Shazia Majid (t.v) og Anne Stine Sæther er to av VG-journalistene som vant årets Skup-pris.
Shazia Majid (t.v) og Anne Stine Sæther er to av VG-journalistene som vant årets Skup-pris.

VGs sliteseier: – Det høres ut som vi har vært gjennom dét helvetet, men det var vi nesten

Maste på sjefene i ett år før saken ble satset på.

Publisert Sist oppdatert

– Det var en seig, seig prosess, sier Anne Stine Sæther.

– Saken hadde en trang fødsel, sier Shazia Majid.

Journalisten møter de to VG-journalistene, som sammen med Eirik Mosveen og Sofie Amalie Fraser, vant årets Skup-pris.

I serien «Helsereformens konsekvenser» avdekket de store svakheter ved helsevesenet etter at samhandlingsreformen ble innført i 2012.

Den første saken avslørte blant annet tre tall:

1.546

461

603

Bak disse tallene var en kode på 10.000 linjer, flere år med kildearbeid og et svært omfattende innsynsarbeid.

– Etter å ha jobbet med den typen journalistikk veldig lenge, forstår jeg at det er sånn det må være, fordi leseren har ikke kapasitet til å høre om hvor flink du har vært. Vi må velge «gullet» og la det skinne, sier Majid.

«Alle» pekte på reformen

Tilbake i 2017 jobbet Sæther med prosjektet «Kampen om fastlegene». Det viste at kommuner over hele landet slet med å rekruttere fastleger. «Alle» pekte på samhandlingsreformen som en viktig årsak.

Reformen som skulle gjøre samarbeidet mellom statlige og kommunale helsetjenester bedre.

Et av målene i reformen er at pasientene skal ligge kortere tid på sykehusene. Som virkemiddel kan sykehusene gi kommunene bøter hvis de ikke kan ta imot pasientene når sykehusene mener de er utskrivningsklare.

VG avdekket blant annet dette:

Avsløringene til VG fikk politiske konsekvenser. Her intervjuer Anne Stine Sæther og Eirik Mosveen helseminister Bent Høie (H).
Avsløringene til VG fikk politiske konsekvenser. Her intervjuer Anne Stine Sæther og Eirik Mosveen helseminister Bent Høie (H).

Maste på sjefene

– På morgenmøter og idémøter i Dagsorden-redaksjonen sa jeg i mange måneder: «jeg jobber med samhandlingsreformen». Det er et veldig langt og usexy ord, som det ikke er mulig å lage en VG-tittel på, sier Sæther.

Sæther brukte store deler av 2018 på å lete etter kilder, ringe og etter hvert møte kilder, lese rapporter og søke innsyn. Hun brukte også tid på å overbevise sjefene sine om at dette var en sak VG måtte satse på.

Hun ba om å få kollegaer til å hjelpe seg med det enorme sakskomplekset.

– Jeg ga uttrykk for det på forskjellige vis, med telefoner og personlige frammøter på pulten til min sjef. Her var det helt klart gode og viktige saker, som jeg synes ble viktigere og viktigere jo lengre tid som gikk.

– Det er ikke noe tvil om at det var hardt å jobbe så lenge alene, sier hun.

I desember 2018 la hun fram det hun hadde for sjefene sine i VG, blant annet leder for Dagsorden-redaksjonen Anders Sooth Knudsen og nyhetsleder Synnøve Åsebø.

– Jeg tenkte at nå er det være eller ikke være, sier hun.

Like etter ble hun kalt inn på et nytt møte. Hun trodde hun ville få beskjed om at prosjektet skulle legges ned og at hun måtte begynne å jobbe med noe annet.

Det skjedde ikke. Hun fikk med seg Majid, Mosveen og Fraser på laget, i tillegg til flere andre som bidro på de mange sakene de til slutt publiserte i serien «Helsereformens konsekvenser».

– Kunne ikke stole på datene

Etter dette ble prosjektet virkelig et «dataprosjekt».

I de publiserte sakene står det at VG har gjort et «omfattende innsyn». Noe særlig mer får ikke leseren vite om hva som ligger i arbeidet bak avsløringene.

De ba for eksempel om innsyn i alle såkalte grønne ambulanseturer. Det er turer som ikke er akutte, men der folk for eksempel blir kjørt hjem etter å ha vært innlagt på sykehus. De ville finne ut hvor mange av disse som foregikk på natta.

Som mange andre som har søkt innsyn i offentlige registre, sleit de med å få tilgang til all informasjonen. Det største problemet var likevel å analysere materialet.

– Vi skjønte etter hvert at vi ikke kunne stole på dataene, sier Majid.

Adrian Steinbakk (t.v) i VGTV og dataanalytiker Isabelle Valette (t.h) jobbet mye med Skup-sakene sammen med Natalie Remøe Hansen fra VGTV (ikke er på bildet). Her i VG-redaksjonen sammen med Shazia Majid og Anne Stine Sæther i juni 2019.
Adrian Steinbakk (t.v) i VGTV og dataanalytiker Isabelle Valette (t.h) jobbet mye med Skup-sakene sammen med Natalie Remøe Hansen fra VGTV (ikke er på bildet). Her i VG-redaksjonen sammen med Shazia Majid og Anne Stine Sæther i juni 2019.

De var loggført på forskjellige måter av de ulike institusjonene, tekst og tall var skrevet om hverandre, og en del data manglet. De kunne ikke lage journalistikk ut i fra det de hadde fått.

– Det er én ting å få tilsendt noe som er sladdet, men noe annet når man får hundretusenvis av datapunkter og ikke vet om det er riktig eller galt. Og det vet ikke de som sendte oss dataene heller, sier Majid.

Løsninga ble å gå den lange veien, skriver de i metoderapporten de leverte til Skup:

«Vi måtte skreddersy en kode for hvert av datasettene fra de 16 AMK-sentralene, før vi slo dem sammen. Det tok dermed flere uker før dataene i det hele tatt kunne leses som en helhet. Da vi endelig fikk koblet alt sammen, satt vi med 200.000 rader med data.»

Det ble ekstremt viktig å kunne kombinere dataanalyse med det journalistiske instinktet til å finne ut hva som var galt og hvorfor, forteller Majid.

Ble fysisk syk

Hun begynte å lære seg programmeringsspråket R for å analysere dataene. Majid hadde god erfaring med Excel fra før, men skjønte at hun måtte bruke et program der man kunne gå tilbake å se hva som var gjort.

VG-journalisten satt foran «den svarte skjermen» og skrev kode i nesten hele 2019, med hjelp av VGs dataanalytiker Isabelle Valette.

– Jeg og Isabelle fikk ofte lyst til å gi opp. Fem ganger om dagen sa jeg «dette går ikke», sier Majid.
– Jeg og Isabelle fikk ofte lyst til å gi opp. Fem ganger om dagen sa jeg «dette går ikke», sier Majid.

– Min hverdag var meg og den svarte skjermen. Det var året jeg fikk meg databriller - jeg satt så konsentrert. Jeg ble faktisk dårlig av det, ble fysisk syk. Det ble for mye, sier hun.

Majid er klar på at det var helt nødvendig at hun som journalist lærte seg R, at det ga henne et unikt innsyn.

– For meg er det viktig å ha kontroll. Også viste det seg at det var helt avgjørende at jeg lærte det. Hvis ikke, hadde ikke Isabelle skjønt hva jeg spurte om, eller hun visst hva hun skulle be om. Det var ekstremt, men det gikk bra. Jeg er glad for at jeg holdt ut, sier hun.

Våkna midt på natta

VG kunne slik avsløre at ambulanser kjørte hjem pasienter over 74 år midt på natta minst 1.546 ganger i løpet av 2018.

Små endringer i datasettet kunne føre til store utslag - og dermed et helt annet tall. Selve resultatet var ikke klart før like før publisering. Et par dager før våknet Majid klokka 3 på natta av at hun skjønte at de hadde glemt noe viktig.

– Jeg kaldsvettet og tenkte «shit, vi har glemt null-verdiene», sier hun.

Det kunne potensielt endre tallet som var selve dokumentasjonen for avsløringa.

Hun sendte melding til Valette klokka 5 på natta.

– Vi kastet oss rundt og jobba som søren.

Resultatet ble at de skrev at ambulanseturene hadde skjedd minst 1.546 ganger.

Det avgjørende tallet

Det var jo dette tallet - 1.546 - som var grunnen til alt arbeidet. De ville ha konkret dokumentasjon på samhandlingsreformens konsekvenser.

– Hvor viktig er dette tallet for at saken skal få gjennomslag?

– Helt avgjørende, det viser all journalistikk der vi har sett konsekvenser. Man må bryte lydmuren. Håndfast dokumentasjon kan ikke avfeies, sier Sæther.

Det var da Sæther skjønte at de kunne søke innsyn i ambulanseturene, at hun visste at de hadde noe større, som kunne dokumentere at dette skjedde med «haugevis» av folk.

Gisle Oddstad og Frode Hansen var fotografene i Skup-teamet. Her snakker Oddstad med Lillemor, som VG fortalte historien til.
Gisle Oddstad og Frode Hansen var fotografene i Skup-teamet. Her snakker Oddstad med Lillemor, som VG fortalte historien til.

Hun sier at hun kjenner på et driv til å jakte på dette ene, som kan løfte saken. At det er en helt spesiell følelse å finne det, selv om hun har jobbet som et bikkjeskinn i forkant.

– Da er det verdt det?

– Ja, det er jo det. Det er verdens morsomste jobb. Det finnes ikke bedre.

Sæthers engasjement og arbeid med saken før de andre ble «koblet på», gjorde at hele gjengen holdt motivasjonen oppe, forteller Majid. Sæther hadde lagt grunnlaget og vist dem hvem dette handla om.

Hun hadde allerede intervjuet dattera til 90 år gamle Karen Anna Nilsen, som hadde blitt flyttet rundt i systemet mange ganger de siste dagene før hun døde.

– Vi så mye uverdighet. De som reagerte mest, var helsearbeiderne som sto midt i det. For meg ble det viktig å gjøre det jeg kunne for at vi kunne publisere unik dokumentasjon, sier Majid.

– Måtte finne menneskene

Samtidig som de jobbet med tallene med natt-transportene, jobbet Sofie Amalie Fraser med å systematisere innsynet de hadde fått i avviksmeldinger. De hadde bedt om å få utlevert alle avviksmeldinger knyttet til samhandlingsreformen i 2018.

Sofie Amalie Fraser hadde ansvaret for avvik-databasen.
Sofie Amalie Fraser hadde ansvaret for avvik-databasen.

De måtte lage en egen database, siden de fikk utlevert dataene i forskjellige formater. Noen var til og med håndskrevet. I dette materialet fant Sæther noen av menneskene som ble caser i sakene.

De var selvsagt anonymisert i materialet, men Sæther brukte sitt møysommelig opparbeidede kildenettverk i helsevesenet til å spore dem opp.

– Jeg har jobba såpass lenge i VG at jeg visste at jeg måtte finne disse menneskene. Jeg visste hvordan jeg skulle gjøre det, men måtte bare jobbe for å komme dit, sier Sæther.

Politiske etterspill

VGs saker fikk politiske konsekvenser. Etter at saken om natt-transportene ble publisert i juni 2019, gikk helseminister Bent Høie ut og sa at dette skulle stoppes. I de politiske sakene, var VGs mangeårige politiske journalist Eirik Mosveen sentral.

Les om flere konsekvenser og flere metoder i VGs metoderapport.

Siden VG allerede hadde laget systemer for å telle natt-transporter, gjorde de en ny analyse høsten 2019. I desember avslørte de at eldre fortsatt ble fraktet hjem i ambulanse midt på natta.

– All jobben var verdt det den dagen Høie gikk ut og sa at natt-transportene skulle stoppes umiddelbart, sier Majid.
– All jobben var verdt det den dagen Høie gikk ut og sa at natt-transportene skulle stoppes umiddelbart, sier Majid.

Kan le av all frustrasjonen

Når Journalisten møter Sæther og Majid siste dag i april 2020, har de ikke sett hverandre på flere måneder. De har i mange år sittet ved siden av hverandre i Dagsorden-redaksjonen i VG.

Majid skulle egentlig denne våren vært i Oxford på Reuters Institute, men måtte komme hjem på grunn av koronasituasjonen. Sæther jobber nå med koronadekninga til VG, og jobber som alle andre hjemmefra.

Da Skup-prisen ble utdelt digitalt 25. april, sa Majid dette:

– Dette har vært en fantastisk viktig sak å jobbe med. Den viktigste jeg har jobbet med i min karriere.

De har begge vunnet Skup-diplomer før, men er enige i at dette har vært en veldig spesiell sak å arbeide med. Under intervjuet ler de mye og Majid sier at hun kan le av all frustrasjonen de hadde.

Om hva de har lært, sier Sæther at hun i dag skjønner hvorfor det tok så lang tid før hun fikk hjelp til å grave. Med et så stort og bredt materiale tok det tid før saken var «spisset» nok, forteller hun.

– Jeg skjønner nå at VG ikke bare kunne kaste alt og bli med meg, sier hun.

– En lærdom jeg har tatt med meg er at man tåler mer enn man tror. Det høres ut som vi har vært gjennom dét helvetet, men det var vi nesten, sier Majid og ler.