MORGENRUTINEN:

Louise Scharff Thommessen begynner snart i fast jobb som journalist i NRK Nyheter.
Louise Scharff Thommessen begynner snart i fast jobb som journalist i NRK Nyheter.

Louise intervjua en robot mata med hennes 13 år gamle Facebook-data:
– Den sa utrolig mye dritt

Har det morsomst på jobb når hun tøyer hjernen.

Publisert Sist oppdatert

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Louise Scharff Thommessen er journalist i Forsvarets Forum, og begynner snart i fast jobb som journalist i NRK Nyheter.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– En kopp kaffe om morgenen, til nøds en svart te med melk og honning hvis søtsuget melder seg tidlig.

– Hva har du på nattbordet?

– En svær vekkerklokke med «wake up light» og dyrelyder som i samarbeid med mobilen skal få B-mennesker opp av senga i tide. Det fungerer helt passe. Nattbordet er også æresplassen for halvleste bøker.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Spørs litt hva jeg nerder på for tiden, men scrollinga begynner ganske kjapt. Jeg er også glad i radio, og har et hjerte for morgenbrifer fra internasjonale medier og selvfølgelig Forsvarets forum – ofte skrevet av noen som står opp før og har mer snert enn meg. De er også supre jukselapper hvis du begår den journalistiske synden å nyte morgenstunden i ro og mak!

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Jeg er ikke god på overskrifter. Men gjerne en stor gravesak om hvordan pandemien har påvirket psykisk helse. Eller: «Lekkasje fra covid-19 kommisjonen: Norsk beredskap er (...)», men den har jeg planer om å skrive sjæl.

– Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?

– Lytt til menneskene du møter. Men det er vel ikke et tips, det er en selvfølge. Jeg lærer så mye av folk hver dag! I tillegg: Dra på Data-Skup, jobb i fagblad og lær av dyktige kollegaer. Vær nerdete, både når det gjelder innsyn, research og kildearbeid, og still flere spørsmål også når «det ikke er mer å hente».

– Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?

– Jeg ble sendt til Slottsparken i fjor vår for å spørre tilfeldige folk om hva de synes om sjaman Durek. Det traff ikke helt blink hos noen av oss. Vi kan putte det i kategorien: Saker noen føler bør lages, men som ingen egentlig ba om.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?

– Nei du, da velger jeg hvem som helst, så lenge det er om saker som opptar dem. Da er hvem som helst veldig spennende. Hvis det er lov å purre i Morgenrutinen sniker jeg også inn en shout-out til sjefen for Forsvarets logistikkorganisasjon.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Jeg inspireres veldig av å fordype meg i både folk og fag, og snakker gjerne leeenge med mennesker. Noe som er slitsom for de jeg jobber med når vi må levere raskt, men nyttig på sikt – og gøy for meg. Så må jeg bare huske å ikke bli alt for engasjert og stå for alt for mye av skravlingen selv.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Har det morsomst når jeg tøyer hjernen! For eksempel har det vært veldig gøy å grave meg ned i offentlige innkjøp. Det var litt som å lære et nytt språk, som kollegaene mine i Forsvarets forum og jeg skravler masse på. I NRK lagde jeg også en rar sak om digitale spor, der jeg intervjuet en robot som var matet med mine Facebook-data fra tretten år tilbake. Den sa utrolig mye dritt.

– Med mine mange centimeter har jeg også blitt avbildet i et par saker jeg helst skulle vært mer i bakgrunnen av. Det verserer for eksempel et bilde av meg med refleksvest og vernehjelmen på snei der jeg småløper etter Erna Solberg, wearing none of the above.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Siden jeg ikke er tilbake i NRK enda, har jeg vel lov til å nevne sakene de drev frem rundt «Avslørt av mobilen». Personvern er kjempespennende, kjempeviktig for folk flest, og skrives ikke nok om. Det ses ofte på som tungt – men det angår oss alle i veldig stor grad. Så sånne saker trenger vi!

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Dette svaret er vel et eget fagfelt? Men både i mediebransjen generelt, og i Forsvarets forum hvor jeg jobber nå, kan kanskje lesere oppleve det som en klinsj når vi på den ene siden skal være tydelig på hva vi står for og på den andre ikke velge side. Da er det viktig å være transparent på hvilke prinsipper som skal drive arbeidet vårt fremover og hvorfor de er viktige – for alle. Og så må vi være grundige og redelige ovenfor kilder, informasjon og publikum. Det kan innebære å lage færre og sterkere saker. «The need for speed» i journalistikken og en metthet eller overveldelse hos lesere henger nok sammen.

– Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?

– Ikke anta hva som motiverer folk, snakk med dem. Det er ikke sånn at journalister sitter på en høyere sannhet om verden. Men vi har et ansvar for å formidle sannheter på en ryddig måte, og stille relevante personer til ansvar.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Hvis man setter bildene av de væpnede koronademonstrantene utenfor delstatsforsamlingen i Michigan i mai opp mot bildene fra Black Lives Matter protestene de siste månedene får man litt å tenke på.

– Når logger du av for kvelden?

– Fysisk eller psykisk? Generelt vil jeg si at det varierer. Før sommeren hadde vi en spennende periode på jobb der flere av oss hadde litt overtenning store deler av døgnet, og Slack-kanalen duret og gikk ganske jevnt. Jeg digger sånne bobler, men blir nok morsommere av å ta en øl med venner etter jobb enn av å leve i dem hele tiden.