I elleve + åtte timer har Søren Pagter fra fotojournalistutdanningen i Århus sett på norske fotografers bilder fra årets som har gått. Det kan man bli sliten av. Foto: Camilla Alexandra Lie
– Det må berøre meg følelsesmessig
Hva gjør et bilde til Årets bilde? Journalisten ble med da årets jury diskuterte seg gjennom de nesten 3.000 innsendte bildene i konkurransen.
Denne artikkelen er over seks år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Åtte konsentrerte juryøyne stirrer på lerretet. Det er søndag ettermiddag, og dag to av juryeringen av Årets bilde. Lørdag formiddag klokka 10 møttes Søren Pagter, som til daglig er leder for fotojournalistutdanningen ved Danmarks Medie- og Journalisthøjskole i Århus, frilansfotograf Linda Bournane Engelberth, Adressa-fotograf Kim Nygård og fotosjef i Morgenbladet, Christina Ulriksen, for en helg med juryering av fjorårets beste pressefotografier.
Det er kåret en vinner i alle kategoriene, bortsett fra de aller gjeveste; Årets bilde, Årets fotojournalist og Årets nykommer.
Juryen har akkurat begynt på den mest spennende delen av arbeidet idet Journalisten lister seg inn i klasserommet på Oslos nye storbyuniversitet, som er lånt for anledninga. Utenfor de lukkede gardinene suser trikken oppover Pilestredet.
Det er dyp konsentrasjon når Søren Pagter, Linda Bournane Engelberth, Kim Nygård og Christina Ulriksen skal velge det beste bilde fra 2017. I bakgrunn sitter representanter fra PK og bok-gruppa. Foto: Camilla Alexandra Lie
Prosjektoren summer fram det ene gode bildet etter det andre, mens juryen diskuterer det de ser:
– Det er mer dynamikk og «power» i den andre serien.
– Men det er ikke den samme nærheten som i denne.
– Jeg får følelsen av at den ene serien er dokumentert over lengre tid, mens den andre bare er tatt på tre dager.
Det står mellom to nykommere. Spørsmålet er om gode fotografiske kvaliteter og en sterk historie kan veie opp for en redigeringsjobb som ikke er fullt så god. Kunne det blitt bedre om bildeutvalget ikke hadde vært så ensformig?
– Nå var det god flyt i diskusjonen, skyter en av referentene inn.
De noterer flittig alt som blir sagt, for å kunne lage gode begrunnelser til de ulike prisene, som blant annet kommer i Årets bilde-boka.
Ikke bra nok
– Sola skinner, det er vindstille, og her sitter vi, sies det i en av pausene fra det mørke rommet.
Juryen, samt representanter fra Pressefotografens klubb, som tilrettelegger konkurransen, har holdt på i snart to lange dager. Gjennomgangen av de innsendte fotografiene startet i de små morgentimer lørdag, og enda tidligere søndag. Frisk vinterluft blir tvunget inn i pausene. Kaffe fylles opp i koppene.
Juryen vil ha en ny gjennomgang av kategorien Nyheter innenriks. Ett sekund er viet til hvert bilde. En tappende fot er alt som høres. Stortingsvalget dominerer en stor del av de innsendte bildene i denne kategorien.
– «Veldig lokalavis», sies det om et bilde.
– Det er ikke noe kvalitet over pressefotografiet. Alle kunne nesten vært tatt med iPhone, og det er ingen bra fotografiske kvaliteter.
– Jeg må leve med de bildene som er der.
– Det er kanskje det dette går mot, at alle kan ta nyhetsbilder.
I underkant av 3.000 bilder og 70 videoer har blitt sendt inn med et håp om å få pris i en av de 20 kategoriene. Videojuryen, med VGTVs Kristoffer Kumar, TV 2s Daniel Sannum Lauten og Mette Nyseter fra Høgskolen i Innlandet, sitter i en annen etasje og vurderer videobidragene.
Hva er det som vektlegges under utvelgelsen?
Jurymedlem Christina Ulriksen følger nøye med på storskjermen. Foto: Camilla Alexandra Lie
– Det må berøre meg følelsesmessig. Først når jeg har blitt dratt inn i bildet begynner jeg å vurdere historien og det journalistiske, forteller juryleder for fotojuryen Søren Pagter til Journalisten.
– Juryen i år er supergod, og vi diskuterer godt. Ofte går det ut på forskjellige visuelle preferanser. Når vi skal velge det beste bildet ut fra topp fem-seks er det egen smak og interesse for temaet som skiller oss.
Pagter mener det er stor variasjon i nivået på de innsendte arbeidene. I noen kategorier, som Nyhet innenriks, er bunnivået altfor lavt.
– De dagligdagse situasjonene blir nedprioritert av både fotografer og medier. For å få fram de gode historiene må man legge inn mer tid i arbeidet. Det ser vi i de kategoriene hvor nivået er veldig høyt. Og det blir brukt altfor mye vidvinkel. Det kan du gjerne skrive, poengterer Pagter.
Annonse
Valgets kvaler
Så er det tid for den gjeveste av de alle. Én etter én blir potensielle kandidater til Årets Bilde plukket ut fra de andre kategoriene. Reaksjonene kommer umiddelbart.
– Oi.
– Shit, ass.
Det blir stille i rommet. 20 bilder lyser opp de konsentrerte ansiktene.
– Jeg synes ikke det er en åpenlys vinner her.
– Dette blir vanskelig, altså.
– Du sa det skulle bli lett, kommer det fra sekretariatet.
– Ja, jeg gjorde det.
F.v. Søren Pagter, Christina Ulriksen, Kim Nygård og Linda Bournane Engelberth (med ryggen til) diskuterer etter at Årets Bilde er kåret. Foto: Camilla Alexandra Lie
Ett etter ett forsvinner bildene bort fra vinnerløpet, ettersom diskusjonen går sin gang. Er dette bildet tatt i 2017? Er det et godt enkeltbilde? Er det et bra bilde eller bare en bra nyhet? Er det et Årets bilde?
Klokka er 15:35. To sterke bilder står igjen. Sekretariatet setter en deadline. Klokka 15:55 må det avgjøres. Juryen er splittet. De drøfter om de skal vektlegge og premiere et godt bilde eller en god historie. Om de skal gå den tradisjonelle veien eller ikke. World Press Photo blir nevnt.
– Jeg kommer til å huske dét bildet mye bedre i ettertid i forhold til det andre.
– Vi har valget mellom å fortelle noe positivt og livsbekreftende, eller å bare peke på problemene.
– Jeg tror vi kommer til å få mye tyn hvis vi velger det ene bildet.
Klokka er 15:54. Ett minutt igjen. Litt om og men. Det blir en endelig avstemning. Hele rommet trekker et lettelsens sukk idet avgjørelsen blir tatt og lyset slått på.
