Debatt:

«En blir faktisk rystet over mangelen på forståelse fra regjeringens side i denne saken», skriver Dan Hagen om forslaget til ny postlov. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Si nei til ny postlov, kjære storting

Forslaget til lovvedtak kan stanses.

Publisert

Denne artikkelen er over fire år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Regjeringen foreslår at Stortinget skal vedta en ny postlov, og det vil si post annenhver dag i ukedagene. Mediene rammes i så fall hardt - og følgelig det norske demokrati. Men forslaget til lovvedtak kan stanses.

Alle plattformer er viktige

La det være sagt med det samme at det rent juridisk er to hindre for at et ja til forslaget kan bli gyldig, det handler om Grunnloven og det handler om EU-direktiv. Regjeringen ved Samferdselsdepartementet har i sin iver bommet grovt. Dette kan ikke medlemmene av Stortinget godta og må avvise forslaget.

I tillegg handler dette om vårt demokrati og folkets deltagelse i styre og stell og rett til informasjon på alle plattformer regelmessig.

Vi merker oss at regjeringen argumenterer for endringer i postloven basert på at nordmenn sender stadig færre brev og er opptatt av at «ulønnsomme posttjenester dempes». I en overgangsperiode skal det kjøpes avisdistribusjon, men det er viktig å flytte leserne over på digitale plattformer.

Rammer friheten og sikkerheten

Vi i mediebransjen vil selvsagt ikke at staten skal bruke unødvendig med penger, men her er det en kjerne at en rekke aviser blir formidlet ut til abonnentene via posten. Det er et produkt som kan leses uten smarttelefon og datamaskiner, dette er en merverdi og en form for frihet som det ikke skal tas lett på. Dette har i tillegg i seg dette med sikkerhet, det digitale systemet kan blokkeres eller bli offer for tekniske feil, derfor bør informasjon ha flere bein å stå på – blant annet at distribusjonen også skjer via posten – og at det skjer minst fem ganger per uke slik den nåværende loven har i seg.

En blir faktisk rystet over mangelen på forståelse fra regjeringens side i denne saken. I vår tid styres det digitale i betydelig grad av store amerikanske aktører som Google og Facebook, kinesiske aktører er også på vei inn. Disse har på mange måter utkonkurrert tradisjonelle medier når det gjelder annonsekroner som jo de fleste vet er vesentlig i moderne mediedrift.

En dansk rapport om utviklingen kom i 2017, og den konkluderte med at siden medienes digitale aktiviteter hentes via teknologigiganter som Facebook og Google, blir mediene avhengig av å legge gratis innhold på de globale plattformene, gigantene bestemmer vilkårene og kan høste og kapitalisere kundedata.

Er dette vurdert av regjeringen i det hele tatt? Nei. Ei heller at papiraviser via posten faktisk kan være et konkurransefortrinn.

Og vil ikke lokaldemokratiet rammes når 200.000 daglige avislesere eventuelt mister sitt tilbud?

På gyngende grunn

Når det gjelder forståelsen av Grunnloven og EU-direktiv, er departement altså juridisk på gyngende grunn. I Grunnloven paragraf 100 står det i et ledd: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.»

I sin analyse av dette vakler departementet fram og tilbake med forpliktelser på den ene siden og tilgjengelig ressurser på den andre. Det kan imidlertid ikke være tvil om at det skal legges til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale, og den retten ikke skal vannes ut. Digitalt eller ikke digitalt, myndighetene kan ikke stikke av fra sine forpliktelser selv om det koster flere hundre millioner kroner ekstra.

I det aktuelle EU-direktivet (DIREKTIV 2008/6/EF) står det at det skal leveres minst fem dager i uka.

Det enkleste for Stortinget er å ta konsekvensen av at regjering og departementet i denne saken ikke er oppgaven voksen - og ganske enkelt avvise lovforslaget. Alle ville tjene på dette, innbyggere, mediene og de folkevalgte selv. Et oppegående demokrati er avhengig av en jevn strøm av informasjon og nyheter på alle plattformer. Jeg har tillit til at Stortingets representanter innser det – og sier nei til lovforslaget.

Dan Hagen er styremedlem i Norsk journalistlag Telemark, medlem i Arbeiderbevegelsens presseforbund og journalist.

Powered by Labrador CMS