Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Brennpunkt har vært på tur i regnskogen i Brasil og produsert en dokumentarfilm og artikler om Hydros virksomhet. Deler av dette minner om Georg Johannesens avslutning i et dikt: «Flueblikk i knuste speil, - detaljene riktige, men helheten feil» I andre deler av dette er også detaljene feil.
Som mange av oss ofte opplever så er det en del feil og upresisheter i saker vi leser om i media og der vi selv har en del kunnskap fra før. Slik vil det alltid bli vil du kunne innvende, men i disse «fake news»-tider så bør vi kanskje ta en fot i bakken for å se om det er noe strukturelt i dette som vi bør endre på.
Brennpunkts film «Et lite stykke regnskog», med tilhørende artikler på nett, er dessverre et godt utgangspunkt for en slik diskusjon. Jeg drister meg her til å sette opp noen forslag til «råd» eller emneknagger:
#1. Sjekk hva uttrykk og betegnelser i en faglig sammenheng egentlig betyr.
Brennpunkt omtalte et område som naturreservat og nasjonalpark om hverandre i en tekst. Området var for øvrig ingen av delene, det kommer jeg tilbake til. For folk flest kan disse to betegnelsene sammenlignes med henholdsvis en personbil og en lastebil. For å korte en del ned [med litt dikterisk frihet] så blir deres tekst slik: Dette er en personbil (…) slik at denne lastebilen (..) utrolig bra personbil (..) som denne lastebilen altså har av kvaliteter.
Men betyr det noe om hva man kaller verneområdet, - folk skjønner ikke forskjellen likevel? Problemet er at Brennpunkt har brukt disse uttrykkene overfor folk som skjønner dem og bedt om reaksjoner på feil grunnlag.
Annonse
#2. Ikke pynt på historien til sin fordel. (Brennpunkt snur historien).
I tillegg til feil betegnelser så var spørsmålene også basert på feil beskrivelse av historien i saken. Dermed ble en stortingsrepresentant villedet til å «dømme» Norge til å ha to ulike standarder ute og hjemme.
Det er ikke slik at et gruveselskap som Hydro har interesser i, har gått inn med gruvedrift etter bauksitt i et allerede vernet område. Tvert imot har myndighetene i delstaten Para etablerte et vern i form av en «nasjonalskog» for å gi gruvedriften (som hadde holdt på i ti år) og skogsdrift regler blant annet for reetablering av regnskog etter ferdig drift og for å hindre ulovlig hogst og jakt av andre aktører.
Forutsetningen var at gruvedriften skulle fortsette. Brennpunkt sier det omvendt, - at gruvedriften har spredd seg ut i det vernet område på tross av vernet.
Brennpunkt viser et kart der gruvedriftens konsesjoner og leteområder omfatter nesten hele området. «Er det ikke ille?» Imidlertid har gruvedriften spredd seg i sin forhåndsdefinerte del området, noe som altså var en forutsetning ved opprettelsen av nasjonalskogen.
Det Brennpunkt dessuten ikke viser er at denne skogen ligger i ytterkanten av en rekke sammenhengende områder som kanskje er 30 ganger større og som verner regnskogen uten gruvedrift.
#3. Ta en «norsk» sjekk på forhold i andre land.
Brennpunkt intervjuer folk som mer enn antyder at den brasilianske kommunen ikke har lov til å planregulere eget område. Hva om de hadde vært i Norge? Ville noen tvilt på om kommunene hadde lov til å lage reguleringsplaner?
Hvis noen en intervjuer sier noe slikt, så burde en kanskje sjekke fakta siden det motsatte er realiteten i de aller fleste land? Det er selvfølgelig en feil påstand.
Et sentralt punkt i dokumentaren er en salgsavtale fra 1982 om kjøp av området i Alunorte der Hydros raffineri ligger. Vi får inntrykk av at avtalen ga lokalbefolkningen rettigheter til en del av det kjøpte området som var avsatt til landbruksformål. Dersom Brennpunkt hadde lest avtalen så hadde de sett at den var en avtale mellom to bedrifter med klausul for arealbruk som hadde to års varighet. Det handlet ikke om rettigheter for andre. Ville den gjort det i Norge?
Hvorfor lar Brennpunkt noen enkeltpersoner feilaktig påstå at det eksisterer rettigheter og så lar påstanden fra denne «henge i luften» gjennom dokumentaren. Hvis dette hadde handlet om Norge, så hadde garantert kvalitetssikringen i Brennpunkt klippet ut dette.
Det var flere uttalelser av denne typen som for eksempel en dame som uttaler at en gutt som hadde drukket forurenset vann, kastet opp blod dagen etter. Enhver legestudent ville øyeblikkelig avkreftet at det hadde noen sammenheng til den påståtte type av forurensning. Les Vær varsom-plakaten (VVP) punkt 3.2.
Annonse
#4 Ikke kvalifiser til FAKTISK FEIL.
Brennpunkt har som nevnt flere feil. Den styggeste, og som har satt fyr på kommentarfeltet om korrupte norske politikere, er:
«Norge gir milliarder til verning av regnskog, men tjener langt mer på aksjeutbyttet fra virksomhet som er med på å ødelegge regnskogen»
Dette er ingressen i en artikkel som sammenligner utbytte fra Hydro og tilskuddet fra Norge til vern av regnskog i Brasil. Problemet med ingressen er at den ikke tar forbeholdet om at dette gjelder bare for Brasil, men er en generell påstand. Norge har betalt 23 milliarder kroner til internasjonal regnskogsbevaring siden 2006, hvorav 8,2 milliarder til Brasil.
Utbyttet som Brennpunkt refererer til var i samme periode fra Hydro til den norske stat: cirka 13 milliarder kroner. Det Brennpunkt ikke sier er at dette er utbytte fra Hydros globale virksomhet, ikke bare fra Brasil. Brennpunkt sier heller ingen ting om hva Hydro legger igjen i Brasil av skatter, lokale lønninger, oppdrag m.v. på minst fire milliarder norske kroner bare i 2017.
Les VVP punkt 2.3: «Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet».
Apropos å «ødelegge regnskogen»: Gruveselskapet er pålagt å plante regnskogen tilbake når bauksitten er tatt ut. Dette har jo Brennpunkt selv omtalt, - selv om omtalen riktignok også var feil. Se #6.
#5 Når du har blitt tatt i en feil, - rett opp alt helt og holdent
Jeg har gjort Brennpunkt oppmerksom på feilene i vernebetegnelsene og i historikken om hvordan nasjonalskogen Saraca-Taquera ble etablert. De har rettet opp vernebetegnelsen og lagt inn dato for at gruvene kom før vernet. Teksten ellers spekulerer som før i at gruvene trenger seg inn i et vernet område.
Stortingsrepresentanten har blitt kjent med feilene i vernetypen og har rettet opp den verste spekulasjonen om Norges to standarder (Se#2), men hans uttalelse er fortsatt feil i forhold til #2 over. Brennpunkt har altså gitt en stortingsrepresentant feil premisser for en sak to ganger!
#6 Ikke slurv med teksten, - desken tar de utrerte og kanskje feil setningene til overskrifter.
Brennpunkt har en deloverskrift i en artikkel som også brukes som hovedoverskrift på Facebook, som sier at «Det tar 150 år før dyrelivet kommer tilbake». Den er brukt sammen med deloverskriften «Ingen vet om regnskogen kommer tilbake». Burde det ikke ringt en bjelle når disse to sees i sammenheng for de er gjensidig ekskluderende (selv om begge er feil)?
Den siste er en forkortelse av det forskeren sier i intervjuet der det understrekede ordet ikke er med: «Ingen vet om vi får tilbake den opprinnelige regnskogen».
Det samme sa sikkert forskeren til Brennpunkt om det opprinnelige dyrelivet. Men historien blir ikke så bra da... Les VVP punkt 4.4.
Poenget her som Brennpunkt tydeligvis ikke har forstått, er at skogen kommer tilbake til omtrent opprinnelig utseende på 50 år, men alle de sjeldneste småkrypene og mosene er først tilbake kanskje etter 150 år, fordi de bare lever i såkalt «urskog». Det er ganske likt det som skjer på en hogstflate i Norge.
#7 Du skal verne intervjuobjektet mot seg selv.
En forskningsleder i konsulentselskapet Evandro Chagas som tok vannprøver ved det store regnfallet over Hydros fabrikkområde i fjor høst, er intervjuet om dette av Brennpunkt. Der uttaler han hvor ille det var til tross for at hans selskaps målinger og en annen rapport viser det samme: Verdiene av tungmetaller er godt innenfor WHOs drikkevannsstandarder. Det kan en se av tabellene selv om en ikke kan portugisisk.
Risikerer han å miste jobben fordi han har satt selskapet han jobber i i vanry? Og han bringer i hvert fall Brennpunkt i vanry som formidler feil uttalelser og ikke fakta. (VVP 3.1.)
#8 Du kan etablere fake news hvis du tar historien ut av en naturlig helhet.
(Gjelder også #4) Som nevnt har Brennpunkt underslått historien til nasjonalskogen Saracá-Taquera der gruvedrift var en premiss fra starten. Hvis vi zoomer ut fra denne skogen til verneområdene i fylket/delstaten, så ser vi lettere helheten i at denne skogen er i ytterkanten av et gigantisk område som enten er vernet eller indirekte er det fordi det inneholder områder for urbefolkningen. Les VVP 2.3.
