Kommentaren ble først publisert i Nettavisen. Gjengitt med tillatelse.
Noen ganger er det greit at den såkalte Redaktørplakaten ble lovfestet i 2009. Den sikrer nettopp sjefredaktørens uavhengighet overfor en overivrig eller «engasjert» aviseier.
Denne gangen var det konsernsjef Kristin Skogen Lund i Schibsted som bare måtte lufte frustrasjonene sine:
– Jeg har vært jævlig irritert på den Tangen-saken, det må jeg innrømme, sa hun på en virtuell konferanse med studenter på Handelshøyskolen i Bergen (NHH) - en uttalelse som ble sitert i Dagens Næringsliv fredag (abonnement).
Skogen Lund fortalte studentene at hun «åpenbart» ikke hadde påvirket VGs redaksjonelle linje i denne saken, siden VG jo var avisen som hadde kjørt Nicolai Tangen «aller hardest». Men hun var et fritt menneske med ytringsfrihet hun også, mente hun, og la til om den stakkars Tangen:
– Jeg synes det er helt vanvittig det han har vært utsatt for, og det han har vært gjennom.
En slik kraftsalve mot sin egen Schibsted-avis måtte selvsagt VGs sjefredaktør Gard Steiro få kommentere:
– Hun må få lov å mene det hun vil, sa han, før han presiserte at VG ville fortsette sin dekning helt upåvirket av konsernsjefens mening.
Press fra «sjefen» er ikke noe nytt for norske aviser. I A-pressen kunne direktivene fra Youngstorget henge igjen lenge etter at avisene formelt ble uavhengige, og også andre partier hadde lenge full kontroll på hva avisredaktørene deres skulle mene.
Og mange lokalaviser har hatt styreledere som både ofte og gjerne kunne referere sinte annonsører som syntes redaktøren var en ordentlig dust.
Den legendariske TV 2-sjef Kåre Valebrokk har fortalt om da han var sjefredaktør i Norges Handels- og Sjøfartstidende/Dagens Næringsliv på 80- og 90-tallet - og ofte kunne få rasende telefoner fra sin eier, den mektige skipsreder Fred. Olsen.
– Du har selvsagt samme rett til å uttale deg som enhver annen leser, fortalte Valebrokk at han brukte å si før han la på.
Men da tøffet han seg nok litt, slik som antakelig også Gard Steiro la bånd på seg før helga. For slikt press kan selvsagt være svært ubehagelig, og ingen vet hvordan en avis blir påvirket på lang sikt av slike «frie ytringer» fra eierne.
I denne saken er jeg selvsagt helt på linje med Steiro og VG. Og her kan vi skyte inn at den banale bakgrunnen for misæren er at Kristin Skogen Lund er - ja, du tippet riktig - nær venn av Nicolai Tangen, nå sjef for Oljefondet.
Hun var selvsagt hjertelig til stede på det famøse drømme-seminaret i USA. Det var også Schibsteds styreleder Ole Jacob Sunde, som ifølge DN i tillegg er styreleder i selskapet Formuesforvaltning - som var ACO Capitals (selskapet til Tangen) aller første kunde.
Her er med andre ord både de private og forretningsmessige relasjonene nære og tette.
Og det kan være en av grunnene til at det må ha eksplodert ganske kraftig i Schibsted i helga.
For i går mandag kunne bransjeavisen Journalisten fortelle at nå var selveste Jon Wessel-Aas på banen. Ikke i kraft av at han er nyvalgt leder i Den Norske Advokatforening, men fordi han er ekspert på ytringsfrihet og mediejuss - og dessuten styreleder i Blommenholm Industrier, som eier en stor del av Schibsted.
Han er også styremedlem i Tinius-stiftelsen, som igjen eier Blommenholm Industrier. Forvirret? Det har du all grunn til.
Men kanskje er det nok å vite at dette er en eier-konstruksjon som den gamle Schibsted-sjefen Tinius Nagell-Erichsen fikk opprettet - nettopp for å sikre avisenes redaksjonelle frihet mot framtidige eierinteresser.
Og møte- eller telefonvirksomheten må ha vært relativt hektisk i løpet av helga, for overfor Journalisten mandag presiserer Wessel-Aas at han uttaler seg både på vegne av Blommenholm Industrier og Tinius-stiftelsen.
Det betyr at det må ha vært haste-innkalte krisemøter i begge styrene lørdag og/eller søndag. Som altså endte med en uttalelse om at «Tinius-stiftelsen kommer til å ha direkte dialog med Schibsteds ledelse» om sitt syn på Skogen Lunds uttalelser.
Høflig og dannet, altså, det skulle bare mangle, men «direkte dialog» er ikke det aller mildeste uttrykket for kaffe og kos. Og årsaken er åpenbar og alvorlig nok:
– Det er uheldig om representanter for eier og utgiver uttaler seg på måter som kan være egnet til å påvirke det fremtidige redaksjonelle arbeidet i et eller flere sakskomplekser, eller som er egnet til å skape tvil hos publikum om den redaksjonelle uavhengigheten, skriver Wessel-Aas til Journalisten.
- Det gjelder selv om uttalelsene ikke har vært ment å skulle påvirke redaksjonelle valg, og selv om de ikke har påvirket redaksjonelle valg.
Dermed hadde ikke Kristin Skogen Lund noe annet valg enn å legge seg flat.
– I ettertid skulle jeg ønske jeg hadde formulert meg annerledes, skriver hun via sin kommunikasjonssjef til Journalisten, og legger til at hun i ettertid har snakket med både VG-redaktør Gard Steiro og de tillitsvalgte i avisen.
Så gjør det jo situasjonen ekstra pikant at administrerende direktør i Tinius-stiftelsen, Kjersti Løken Stavrum, er mangeårig kollega og venninne med Kristin Skogen Lund - som nå altså blir kalt inn på teppet.
Men inntil videre kan det se ut som om Tinius-konstruksjonen, som skulle sikre redaksjonell uavhengighet, faktisk virker. En slags solskinnshistorie altså?
Tja, det gjelder nok å passe på. Norge har kommet ganske langt i utviklingen av uavhengige mediehus - og medier som også er uavhengige av sine eiere.
Men det finnes unntak.
I Finansavisen, for eksempel, er Trygve Hegnar både eier og sjefredaktør. Samtidig er han deleier og styreleder i Hurtigruten, en skandalisert reiselivsaktør som Finansavisen i sommer - av grunner som vi alle står fritt til å spekulere over - har vært påtakelig lite interessert i å skrive om.
Tilfeldig? Neppe.
FOR ORDENS SKYLD: Kjersti Løken Stavrum i Stiftelsen Tinius er gift med Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum. Hun har selvsagt ikke hatt noen som helst innvirkning på denne kommentaren. Det skulle tatt seg ut.
