensen i NR sier til Journalisten at han er åpen for en diskusjon. Han sier at det går an å resonnere seg frem til at siste års arbeider lettest får mest oppmerksomhet.

– Dette er en diskusjon som jeg tviler på blir avvist. Den er nok fornuftig å ta. 

Burde være årlig

VG-tegner Roar Hagen ble tildelt prisen for to år siden. Da hadde tegningen rukket å bli nesten to år gammel. Han mener den burde deles ut årlig og viser til at alle andre mediepriser deles ut årlig.

– Det kan være glimrende tegninger som er halvannet år gamle som faller mellom to nye arbeider.

– Avistegning er for tiden utsatt av både ytringsfrihetsårsaker og budsjettkutt. Det å dele ut hvert år ville gjort den mer relevant. 

Han anslår at det i dag er mellom 15 og 20 avistegnere, og mange av disse er eldre. En årlig markering tror han kan bidra til nyrekruttering. 

– Det vil være til hjelp for å holde jobben varm. Dette er en tradisjon som uløselig er knyttet til pressens historie, identitet og ytringsfriheten i sin kjerne.