I siste papirutgave av Journalisten kan du lese at ansatterepresentantene i avisstyrene ikke var våkne nok til å protestere da eierne i Strilen og Vestnytt overkjørte ledelsen og de ansatte og avlyste bruk av sluttpakker.
– Vi gjorde en for dårlig jobb som ansatterepresentanter da styret 19. august sa nei til bruk av åpne sluttpakker, erkjenner Ketil Tjore, leder av redaksjonsklubben i Strilen. Samme dag ble det fattet et tilsvarende enstemmig vedtak i søsteravisa Vestnytt.
Da bråvåknet de ansatte.
Vestnytt og Strilen er eid av Lokalavisene AS, et datterselskap av Bergens Tidende, og er dermed en del av Schibsted Norge. Administrerende direktør i Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad, Siv Tveitnes, avviser å gripe inn i den pågående prosessen i de to lokalavisene. Hun er usikker på om åpne sluttpakker vil være en god løsning for nedbemanning i så små organisasjoner.
Dette er Lokalavisene AS, heleid av Bergens Tidende (bruk markøren/fingeren på kartet):
Kartkilde: Google Maps
Fare for oppsigelser
Usikkerheten gnager hos de ansatte i både Strilen og Vestnytt. Som Journalisten har skrevet tidligere er det overhengende fare for oppsigelser i de to lokalavisene, som skal redusere fra tre til to ukentlige papirutgaver og kutte fire årsverk hver. Det utgjør rundt regnet en fjerdedel av stabene.
Saken skal behandles på nytt i de to avisstyrene tirsdag 30. september.
Striden har vakt oppstandelse blant kolleger i andre Schibsted-eide mediehus. Støtteerklæringer har strømmet inn fra 21 klubber og sentrale tillitsvalgte i konsernet. Mange frykter nok at de kan bli møtt med liknende tiltak i framtidige nedbemanningsprosesser.
Frykt for spredning
Bak den kollegiale solidariteten overfor de ansatte i Vestnytt og Strilen ligger en frykt for at også andre mediehus i Schibsted skal droppe sluttpakker og gå rett på oppsigelser.
Det er imidlertid en lite begrunnet frykt, ifølge Tveitnes. På spørsmål om det som skjer i Vestnytt og Strilen er symptomatisk for hva ansatte i andre Schibsted-mediehus kan vente seg framover, svarer BT-/Aftenblad-direktøren:
– Nei, det er den lokale ledelsen som må jobbe med omstillinger i de ulike organisasjonene.
– Høres fornuftig ut
– Men malen for bruk av sluttpakker i Schibsteds mediehus har vært ganske lik, ifølge de sentrale tillitsvalgte?
– I perioder har den vært lik og i andre perioder har den ikke vært det. Men det er noe helt annet å nedbemanne i en liten organisasjon enn i Bergens Tidende som kanskje hadde 300 ansatte. Det må vi ta hensyn til i disse prosessene. Derfor mente styrene at dette var den beste måten å gjøre det på. Som eier synes jeg det høres fornuftig ut.
Tveitnes har også tidligere vært ansatt i BT og var da styreleder for Lokalavisene AS. Men hun var ikke tiltrådt som BT-direktør da striden vokste fram i sommer.
Størrelsen avgjør
Tveitnes understreker at størrelsen på organisasjonene er avgjørende for hvilke tiltak som bør velges.
– Jeg mener at det er veldig krevende prosesser å gå ut med åpne sluttpakker i organisasjoner på 10-12-14 ansatte. Tenk om alle skulle søke om sluttpakker, hvordan skulle man håndtere det?
– Ledelsen kan vel si nei til sluttpakkesøkere som de ønsker å beholde?
– Men du blir satt i ganske kompliserte prosesser. Da sitter du egentlig til slutt igjen og peker på dem som må slutte. Jeg vet ikke om det er en veldig god løsning når det er snakk om små organisasjoner med så få som skal gå.
Tveitnes minner om at det først nå BTs lokalaviser begynner å merke den inntektssvikten som andre papiraviser har opplevd over lang tid.
– Det er snakk om små økonomier med små organisasjoner, så denne utviklingen treffer dem veldig brutalt. Da må man som ledelse og styre gjøre noe med det.
Enstemmige vedtak
Tveitnes sier følgende om reaksjonene på styrenes beslutning om at det ikke er aktuelt med åpne sluttpakker i Vestnytt og Strilen.
– Dette har vært diskutert og man har brukt mye tid på det. Styrene har fattet enstemmige vedtak, og så har man i ettertid fått denne reaksjonen. For meg handler dette om å prøve frivillige løsninger. Administrasjonen har fått i oppgave, sammen med tillitsvalgte, å bruke denne høsten på å finne løsninger. Hvis de føler at de er presset på tid så kan de komme tilbake til styret for å få mer tid.
Tveitnes avviser å gripe inn i den pågående prosessen. Hun mener det er nødvendig å se an for å se om nedbemanningen lar seg løse.
– Jeg må som eier forholde meg til styreprotokollene. Jeg føler meg trygg på at de har hatt gode og grundige diskusjoner om konsekvenser av vedtaket.
Ikke satt punktum
– Men i mellomtiden opplever de ansatte usikkerhet og nervøsitet, noe som jo ikke skaper god stemning?
– Ja, men vi er i en prosess og det er ikke min oppgave å gå inn og overprøve enstemmige styrevedtak i Lokalavisene. Det er ikke satt punktum for saken.
To medarbeidere i Vestnytt har varslet at de har funnet seg ny jobb og derfor sier opp frivillig. Dermed gjenstår kutt av to årsverk i avisa.
Ingen utfasing
Tveitnes avviser at BT er i ferd med å fase ut Lokalavisene.
– Tvert om. Digitaliseringen har kommet seinere til disse avisene enn til de større avisene. De har holdt ganske godt stand, både abonnements- og annonsemessig. Nå har de truffet den veggen vi fryktet de skulle møte. Dette handler om å skape lokalavisenes framtid, som i mye større grad enn før vil være digital.
BT-direktøren viser til beslutningen om å redusere antall ukentlige utgivelser av papiravisene, noe hun oppfatter som et tiltak for å bevare kvaliteten i journalistikken.
– Vi må flytte ressurser og gjøre tydeligere prioriteringer på det digitale området. Vi skal fortsatt satse på disse lokalavisene og tilpasse dem til en mer digital hverdag. Samtidig er det utrolig viktig å tilstrebe lønnsomhet for å bevare selvstendigheten deres.
