John Rasmussen, Bernt Jakob Oksnes, Torgeir Krokfjord og Siri Gedde-Dahl har avdekket hvordan fluorsmøring kan påvirke både folk og natur.
John Rasmussen, Bernt Jakob Oksnes, Torgeir Krokfjord og Siri Gedde-Dahl har avdekket hvordan fluorsmøring kan påvirke både folk og natur.

Dagbladet analyserte blodprøver, meitemark og jord i jakten på fluorsvar

Slik jobbet de Skup-aktuelle journalistene med «Glidens pris».

Publisert Sist oppdatert

– Selv for forskere på topplan var det umulig å konkludere. Vi tenkte «har vi virkelig en sak her?», sier Bernt Jakob Oksnes, journalist i Dagbladet.

Han legger til:

– Vi trengte andre måter å finne svaret på og metoder vi ikke hadde brukt før.

Han forteller om hvordan han og kollegaene John Rasmussen, Torgeir Krokfjord og Siri Gedde-Dahl tidlig tvilte på om de kunne basere et stort journalistisk prosjekt på at skismøring fører til kreft.

Ni måneder senere, i november 2019, publiserte de en rekke artikler under knaggen «Glidens pris», etter å ha gjennomført tre forskjellige «forskningsprosjekter» for å belyse hvordan fluor påvirker helse og miljø.

Innimellom publiseringene, forbydde Det internasjonale skiforbundet (FIS) fluorsmøring på sine renn fra og med neste sesong.

Langrenn-mammaen som fikk kreft

Hele prosjektet, som er Skup-aktuelt, startet med at featurejournalist Oksnes tidlig i 2019 ville fortelle historien om Toril Stokkebø, som noen år tidligere hadde dødd av kreft.

Stokkebø var aktiv i langrennsmiljøet, der hun hadde trent og smurt ski til egne og andres barn i mange år. Hun hadde ifølge familien blitt fortalt av legene på sykehuset at hennes krefttype kunne ha sammenheng med fluoren i skismøringen.

Saken hadde blitt omtalt av noen aviser allerede, men Oksnes ville gjerne fortelle hele historien om hennes liv, og tok kontakt med enkemannen.

– Det gikk fra å være et featureprosjekt om historien hennes til et graveprosjekt, sier Oksnes.

Årsaken var at enkemannen nevnte at han hadde blitt kontaktet av flere enker, som også lurte på om kreften hadde sammenheng med fluorsmøring.

Gravesjef Siri Gedde-Dahl, gravejournalist Torgeir Krokfjord og sportsjournalist John Rasmussen dannet sammen med Oksnes en gruppe som skulle grave i fluorsmøringens bakside. Dagbladet-stiftelsen støttet prosjektet økonomisk.

Første problem

De ville se på amatørene, de som bruker mange timer i smørebua hver uke for å gi barna sine perfekt glid, eller som selv går Birken.

Problemet var bare at det ikke var så lett å finne dødsfall som kunne kobles direkte opp mot fluor.

– Vi hadde ikke helt trua en periode. Vi hadde en forestilling om at det skulle ligge mennesker strødd, men det var vanskelig å finne dem. Det var folk i langrennsmiljøet som hadde kreft, men det var vanskelig å påvise koblingen til fluor, og som journalister, må man jo det, sier Oksnes.

Bernt Jakob Oksnes skulle bare skrive en featuresak, endte opp med et graveprosjekt som nesten tok et år.
Bernt Jakob Oksnes skulle bare skrive en featuresak, endte opp med et graveprosjekt som nesten tok et år.

– Vi skjønte at vi måtte se på mer enn kreft og utvide problemstillingen, forteller gravesjef Gedde-Dahl.

Dagbladet kunne ikke si at det var en direkte kobling, når toppforskere på kreft sa at det var for usikkert til å konkludere.

Men de hadde lest seg opp på internasjonal forskning om fluorstoffene som brukes i skismøring, som er klassifisert som mulig kreftfremkallende i Den internasjonale kreftorganisasjonen, USA og EU.

– Vi ble slått i bakken over hvor farlige stoffene var, sier hun.

De bestemte seg for å utvide hypotesen om at fluorsmøring fører til kreft, til å undersøke om det var en sammenheng mellom fluorsmøring og annen helserisiko og alvorlig helseskade.

En naiv tanke

I norsk sammenheng visste man allerede at fluor påvirket de proffe smørerne til skilandslaget. Det var gjort blodtester, som viste høye verdier av fluor. For ti år siden fikk de en egen smørebuss med god ventilasjon og beskyttelsesutstyr.

Det var også forsket på fluor i lufta i smøretelt på juniorrenn. Oksnes forteller at forskningen overraskende viste at farene kunne være vel så store for amatørene som for de proffe.

– For å finne eksakt ut hvor farlig dette var, måtte det gjøres undersøkelser av blodverdier på amatører. Det hadde ingen gjort før. Så fikk vi en naiv tanke, hva om vi kan gjøre det?

Den naive tanken førte til at de fire journalistene, uten forskningserfaring eller mastergrader, satte i gang tre forskjellige «forskningsprosjekter».

Først skulle de undersøke fluornivået i blodet til amatørsmørere.

De samarbeidet med forskere og Folkehelseinstituttet (FHI). En lege utførte analysene, mens FHI analyserte dem. De arbeidet etter forskningsprinsipper, både etiske og metodiske.

De lagde blant annet skriftlige avtaler med forsøkspersonene, der de samtykket til undersøkelsen, og de fikk en redegjørelse av hvilke konsekvenser undersøkelsen ville få for dem.

– Når man jobber med så store prosjekter, uansett hva, må man ofte late som man er noe man ikke er: forsker, politimann eller revisor, sier Torgeir Krokfjord.

Men uansett hva man later som man driver med, gjør man det journalister alltid gjør, mener han:

– Skaffer informasjon, behandler den på den måten det kreves, faktasjekker og presenterer det.

Dagbladet-journalistene fant fort ut at det var mye som måtte på plass før forskningsprosjektene kunne iverksettes, og en ny utfordring dukket etter hvert opp.

Gravesjef Siri Gedde-Dahl har vært både journalist og reportasjeleder i arbeidet med «Glidens pris».
Gravesjef Siri Gedde-Dahl har vært både journalist og reportasjeleder i arbeidet med «Glidens pris».

– Jubla inni oss

Dagbladet startet med et pilotprosjekt for å teste fluorinnholdet i blodet til amatørsmørere, for å se om det var noe de skulle gå videre på. Forsøkspersonene hadde 11 ganger så høy konsentrasjon i blodet som normalbefolkningen.

– Det var såpass spennende og signifikant at vi skjønte at her må vi gå videre. Vi jubla litt inni oss da resultatet kom, sier Oksnes.

Hovedundersøkelsen bekreftet senere den samme tendensen.

Journalistene satte også i gang to forskningsprosjekter til: undersøkelse av selve skismøringen og av naturen i og ved kjente skiløyper.

Dagbladet har fortsatt skismøring i redaksjonen etter gravearbeidet.
Dagbladet har fortsatt skismøring i redaksjonen etter gravearbeidet.

For å kunne si noe om fluorsmøringens kobling til fluornivå i blodprøvene, måtte de vite eksakt hva smøringen inneholdt. Hvis man ikke fant en sammenheng der, kunne jo fluorinnholdet i blodet skyldes helt andre ting.

Produsentene ville ikke oppgi hva som var innholdet i smøringen, så Dagbladet overbeviste noen forskere til å analysere de mest vanlige fluorsmøringene i Norge.

De allierte seg også med andre forskere til å analysere meitemark, jord og fisk, ved løypene i Holmenkollen, skistadion på Lillehammer og Birkebeiner-løypa.

Til fluorfabrikk i Italia

Parallelt med dette, undersøkte de også hvordan skismøringen påvirket dem som laget den. Krokfjord og Oksnes reiste til en fabrikk i Italia, som blant annet produserer fluorsmøring til Swix.

Der det hadde vært overhyppighet av kreft blant arbeiderne, ifølge en studie fra Universitet i Padova. Rapporter fra Greenpeace, WHO og EU viste at fabrikken skulle ha forurenset drikkevann i området. I tillegg var det en pågående sak i rettsvesenet mot flere personer i selskapet, som var siktet for miljøkriminalitet.

Dette var ikke omtalt i norske medier.

Lekkede politidokumenter fra italiensk politi, og en tur i en knivbutikk, ga Dagbladet-journalistene kildene de trengte til å skrive saken om fabrikkarbeiderne.

Innsynsjakt

I tillegg til undersøkelsene nevnt over, brukte de flere metoder for å komme til bunns i fluorsmøringens påvirkning på helse og miljø:

  • Søkte om innsyn i dokumenter fra Lillehammer kommune om den gamle Swix-fabrikken.
  • Søkte om innsyn i dokumenter om helse/miljø-fare ved smøring hos Swix og Norges Skiforbund ved bruk av miljøinformasjonsloven.
  • Kartlegging av de proffe smørerne tilknyttet Skiforbundet.
Sportsjournalist John Rasmussen er vant til å jobbe med løpende nyheter. – Å sitte med så mye materiale uten å publisere et eneste ord, var ekstremt stressende, sier han.
Sportsjournalist John Rasmussen er vant til å jobbe med løpende nyheter. – Å sitte med så mye materiale uten å publisere et eneste ord, var ekstremt stressende, sier han.

En stor del av graveprosjektet ble også å finne ut hvorfor informasjon om fluor ikke hadde nådd amatørene i skimiljøet, og hvem som hadde ansvaret.

– John (Rasmussen journ.anm) tok en ringerunde til de 30 største skiklubbene i Norge. Ingen hadde fått formelle advarsler om at dette kunne være farlig, sier Oksnes.

Dagbladet stilte kritiske spørsmål til både Swix og Norges skiforbund. De hadde bestemt seg for at alle som ble anklaget skulle få god tid til å svare for seg. Swix hadde rett på samtidig imøtegåelse og tilsvar i mange saker, så dette var en prosess som tok tid.

– Vi kunne hoppet rundt på sportsarrangementer og tatt dem på senga, men vi gjorde ikke det. Vi synes sakene sto seg godt på egen hånd, så vi lot dem få lang tid på å svare. Sakene ble ikke dårligere av den grunn, selv om vi ikke fikk det videointervjuet.

Mest lest i 2019

I november 2019 rullet Dagbladet ut en serie saker som en del av «Glidens pris». I dag er det 57 saker under denne knaggen.

Først kom en lang featurereportasje om Toril Stokkebø, som ble den mest leste saken på Dagbladet.no i året som gikk. Leserne har brukt nesten 100.000 timer, til sammen 11 år, forteller Oksnes, som skrev den.

– I det store graveprosjektet er ikke den saken veldig viktig, men den var veldig viktig for å få med oss folket. Det er en rørende og engasjerende historie. Hadde vi startet med kjemi og medisin, hadde det kanskje blitt litt tungt fordøyelig for folk, sier han.

To uker før publisering la Dagbladet fram funnene sine for Skiforbundet. En uke etter vedtok Norges skiforbund et fortsatt forbud mot fluor på renn på juniornivå og å jobbe opp mot FIS for å forby fluor på internasjonalt nivå.

– De var ganske fortvilet over informasjonen vi hadde kommet med. Da skjedde det et eller annet internt, sier Oksnes.

Torgeir Krokfjord, Siri Gedde-Dahl, John Rasmussen og Bernt Jakob Oksnes.
Torgeir Krokfjord, Siri Gedde-Dahl, John Rasmussen og Bernt Jakob Oksnes.

Forbud i FIS

I slutten av november, tre uker etter saken om ski-mammaen Toril hadde blitt publisert, vedtok FIS forbud mot fluor i skirenn fra og med neste sesong.

– Vedtaket kom ut av det blå. Ingen hadde trodd på et fluorforbud før tidligst i 2022, sier John Rasmussen.

I tillegg til dette, har journalistikken deres fått konsekvenser, blant annet disse: Swix skal innføre strengere regler for oppfølging av underleverandører, Skarverennet var i år «fluorfritt» og Skiforbundet skal igjen teste sine smørere.

Dagbladet-gjengen har noen løse tråder om fluor fortsatt, som blir arbeidet med, men gravejournalistene Krokfjord og Gedde-Dahl er i gang med noe «helt annet», forteller de.

På spørsmål om hva de tar med seg videre etter å ha gravd seg dypt ned i fluorsmøringens materie i nesten et år, svarer Krokfjord:

– Det er ingenting det ikke går an å finne svar på. Det har vi tatt med oss.

Han sier at de lett kunne ha godtatt at det ikke var noe informasjon om hvordan fluorsmørning påvirket amatører, og satt punktum for saken.

– Vi kunne slått oss til ro med at ingen hadde tatt disse blodprøvene, og tenkt «det var litt dumt», eller så kunne vi gå å ta de blodprøvene sjæl.

Noe de gjorde.

NB: Artikkelen er redigert. Noe av informasjonen om prosessen rundt det forskningstekniske kunne misforstås, så det er tatt ut av teksten.