Avisas nye journalister skal også lære opp videregående-elever

Fædrelandsvennen starter høsten 2023 en stor satsing mot alle elever på videregående skoler i Kristiansand. Målet er å øke engasjementet for det som skjer i lokalsamfunnet og oppfordre elevene til å ytre seg i samfunnsdebatten, forteller avisen.

– Vi skal styrke ytringsmotet blant de unge og få dem med på banen, sier debattredaktør i Fædrelandsvennen, Mari Horve Reite, til Journalisten.

Sammen med Siri Andresen, merkevareansvarlig i Fædrelandsvennen, har hun ansvaret for prosjektet som skal omfatte rundt 4000 elever i fylket.

– Vi ser at debattspaltene i stor grad preges av godt voksne folk, ofte menn. Vi ønsker at debattseksjonen skal speile alle som bor her. Da må de unge med, sier Reite.

Får gratis nettavis

Fædrelandsvennen har utlyst fem stillinger knyttet til prosjektet – en teamleder og fire journalister. 

Disse skal bruke halvparten av arbeidstiden på skolebesøk for å snakke om ytringsmot og om journalistikk i sin alminnelighet. De skal lære bort blant annet kildekritikk, faktasjekk, og Vær varsom-plakaten. 

Resten av tiden skal journalistene bruke på å lage redaksjonelle saker og innhold til sosiale medier som treffer de unge. 

Alle elevene skal få gratis abonnement på Fædrelandsvennen, få muligheten til å besøke redaksjonslokalet, treffe journalister og få et innblikk i hvordan det jobbes i redaksjoner.

– Medborgerskap er en viktig del av den nye læreplanen for skoler, og da burde elevene lese lokaljournalistikk og ta stilling til lokale og nasjonale saker, sier hun.

Avisen er i kontakt med flere lokale aktører som de ønsker å få med på prosjektet. I tillegg skal de søke støtte for gjennomføring. 

– For Fædrelandsvennens del er dette et non profit-prosjekt, sier Reite. 

Fullførte pilotprosjekt

Fædrelandsvennen har de siste måneder hatt et pilotprosjekt med seks klasser fra Tangen videregående skole, i samarbeid med ledelse og lærere på skolen.

Både elevene og avisen kan lære av hverandre, mener Reite. Hun sier Fædrelandsvennen ønsker å kommunisere og nå ut til unge, og da er unge journalister ofte bedre til å gjøre den jobben. 

Samtidig er det viktig at de unge har et bevisst forhold til forskjellen på saker laget av redaksjonelle mediehus og informasjon de får via sosiale medier.

– Dette er TikTok-generasjonen som vi prøver å nå. Unge kan nå denne aldersgruppen på en helt annen måte enn oss som er litt eldre, og de er veldig kompetente på sosiale medier, sier Reite.

Gjennom pilotprosjektet har elevene blant annet blitt utfordret til å skrive debattinnlegg om temaer de brenner for. Underveis har de fått hjelp fra ansatte i Fædrelandsvennen. Foreløpig har det kommet inn 16 innlegg fra elevene, og det vil komme flere, sier debattredaktøren. Disse vil bli publisert i avisen.

– Det er rørende å se hvor gode disse innleggene er, og tematikkene de unge har valgt gir ny innsikt, sier Reite.

En 17 år gammel gutt skrev et innlegg om hvordan det er å ha foreldre som er utenlandske og hvordan det har vært for ham personlig å hjelpe dem med integreringen i Norge. Innlegget er lest over 30.000 ganger, ifølge Reite. 

Å bruke stemmeretten

Diskusjonene mellom elevene og Fædrelandsvennen-journalistene har ført til mange givende innblikk, mener Reite. Noen temaer som blir tatt opp av elevene som de mener er viktige for dem, har inspirert Fædrelandsvennen-redaksjonen til å lage saker. Avisen har merket at disse temaene også har engasjert utenfor den unge målgruppen.

– Et tema som de unge har mange meninger om, er for eksempel fraværsgrensen. Da skrev vi sak om det, og den ble kjempegodt lest, sier Reite. 

Andreårselevene fra Tangen videregående skole skal stemme for første gang ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i høst. Da elevene ble spurt av Fædrelandsvennen om de kom til å stemme, var det mange som svarte nei. Flere mente de ikke kunne nok om lokalpolitikk. 

– At flere unge skal stemme ved valget i Kristiansand er også et klart mål med prosjektet. Derfor ønsker vi å få prosjektet på plass før skolestart, sier Reite.

LES OGSÅ: 

Etterspør ytringsmot i lokalsamfunnet: – Stadig vanskeligere å få folk til å si sin mening