Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Dette er krise for oss, sier ansvarlig redaktør Mari Skurdal i Klassekampen.
I dag la regjeringen frem endelig forslag til ny postlov. Her foreslår de at posten skal ut 2,5 dager i uken fra og med 1. juli 2020.
Som varslet i går, vil regjeringen legge til rette for at norske aviser i en overgangsperiode får avisombæring tirsdag, torsdag og lørdag. Det skal ut på anbud og skal gjelde i tre år etter loven trer i kraft.
– Til sammen vil dette koste om lag 750 millioner kroner på de tre årene, sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) i en pressemelding.
Forslaget vil spesielt ramme norske seksdagers aviser hardt, slik som Dagen, Nationen og Klassekampen. De frykter å miste tusenvis av abonnenter som følge av endringene.
Mari Skurdal, ansvarlig redaktør i Klassekampen, frykter at abonnenter vil si opp hvis avisen ikke kommer hver dag. Foto: Heiko Junge / NTB ScanpixJunge, Heiko
Sistnevnte har cirka 2000 abonnenter som vil miste avisen som dagsavis.
– Erfaringen fra det første anbudet med lørdagsombæring, viser at det er mange som bare sier opp når de ikke får avisen. Hvis alle vi har i dag sier opp, så er det et årlig tap på kanskje 10 millioner kroner, sier redaktøren Skurdal.
Ønsket annen modell
Mediebedriftenes landsforening (MBL) anslår at totalt 75.000 abonnenter, omregnet til 200.000 lesere, vil miste et tilbud om daglig avis over hele landet.
De er skuffet over og svært kritisk til det endelige forslaget fra regjeringen.
– Vi håpet at regjeringen skulle velge vårt forslag. Vi ønsker en annen modell med ytterligere kompenserende tiltak, sier administrerende direktør Randi S. Øgrey.
MBL vil at regjeringen skal sørge for at det blir levert avis seks dager i uken. Landsforeningen har selv regnet ut hva det vil koste å levere til 90 prosent av områdene som i dag har avisombæring. Prislappen vil bli mellom 225 og 275 millioner kroner i året, konkluderer de.
Men samferdselsdepartementet har selv fått gjennomført eksterne utregninger som indikerer at kostnaden blir vesentlig høyere.
Der er MBL og regjeringen uenige.
– Dette kunne blitt løst på en bedre måte, sier Øgrey.
Annonse
Lettelse hos små aviser
Men mens de landsdekkende, meningsbærende avisene i Oslo varsler krise, så trekker mange små aviser i distriktene et lettelsens sukk. Redaktør Øystein Øygarden i Vest-Telemark blad er én av dem.
– Forutsigbarhet er viktig og vi er både lettet og optimistisk for fremtiden. Nå vet vi at abonnentene får avisen sin, sier han til Journalisten.
Vest-Telemark blad er en av de norske avisene som er helt avhengige av Posten, for å levere avisene til abonnentene. I dag leverer de nemlig 100 prosent av avisene gjennom avisombæring.
– Og for 70 prosent av abonnentene våre har vi ikke noe annet alternativ enn Posten. Så forslaget som først lå til grunn var veldig dramatisk for oss, sier Øygarden.
I dag gis avisen ut på tirsdager og fredager, så noen endringer må til med det nye forslaget.
– Men det er en smal pris sammenlignet med alternativet: At noen får fredagsavisen på fredag og andre får den på mandag. Det er håpløst for både lesere og annonsører, sier Øygarden.
– Gir oss 100 prosent levering
Landslaget for lokalaviser (LLA) har lenge vært motstander av forslaget om ny postlov, men er også fornøyd med forslaget som har kommet på plass.
– Når posten først skal redusere frekvensen, så er dette en god løsning for flertallet av avisene våre, sier generalsekretær Rune Hetland til Journalisten.
Frekvensnedgangen i Posten kommer for tidlig, mener generalsekretær Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser. Men når det først skjer, er den foreslåtte løsningen fra regjeringen en av de beste, mener han. Foto: LLA
Han har fryktet at alternative løsninger, blant annet med direkte kompensasjon til avisene, i verste fall ville ført til avisdød for mange i distriktene.
– Dette er en løsning som gir oss 100 prosent levering over tre dager. Det gir oss mye mer sikkerhet enn alternative løsninger som vi ikke vet hvordan vil slå ut i praksis, sier Hetland.
Sjefredaktør Mari Skurdal i Klassekampen mener de mindre lokalavisene ikke burde bli for lettet. Forslaget om tre dagers levering skal bare vare til 2023.
– Avtalen er veldig usikker, sier hun.
Hun peker på går utover distriktenes tilgang til de nasjonale, meningsbærende avisene. Forslaget vil også få store konsekvenser for Posten. Bemanningen skal reduseres med cirka 1500 årsverk og 2600 ansatte vil få nye arbeidsoppgaver.
– Dette legger klare begrensinger for hvor vi og andre kan vokse. Dette er også en katastrofe for distriktspolitikken, og det rammer først og fremst bygdene, mener Skurdal.
