Direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet er bekymret for utviklingen på personvernfeltet.
Foto: Mariam Butt / NTB scanpix
Datatilsynets undersøkelse avdekket bekymringsverdige utviklingstrekk
– Svært vanskelig å ha full kontroll.
Personvernundersøkelsen til Datatilsynet viser at mange opplevelser mangel på kontroll og varierende grad av tillit. Bekymringsfullt, sier tilsynet.
Datatilsynet har i vinter gjennomført en personvernundersøkelse blant befolkningen. Funnene viser en gjennomgående følelse av mangel på kontroll, varierende grad av tillit og tydelige tegn på nedkjøling.
For drøyt to år siden trådte den nye personvernforordningen i kraft i Norge. I undersøkelsen har tilsynet blant annet sett på om folk kjenner personvernrettighetene sine, hvordan de opplever flyten av personopplysninger på nett og tilliten deres til hvordan offentlige og private virksomheter bruker persondata.
Bekymringsfulle utviklingstrekk
Datatilsynet skriver at undersøkelsen avdekker flere bekymringsfulle utviklingstrekk.
Hele to av tre føler at de har liten kontroll og er maktesløse når det gjelder flyten av personopplysninger på internett. Over halvparten har unnlatt å bruke en tjeneste på grunn av usikkerhet knyttet til hvordan personopplysninger samles inn og blir brukt.
– De siste årene har flere fått øynene opp for hvor mye data som samles inn når vi ferdes på internett, og det er svært vanskelig å ha full kontroll. Svært mange opplever dette kontrolltapet som ubehagelig og oppgir at de ikke er i stand til å kontrollere flyten av personopplysninger på internett, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet.
Nedkjølingseffekt
Usikkerhet knyttet til at vi ikke vet hvordan opplysninger som samles om oss blir brukt, kan føre til at vi endrer atferd. Selvreguleringen som følge av overvåkingsfrykt kalles «nedkjølingseffekten».
Undersøkelsen avdekker at svært mange svarer at de endrer atferd eller unnlater å gjøre en rekke aktiviteter på grunn av usikkerhet knyttet til selskapers bruk av personopplysninger.
Halvparten av de spurte har avstått fra å delta i en debatt på nett som følge av denne usikkerheten. Én av tre har avstått fra å søke informasjon på internett, og én av to har unnlatt å gjennomføre netthandel.
– Dette er svært høye tall, som viser at usikkerhet knyttet til private selskapers innsamling og bruk av personopplysninger fører til en sterk nedkjølingseffekt, sier Thon.
Lav tillit
Nordmenn har gjennomgående høy tillit til offentlige virksomheter og svært lav tillit til selskapene bak sosiale medier, søkemotorer og meldingstjenester. Det er også stor forskjell på hvilke typer personopplysninger folk mener er beskyttelsesverdige.
– Hvem vi deler hvilke data med er helt sentralt for vår delingsvillighet. Det er derfor uhyre viktig at både offentlige og private virksomheter gjør seg fortjent til vår tillit, sier Thon.
Det er i dag mulig for andre aktører enn banker å utvikle løsninger for blant annet betaling, sparing og transaksjoner. Åtte av ti er skeptiske til å la andre aktører enn banken få tilgang til denne informasjonen.
– Nordmenn oppfatter slike opplysninger som svært beskyttelsesverdige og har relativt høy tillit til banken sin. Det betyr at aktører som vil inn på dette markedet, må jobbe for å gjøre seg fortjent til vår tillit og vise at slike løsninger kan utvikles uten at det går på bekostning av personvernet, påpeker Thon.
