Randi Øgrey fra MBL og Rune Hetland fra LLA ber Stortinget om å avvente behandlingen av deler av endringen i postloven. Her er de to fra helt andre anledninger. Foto: Vidar Ruud og Erlend Daae / NTB Scanpix
LLA og MBL med felles utspill: Mener de har løsning som gjør at det store flertallet fremdeles vil få avisen i postkassa
– Hvis en samlet bransje har en bedre løsning, så er vi åpen for å diskutere, svarer Høyre.
Mandag ettermiddag sendte Mediebedriftenes landsforening (MBL) og Lokallaget for lokalaviser (LLA) ut en felles uttalelse om postloven. Her ber de Stortinget om å avvente å vedta deler av forslaget fra Samferdselsdepartementet.
– Vi tror det finnes mange muligheter for å distribuere flere aviser for pengene, sier Rune Hetland, leder i LLA, til Journalisten.
Det er allerede foreslått at avisombæring skal skje tre dager i uken og subsidieres for 255 millioner de tre neste årene. LLA og MBL er samstemte om at de er fornøyd med summen, men ikke måten det blir gjort på. Derfor vil de at Stortinget skal avvente å vedta innretning for avisombæringen, og heller be departementet om å utrede hvordan pengene kan bli brukt bedre.
Mediebransjen ser blant annet på muligheten for at Posten kan ta en større rolle i avisombæringen, og at det også er mulig at Posten vil klare å utføre oppdraget alene med kompensasjonsordningen som er foreslått.
Både Posten, MBL og LLA er i dialog. De to sistnevnte håper Stortinget kan gi mediebransjen mer tid til å finne løsninger.
– Vi har sett at ved å tenke litt annerledes, så kan vi få til en bedre løsning enn det som har foreslått, sier Randi Øgrey, administrerende direktør i MBL, til Journalisten.
Les hele uttalelsen nederst i denne saken.
Åpen for å diskutere
Akkurat nå ligger forslaget fra departementet på bordet til transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget. Leder Helge Orten (H) er åpen for en diskusjon om dagens forslag.
– Regjeringen vil være lydhør for bransjen, gitt at det er en samlet bransje som står bak det, sier han til Journalisten.
Orten viser til at regjeringen har prøvd å finne en forutsigbar løsning som dekker et så stort område som mulig.
– Vårt utgangspunkt er at vi ønsker å finne en god kompensasjonsordning innenfor de økonomiske rammene som er satt, altså disse 255 millionene. Så hvis bransjen selv har en alternativ løsning innenfor den økonomiske rammen, så lytter vi til det. Jeg er åpen, sier han.
Komitélederen er usikker på hvor lenge Stortinget kan vente på at bransjen skal komme frem til enighet om en løsning.
– Saken skal bli behandlet før sommeren, så får vi se hva vi legger inn i innstillingen. Men det er positivt at bransjen selv tar initiativ. Hvis de har løsninger som en samlet bransje kan stille seg bak, og som gir bedre resultat for avisene, så diskuterer vi selvfølgelig det, sier Orten.
Komiteen har frist til å avgi innstilling 28. mai. Første behandling i Stortinget er planlagt 4. juni.
Alle trykker avis på samme dag
MBL og LLA forventer at de vil ha klar en bedre løsning i løpet av høsten. De viser blant annet til at det er flere uforutsette konsekvenser som kan oppstå med dagens forslag. For eksempel at mange norske aviser blir tvunget til å be trykkeriet om å trykke avis på samme dag som alle andre.
– Det kan bli voldsomt, sier Hetland.
De viser også til andre konsekvenser som er tidligere omtalt.
Det har tidligere blitt slått fast at den nye postloven rammer flere av Norges dagsaviser, både lokalt, regionalt og nasjonalt. Ifølge MBL vil 200.000 lesere miste sitt daglige papirtilbud med forslaget som er fremmet fra Samferdselsdepartementet.
LLA har tidligere vært kritisk til at Posten skal levere færre dager i uken. De har også uttrykt lettelse over forslaget som er kommet, siden det sørger for at 100 prosent av leserne får papiravis tre faste dager i uken. Det vil være til fordel for et flertall av deres medlemmer, som gjerne er små lokalaviser.
Tror på løsning for 95 prosent
Ifølge uttalelsen fra MBL og LLA, så vil de unngå at leserne i distriktet får redusert sitt daglige papirtilbud – men åpner opp for at det ikke skal gjelde 100 prosent av leserne.
«Tiltaket må bidra til at minst 95 prosent av abonnentene til den enkelte avis får avisen levert på utgivelsesdagen som i dag», skriver de i uttalelsen.
– Vi tror det finnes en løsning hvor de fleste får avis hver dag. Så må vi akseptere at noen i en enkeltavis, fem prosent, ikke får det hver dag, sier Hetland til Journalisten.
Både han og Øgrey påpeker på at ingenting er endelig avklart. De vil gå i dialog med blant annet Posten for å finne det de tror er bedre løsninger. Derfor håper de at Stortinget vil avvente å vedta en endelig ordning.
Dette står i uttalelsen:
MBL og LLA ber Stortinget bidra til at flest mulig får avisen når postloven endres
Vi ber Stortinget om å gi Samferdselsdepartementet i oppdrag å utrede hvordan penger til kompenserende tiltak skal brukes, med sikte på å finne en løsning som er bedre for mediehusene og hvor en større andel av alle avisers abonnenter får avisen levert i tide. Det bør spesielt utredes om det kan være formålstjenlig at Posten og kompensasjonstiltaket kan utfylle hverandre, eventuelt at Posten alene kan utføre oppdraget.
Redaktørstyrte journalistiske massemedier er en av grunnsteinene i et fritt og demokratisk samfunn. Nyhetsmedier har en samfunnsverdi som demokratisk infrastruktur. Det er nødvendig at den infrastrukturen vi har i dag, med mediehus over hele landet, opprettholdes.
Regjeringens forslag til endring av postloven, slik at Posten fra 1.7.2020 skal omdele post 2,5 dager per uke i stedet for dagens fem dager, vil uten gode tiltak ha store negative konsekvenser for mange mediehusenes mulighet til å få avisen frem til alle sine abonnenter.
MBL og LLA er derfor glad for at regjeringen ser betydningen av at flest mulig abonnenter fortsetter å få avisen levert på utgivelsesdagen også etter at lovendringen trer i kraft, og derfor har foreslått å bruke ca 255 mill. kr årlig i tre år for å få dette til.
Regjeringens forslag er tredelt: endring av postloven, størrelsen på kompensasjonstiltaket og innretning av dette. Vi ber om at endelig innretning ikke vedtas nå. Utformingen av kompensasjonstiltaket vil ha store konsekvenser for mediemangfoldet og må innrettes på en så treffsikker måte som mulig. Målet må være å sikre en best mulig distribusjonsløsning også i distriktene, slik at avisabonnenter og befolkningen her ikke får et dårligere medietilbud enn andre deler av landet i form av reduserte utgivelser. Tiltaket må bidra til at minst 95 prosent av abonnentene til den enkelte avis får avisen levert på utgivelsesdagen som i dag. Vi mener at dette er mulig med kreative løsninger som gir maksimal effekt av kompensasjonsmidlene.
