Debatt:

Skjermdump fra Brennpunkt-programmet Et lite stykke regnskog.
Skjermdump fra Brennpunkt-programmet Et lite stykke regnskog.

Brennpunkt:
Vi er ikke enig i kritikken

Svarer på kritikken fra Tore Killingland.

Publisert   Sist oppdatert

NRK Brennpunkt setter pris på at journalistikken vår skaper engasjement. Vi jobber bredt med å innhente informasjon før publisering, og vi er takknemlige for innspill også i etterkant. Tore Killingland var i kontakt med redaksjonen i etterkant av våre publiseringer om Hydro Alunorte, og vi gjorde som han beskriver noen mindre endringer som følge av dette. Dersom det kommer fram at vi har gjort feil, skal vi naturligvis rette på dette.

Vi har gått gjennom innlegget fra Killingland grundig, men vi er ikke enig i kritikken. Vi har følgende kommentarer, punkt for punkt:

#1

Dette tok Killingland opp allerede rett etter at artikkelen sto på trykk. Vi fant da ut at det stemte at vi hadde brukt feil betegnelse og rettet det opp til vernebetegnelsen «nasjonalskog» i artikkelen med utdypende forklaring, og informerte deretter Killingland om dette.

#2

I artikkelen kommer det klart fram at verneområdet ble opprettet 10 år etter at gruvedriften hadde startet og at myndighetene nylig har gitt klarsignal til gruveselskapet for nye gruvekonsesjoner i området. Med andre ord har utvidelsene innenfor det vernede område skjedd skritt for skritt etter tillatelse fra myndighetene, ikke basert på noen blankofullmakt fra myndighetene i 1989 om at gruveselskapet hadde lov til å drive gruvedrift hvor som helst innenfor verneområdet.

Det store paradokset her er at mens gruveselskapet får lov til å utvide sin virksomhet, opplever quilombolaene at de ikke får anerkjent sine tradisjonelle landområder innenfor nasjonalskogen fordi området er vernet. Med andre ord mener myndighetene at quilombolaenes tilstedeværelse kan være til skade for den vernede skogen, mens de åpenbart mener at det er helt i orden at gruveselskapet driver dagbrudd innenfor nasjonalskogen.

Dette tar vi også opp i artikkelen. Det siste argumentet om at det finnes store vernede områder i nærheten har etter vår mening ikke noe med saken å gjøre.

#3

Brennpunkt har lest salgsavtalen fra 1982 og vi har intervjuet både Hydro og andre i Brasil om dette. Killingland argumenterer på samme måte som Hydro – noe vi selvfølgelig refererer i dokumentaren og artikkelen. Vi har til og med i artikkelen lenket til Hydros 42 siders lange rapport – utarbeidet av et advokatfirma Hydro hyret – hvor man kan lese Hydros argumenter i detalj.

Samtidig refererer vi selvfølgelig andre parter som har en annen tolkning av hvilke forpliktelser som ligger i salgsavtalen. Disse inkluderer statsadvokat i delstaten Para, som forteller at de nettopp etterforsker om Hydro har brutt salgskontrakten. Når det gjelder den eldre kvinnen og hennes uttalelser, mener vi det er rimelig å videreformidle lokalbefolkningens opplevelser.

#4

I artikkelen understreker vi at Hydro er et internasjonalt selskap som tjener penger på diverse virksomheter. Så forklarer vi også at Hydro Alunorte og selskapets bauxittgruver i Brasil er en sentral del av aluminiumsvirksomheten – det er kun i Brasil Hydro har bauxittgruver og aluminaraffineri.

#5

Stortingsrepresentanten ble kontaktet umiddelbart angående feilen på vernebetegnelsen vi hadde brukt i artikkelen, samt historikken til det vernede området. Stortingsrepresentanten valgte da å endre sitatet, noe vi straks tok inn i artikkelen.

#6

Forskeren det her er snakk om har fått lese gjennom ikke bare sine sitater på forhånd, men også hele partiet som omhandler denne problematikken, slik at han skulle se hele sammenhengen hans uttalelser står i. Han har godkjent sitatene slik de står i artikkelen, inkludert overskriften der han omtaler dyrelivet.

#7

Brennpunkt referert begge parters synspunkter i denne sammenheng, inkludert at vi har lagt en lenke til Hydros rapport i artikkelen. Fordi de to partene kom med to vidt motstridende konklusjoner – og at vi selv ikke er fagfolk på dette området – valgte vi i tillegg å be to uavhengige eksperter gå gjennom de to partenes rapporter.

Deres konklusjon var at det ut ifra partenes rapporter ikke var mulig å konkludere om utslippene for ett år siden hadde vært miljøskadelige eller ikke. Grunnen var at ekspertene mente at verken Hydros og Evandro Chagas’ rapporter holdt vitenskapelig mål.

#8

Se svar #2

For øvrig kan vi nevne at Brennpunkts praksis er at alle deltakere i dokumentaren eller personer som omtales i artiklene får se igjennom dokumentarene/lese igjennom nettartiklene før publisering, slik at eventuelle faktafeil kan rettes opp. Dette har blant annet Hydros ledelse og informasjonsavdeling gjort i denne sammenhengen.