VG-journalistene Eiliv Frich Flydal (f.v), Bjørn Haugan og Eirik Røsvik kartla Nicolai Tangens «drømmeseminar». – Det var vanskelig å få ut hva de hadde spist og drukket, hvor dyr vinen var. Ingen ville si noe om det, sier Haugan.
VG-journalistene Eiliv Frich Flydal (f.v), Bjørn Haugan og Eirik Røsvik kartla Nicolai Tangens «drømmeseminar». – Det var vanskelig å få ut hva de hadde spist og drukket, hvor dyr vinen var. Ingen ville si noe om det, sier Haugan.

Slik jobba VG-journalistene med Tangen-avsløringene: – Saken fikk konsekvenser fra dag én

«Annekterte» et møterom på Stortinget i flere uker.

Publisert Sist oppdatert

I slutten av mars blir Nicolai Tangen presentert av sentralbanksjef Øystein Olsen på en pressekonferanse som ny leder for Oljefondet.

Presse-Norge har på dette tidspunktet vært på daglige korona-pressekonferanser i to uker med regjeringa.

Det blir stilt få kritiske spørsmål fra journalistene. Ansettelsen blir ikke en stor mediesak, selv om Dagens Næringsliv (DN) samme dag skriver om Tangens fond i skatteparadiset Caymanøyene.

Det kan virke som at redaksjonene har andre ting å prioritere.

Men i VG har de på dette tidspunktet allerede kunnskap om et seminar Nicolai Tangen har holdt i USA.

– Hans nye posisjon gjorde saken viktigere. Han ville bli en helt ledende samfunnsaktør og en av Norges mektigste personer, sier VG-journalist Bjørn Haugan.

Ikke omtalt i journalist-kretser

Journalisten møter Haugan og journalistene Eiliv Frich Flydal og Eirik Røsvik på Engebret Café. Fra bordet vi sitter kikker vi ut på Norges Bank som ligger på andre sida av gata på Bankplassen i Oslo sentrum.

Disse tre journalistene jobba fram saken som ga journalister og befolkningen for øvrig en pause i korona-nyhetene.

For nesten en måned etter Tangen ble lansert som ny oljefondsjef, publiserer VG saken om Nicolai Tangens luksuriøse seminar i USA.

Bjørn Haugan (t.v), Eirik Røsvik og Eiliv Frich Flydal har nettopp sett sentralbanksjef Øystein Olsen gå forbi dem da de møter Journalisten på Engebret Café på Bankplassen i Oslo.
Bjørn Haugan (t.v), Eirik Røsvik og Eiliv Frich Flydal har nettopp sett sentralbanksjef Øystein Olsen gå forbi dem da de møter Journalisten på Engebret Café på Bankplassen i Oslo.

Hele saken starta med at Haugan hadde et møte med en kilde som visste om dette seminaret, som ble avholdt i november 2019.

– Det var rart at dette egentlig ikke hadde kommet fram tidligere. Det var jo mange sentrale norske deltakere på seminaret. Og folk prater jo sammen om sånt, sier Haugan.

Seminardeltakerne fulgte såkalte Chatham House-rules, som betyr at man ikke skal gjengi hvem som har sagt hva. De ble også oppfordret til ikke å dele noe på sosiale medier.

– Jeg tror det bidro til at seminaret ikke hadde blitt omtalt i kretser der det normalt ferdes journalister, sier Flydal.

Mektig, ukjent nettverk

VG-journalistene hadde fått kopi av deltakerlista og programmet til seminaret.

– Bjørn kom til meg og sa «se på denne deltakerlista», sier Flydal.

På lista stod blant andre regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, Norges FN-ambassadør Mona Juul, Schibsted-sjef Kristin Skogen Lund og daværende oljefondsjef Yngve Slyngstad.

VG-journalistene tenkte først at dette var en sak om et ukjent nettverk. Det var ikke før de begynte å ringe rundt til dem som hadde vært der, at de fant ut at denne saken også kastet nytt lys over ansettelsesprosessen av Tangen.

Gjennom samtalene avdekket de at noen av disse hadde blitt brukt som referanser til Tangen da han søkte på jobben som oljefondsjef. De fant også ut at flere av de offentlige ansatte helt eller delvis hadde blitt påspandert reise og opphold.

Eirik Røsvik (t.h) har dykket dypt ned i de mange kompliserte dokumentene i Tangen-saken, blant annet britiske skattedommer.
Eirik Røsvik (t.h) har dykket dypt ned i de mange kompliserte dokumentene i Tangen-saken, blant annet britiske skattedommer.

Hemmelig mat og drikke

De sjekket så mange detaljer som mulig om seminaret: var det riktige personer som sto på deltakerlista, hvilken relasjon hadde de til Tangen, hvem var gift med hvem, hvem hadde betalt for hva, hva hadde de spist og drukket, hvem hadde underholdt og hvordan hadde de kommet seg dit.

– Denne researchen var viktig for å gi leseren «lukt og smak», sier Flydal.

De fant ut at Sting hadde underholdt, og brukte mye tid på å få tak i en video av konserten.

– Vi jobba mye for å få den videoen. Men det var også vanskelig å få ut hva de hadde spist og drukket, hvor dyr vinen var for eksempel. Ingen ville si noe om det, sier Haugan.

Et annet element som ble viktig, var å finne ut hvordan deltakerne hadde kommet seg til USA. Flydal brukte mange timer i databasen Flight radar for å finne hvilke fly som hadde blitt brukt.

Det viste seg at ett av flyene gjestene hadde flydd med hadde restaurant med plass til 20 personer, inkludert kokk og butlere. Hvert sete kunne gjøres om til en seng og hadde en tilhørende 24-tommers TV.

– Det er omtrent den dyreste måten man kan komme seg fra Europa til USA på, sier Flydal.

– De bildene inne fra flyene ble på sett og vis et symbol på pengene som hadde blitt brukt på dette seminaret, sier Haugan.

– Fikk konsekvenser fra dag én

Den helga VG publiserte seminar-saken, kom journalistene med nye Tangen-saker på rekke og rad. De publiserte blant annet videoen av deltakerne som danser til Sting og nyheter om at de offentlige ansatte som var med på turen i ulik grad vil betale tilbake kostnadene for seminar-oppholdet.

– Denne saken fikk konsekvenser fra dag én. Helt fra starten til den siste pressekonferansen her borte i slutten av august, sier Flydal og peker bort på bank-bygget rett over gata.

Etter seminarsaken kastet «alle» mediene seg på det som ganske raskt ble Tangen-saken. VG-journalistene skryter over konkurrentene i DN, som helt siden ansettelsen av Tangen, hadde flere avslørende nyheter i sakskomplekset.

I Dagsnytt 18 ble Nicolai Tangen stilt mange kritiske spørsmål et par dager etter seminar-saken. Han sa blant annet at han håper det ikke blir mange flere «overskrifter».

Der tok han feil. Saken ble ganske raskt en politisk sak, der representantskapet i Norges Bank og Stortingets finanskomité ble koblet på. Saken gikk fra å handle om Tangen til også å handle om sentralbanksjef Øystein Olsen, Norges Banks retningslinjer, Tangens interessekonflikter og Oljefondets omdømme i utlandet.

Tok seg til rette på Stortinget

VG-journalistene Haugan, Røsvik og Flydal fikk selskap fra de politiske journalistene Runa Fjellanger, Alf Bjarne Johnsen og Eirik Mosveen. I løpet av arbeidet med saken flyttet de bort fra hjemmekontorene, inn på VG-huset, for så å stort sett arbeide fra Stortinget.

– Vi inntok Sverdrup-salen, som er en av de flotteste møterommene på Stortinget. Vi var der i ukesvis, og tok oss kanskje litt vel til rette. Vi ble et problem for administrasjonen, sier Haugan.

– De informerte etter noen uker om at «dette ikke var VGs redaksjon», sier Røsvik og ler.

– Det er et stort rom, veldig godt egnet i koronatider, supplerer Flydal.

Han sier at det nettopp var Johan Sverdrup, som rommet er oppkalt etter, som proklamerte den kjente setninga «all makt skal samles i denne sal» om Stortinget.

– Og det var jo det som skjedde i denne saken også. Saken ble jo egentlig avgjort i Stortinget.

For dekninga av Tangens nye jobb, fikk politiske konsekvenser. En samla finanskomité rettet sterk kritikk mot Norges Bank for både lovbrudd og regelbrudd.

Noe av det som var mest utfordrende i arbeidet med denne saken, var å finne hvilke fly seminardeltakerne hadde brukt til og fra USA, forteller Flydal.
Noe av det som var mest utfordrende i arbeidet med denne saken, var å finne hvilke fly seminardeltakerne hadde brukt til og fra USA, forteller Flydal.

Her er noen andre konsekvenser av mediedekningen, der også andre medier bidro med avsløringer og høyt nyhetstrykk:

  • Representantskapet for Norges Bank, som fører tilsyn for Stortinget, åpnet tilsyn. Det førte til en lang prosess og sterk kritikk av ansettelsesprosessen og Tangens arbeidsavtale.
  • Endringer i Tangens avtale: han ga bort sin eierandel i AKO Capital til den veldedige stiftelsen AKO Foundation, i tillegg til å sette sine egne penger i banken istedenfor å investerte dem i utlandet.
  • Arbeidsplassene til offentlige tjenestemenn og -kvinner betalte tilbake kostnader for reise og opphold i forbindelse med USA-seminaret.
  • Direktøren for nasjonalmuseet Karin Hindsbo, som er venn med Tangen, er erklært inhabil i forbindelse med en avtale om sponsormidler fra Tangen.
  • Norges Bank har opprettet en offentlig postjournal.

– Saker kan forsvinne

Det tok fire måneder fra den første saken i VG til Tangen i slutten av august sa at det var han som satt på nøkkelen til å løse det hele. VG-journalistene er klare på at det var viktig at de har holdt trykket oppe på saken hele veien.

– Da vi kom utover våren, og både politikerne og andre medier begynte å slippe saken, hadde vi fortsatt mange konkrete spor å forfølge, sånn at vi holdt liv i saken, sier Haugan og legger til:

– Saker kan forsvinne, de aller fleste gjør det. Fasen før representantskapet gikk ut med sin kritikk i mai, var helt kritisk.

Å holde dette trykket oppe, er noe andre VG-journalister også har fortalt om viktigheten av tidligere. Dette VG-maskineriet, der folk og ressurser kobles på, «er årsaken til at jeg har jobba i VG i nesten 200 år», sier Haugan.

VG-veteran Bjørn Haugan roser sine konkurrenter i andre mediehus, kollegaer og sjef Maria Mikkelsen, som fikk Tangen-saken i fanget like etter hun kom hjem fra korrespondentopphold i USA.
VG-veteran Bjørn Haugan roser sine konkurrenter i andre mediehus, kollegaer og sjef Maria Mikkelsen, som fikk Tangen-saken i fanget like etter hun kom hjem fra korrespondentopphold i USA.

Ba ekspert lese 300 sider

VG-journalistene har hatt en svært variert metodebruk i dette sakskomplekset. Alt fra kartlegging av flydata til regnskaps- og selskapsanalyser i fem skattejuridiksjoner.

– I tillegg har vi drevet tettgående, politisk journalistikk i Norge der stort kildemangfold har vært avgjørende, sier Flydal.

VG-journalistene plukket ut et par metodiske grep de har lært viktigheten av i dette arbeidet:

  • Spør eksperter om de kan lese og analysere dokumenter. Ikke tro man som journalist kan alt.

Det kan både brukes til bakgrunnsinformasjon og som åpne kilder. VG-journalistene har i denne saken vært gjennom en rekke kompliserte dokumenter og regnskap, blant annet i deres dekning av Tangens uløste skattetvist i Storbritannia.

Frøystein Gjesdal, tidligere rektor ved Norges Handelshøyskole (NHH), leste for eksempel 300 sider lang dom fra en skattesak i Storbritannia som lignet Tangens sak.

– At det finnes akademikere i Norge som tar seg tid til dette, det skal vi være veldig glad for. De bidrar til folkeopplysningen, sier Haugan.

  • Gjør kildene dine kompetente med gode tilsvarsrunder.

Flydal sier en viktig metode for VG har vært å gjøre kildene på alle sider av saken kompetente til både å rette kritikk og svare på den. Det gjør de ved å være sikre på at de vet eksakt hva kritikken handler om.

I tillegg går de flere runder med tilsvar, sånn at saken ikke nødvendigvis ender med at én person har kritisert en annen, som forsvarer seg. Flydal tar med seg tilsvaret tilbake igjen til den første kilden, for å høre om den personen har noe å si om svaret.

– Den typen arbeid med tilsvar er en arbeidsmetode som også gjør deg som reporter smartere. Man lærer noe av det og gjør samtidig kilden mer kompetent. Da kan man gjøre mer framoverlente saker fordi man veit hvor landet ligger, sier Flydal.

– Tilsvar må være mer enn et punkt som skal sjekkes av på en liste, legger Røsvik til.

«Jævlig irritert»

Tangen-saken ble stort sett avsluttet for folk flest da Tangen selv kom susende inn på Bankplassen på el-sparkesykkel til sin første dag på jobben 1. september.

Journalistene har ikke helt sluppet taket, og saken fikk like før helga en medievinkling da Dagens Næringsliv meldte om Schibsted-sjef Kristin Skogen Lunds uttalelser på et NHH-arrangement.

Hun var selv deltaker på Tangens seminar i USA, og sa at hun har vært «jævlig irritert» over dekninga av Tangen-saken.

VG, som er en del av Schibsted, ble spesifikt trukket fram. Sjefredaktør i VG Gard Steiro sa til DN at Skogen Lund måtte få mene det hun ville.

– Vi står inne for dekningen vår og kommer til å fortsette vår dekning av den saken uavhengig av det, det er viktig for meg å understreke, sa Steiro.

For saken er heller ikke over for VG-journalistene Bjørn Haugan, Eiliv Frich Flydal og Eirik Røsvik.

De siste ukene har de publisert flere saker som inngår i Tangen-komplekset, og de forteller at de fortsett jobber med nye saker. Til neste år skal Tangens skattetvist opp i retten i Storbritannia.

– Det er vel en sak dere skal dekke?

– Jeg tror vi tåler ti dagers karantene for den saken ja, sier Haugan.

– Vi tar en for laget, sier Flydal.

Powered by Labrador CMS