NRKs nettsjef Årets netthode

Prisen ble tildelt under årskonferansen til Norwegian Online News Association (NONA) i Oslo onsdag. Sindre Østgård har vært nettsjef hos lisenskringkasteren siden vinteren 2009. I jobben ligger det et totalansvar for NRKs samlede tilbud og profil i nye medier.

Prosjekter

Blant de største løftene er trolig ny forside før jul i 2009 og nye spillere for nett-TV og nettradio. Og det siste året har NRK lansert satsinger som en nettdebattredaksjon på NRK Ytring og en løpende nyhetstjeneste. Begge sistnevnte mottok hederlig omtale tidligere under konferansen.

Juryen begrunner prisen til 35-åringen med at NRKs nettvirksomhet har hevdet seg på nett-tronen under hans ledelse, og at strategiene er tydelig endret.

– I Norges største journalistbedrift har han skapt forståele for at nettet er sentralt for å oppfylle allmennkringkasteroppdraget, heter det videre.

VG Nett priset

Tidligere under møtet ble prisen for Årets nettsak eller nettprosjekt tildelt VG Nett for deres direktesenter. I begrunnelsen heter det at det er et verktøy eller en plattform som er utviklet gradvis over mange år, og som i 2012 viste sin fulle styrke under rettssaken mot gjerningsmannen bak terroren 22. juli. 

– Under Breivik-rettssaken ble denne brukt til direkte referat-dekning, nyheter, leserspørsmål, lesernes meninger/tweets, spørsmål og svar og TV. Kombinerer vel alle nettets styrker i én pakke? heter det i begrunnelsen.

Senteret er det siste året også brukt ved andre anledninger, som under de to Øygard-rettssakene. 

Heder

Hele seks nettprosjekter mottok også hederlig omtale onsdag.

• Nevnte NRK Nyheter Beta omtales som en «ny måte å publisere nyheter på», og som passer perfekt på mobil. 

• Også nevnte NRK Ytring får heder for å være en nettdebattarena som et viktig sted for samfunsdebatt på nett. Det trekkes også fram at nye stemmer engasjeres, og overraskende perspektiver presenteres. 

• VG Netts Brannbil-Norge får skryt for såkalt «crowdsourcing», som er sak bygd på dugnad fra leserne. Juryen trekker også fram at prosjektet førte til mange nyhetsoppslag, ga en viktig diskusjon om kommunale prioriteringer – samt noen smil. 

• Sunnmørsposten mottok heder for «Slik er sjøen forurenset etter skipsbyggingen». Der ble det gravet med dataverktøy ved hjelp av små ressurser. 

• Bergens Tidendes «Vestlendingen» trekkes fram som et eksempel på «slow-web». Prosjektet omtales som kreativt og overraskende, og at det ga mange saker – 17 i tallet. 

• Mediehuset TEK (som består av flere nettsteder) fikk skryt for sin dekning av datalagrinsdirektivet, også kjent på kortformen DLD. Juryen fremhever at nettstedet har tatt tak i en vanskelig og komplisert sak, og at det er laget verktøy for dataforbrukeren.

40 nominasjoner

Foruten NONA-leder og medieforsker Jens Barland har juryen bestått av Ine T. Gransæter, Kristine Løwe, Kirsti Østvang, Lucas Weldeghebriel, Hans Martin Cramer og Anders Hofseth.

Barland mener oppslutningen – totalt 40 nominasjoner – viser at prisene blir viktigere.

– Mange av sakene viser at nettet stadig blir viktigere for journalistikken i samfunnet. En gang ble nettjournalistikk ofte beskyldt for å være lettbeint og overfladisk. Blant de premierte sakene vises det at journalistikk på nettet spiller akkurat samme viktige rolle i samfunnet som annen journalistikk. Og i noen tilfeller utnytter nettet muligheter som ikke går an å gjøre i andre publiseringskanaler, og spiller derfor en unik rolle, sier Barland, og kommer med en oppfordring før neste år:

– Skriv en grundig og god begrunnelse, det hjelper i juryens arbeid!