Det er 31 år siden Tone Angell Jensen gikk gjennom døren til Nordlys-redaksjonen og startet en karriere som journalist.
Siden har hun hatt mange ulike jobber, men de siste årene har hun vært tilbake i Nordlys og fungert som kommentator.
Nå er hun klar til å gå av med pensjon etter en lang og spennende karriere. Men hun skal ikke gi seg helt ennå.
– Jeg har blitt enig med redaktør at jeg skal fortsette å skrive kommentarer i Nordlys to ganger i måneden. Så jeg skal ikke kutte av strengen helt ennå, sier Jensen når Journalisten intervjuer henne på hennes siste arbeidsdag i avisa.
Eneste kvinnelige redaktør
Jensen har tidligere vært både politisk redaktør og nyhetsredaktør i Nordlys, sjefredaktør i Fremover og Avisa Nordland og distriktsredaktør i NRK Troms. Hun har også vært jurymedlem i Skup, klubbleder i Nordlys og medlem av Pressens Faglige Utvalg (PFU).
Første gangen hun deltok i redaktørmøte i regi av Nordnorsk Redaktørforening var i 1995. Da var hun den eneste kvinnelige redaktøren til stede blant rundt 30 andre deltagere.
– Jeg syns mediebransjen var sent ute med likestilling av kjønn. Jeg var Nordlys’ første kvinnelige redaktør. Mange kvinner hadde jobbet som om de skulle vært redaktører, men det var ikke vanlig å få selve stillingstittelen, forteller Jensen.
I dag mener hun mediebransjen har tatt et stort steg mot kjønnslikestilling. Neste steg, mener hun, er å øke mangfold ytterligere ved å inkludere andre grupper i journalistikken.
– Må reflektere folket
– Vi er folk av ulike slag. Bransjen må reflektere det folket som vi lager nyheter for, slik at vi kan formidle saker som engasjerer leserne. Men det har absolutt kommet forbedringer, særlig når det gjelder kjønnsfordeling, sier hun og tilføyer:
– Jeg opplever at de fleste redaktører og journalister ønsker en spredning i både bakgrunn, alder, kjønn og faglige interesser.
Etter flere års erfaring som redaktør valgte Jensen å avslutte journalistkarrieren der hun startet den: i Nordlys. Da sa hun fra seg stillingen som sjefredaktør i Fremover og ble kommentator i Nordlys.
– Det artigste jeg gjør er å skrive: bruke språket, velge ut ord, formulere setninger og tenke ut ulike vinklinger. Dette er kjernen i journalistikken. Jeg brenner for å få tak i de gode sakene, løse dem og formidle dem, sier hun.
Fra flyvertinne til journalist
Før Jensen ble journalist studerte hun samfunnsvitenskap ved Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Bodø. Ved siden av studiet jobbet hun som flyvertinne for Widerøe i fem år.
Deltidsjobben hadde hun også mens hun studerte journalistikk. Hun hadde vakter tidlig på morgenen og sent på kvelden for å rekke dagsundervisningen på universitetet.
Da hun ble journalist, forstod Jensen at dette var drømmejobben for henne. Men at det også kan være et vanskelig yrke. Hun forteller at karrieren hennes har vært givende, men også utfordrende.
– Det vanskeligste jeg har opplevd som journalist er å snakke med folk som er veldig berørt. Etter 22. juli dekket jeg minnestunder og begravelser. Det gjør noe med deg og kan være en voldsom opplevelse, forteller Jensen.
En annen utfordring kom med den raske teknologiutviklingen rundt 2010, som førte til en drastisk overgang fra papiravis til nettavis.
– Det var en solid utfordring for bransjen og kostet dessverre en del usikkerhet, sluttpakker og oppsigelser. Men vi har klart å konsolidere oss, og siden har det gått veldig bra, mener Jensen.
Nå er hun optimistisk når det gjelder medienes fremtid.
– Vi har vist oss å være omstillingsdyktige, og mediene fortsetter å levere kvalitet. Så lenge vi er etterrettelige for de prinsippene og de oppgavene vi skal løse, så har mediene en god fremtid fremfor seg.
Må tåle kritikk
– Har du noen tips til unge journalister?
– Journalister har en spesiell oppgave som skal løses med klokskap og dyktighet. Vi er en privilegert yrkesgruppe som får lov til å breie oss for et bredt publikum. Da må vi tåle at folk kritiserer oss, og stålsette oss hvis vi syns kritikken er for hard. For ytringsfrihetens grense er som kjent ganske vid, svarer Jensen.
Hun mener journalister ikke kommer unna motbør. Noen ganger er kritikken konstruktiv, men journalister kan også oppleve seriøse trusler fra misfornøyde lesere.
– Det er bekymringsfullt at det har blitt så tøft. Kommentarfeltene er nådeløse og manges vedkommende er stygge. Slik var det ikke da jeg ble journalist. Ytringer fikk vi kun gjennom brev, telefon eller leserbrev i avisa, sier hun.
Et annet tips til den neste generasjonen med journalister er å sette seg godt inn i de presseetiske reglene fra Vær varsom-plakaten.
– Det vil spare deg for mange ubehageligheter, sier hun.
Jensen hadde siste arbeidsdag forrige uke. Tiden fremover skal hun bruke på hagearbeid i hjemmet sitt på Tromsøya. Her har hun et lite drivhus med tomater, agurker og mais.
– Ellers har jeg både barn og barnebarn i nærheten så det er nok å bruke tiden på, sier Jensen.
