Sondre jobber som Vårt Land-vaktsjef – fra USA

– Det aller beste med min situasjon er at barna mine får muligheten til å ha kontakt med besteforeldrene sine som bor her, og ekte tilknytning til sitt andre hjemland, sier Sondre Bjørdal i en videosamtale fra USA.

Han har nettopp flyttet til landet, og skal etter planen bli boende i ett år.

– Etter harde koronarestriksjoner og reisebegrensninger, føltes det det riktig å dra for en lengre periode da muligheten åpnet seg.

Til vanlig er han nyhetsleder på religionsavdelingen i Vårt Land, men da han fikk sitt andre barn bestemte han seg for å ta en gradert foreldrepermisjon og samtidig jobbe 50 prosent i Vårt Land mens han bor i California.

Kjører man over Golden Gate-broen i San Fransisco og følger veien rett nord i en times tid, kommer man til «wine country» og en liten småby som heter Healdsburg. Her bor Bjørdal med sin amerikanske kone og sine to barn på henholdsvis 7 år og 11 måneder.

Gradert foreldrepermisjon

Noen uker står Bjørdal opp når solen fortsatt er bak horisonten i det kuperte landskapet, sniker seg ut uten å vekke barna og sykler gjennom vingårdene til et felleskontor han leier i sentrum.

Det er ni timer tidsforskjell mellom California og Norge, og Vårt Land-journalisten er på plass tidlig på morgenen for å rekke å ta kveldsvakten i Norge.

– Jeg er på jobb klokken 6 for å ha det kontaktpunktet med redaksjonen før kveldsvakten starter, det er fint å ha en løpende dialog med kollegaer, særlig når man er så langt vekk, sier han.

I tillegg til å være vaktsjef på kveldsvaktene, bruker han også resten av arbeidstiden til å skrive reportasjer fra lokalområdet og det vestlige USA.

– Jeg synes det blir laget mye god journalistikk fra USA, og er derfor opptatt av å prioritere å skrive reportasjer som treffer Vårt Lands nisje, sier han.

I høst har han møtt USAs første transkjønnede biskop, muslimer som har fortalt hvordan 11. september endret livene deres, og en sikh som mistet broren sin i det første rasistisk motiverte drapet etter terrorangrepet.

– Det religiøse USA har mange eksotiske innslag som får mye oppmerksomhet, som TV-predikanter med privatfly, pinsemenigheter som temmer slanger, og andre ville ting. Men tverrsnittet av den amerikanske kristenheten er mer likt det vi kjenner fra Norge enn hva mediedekningen de siste årene har gitt inntrykk av, sier Bjørdal.

For eksempel er mange kristne forferdet over at så mange evangeliske kristne omfavnet Donald Trump, forklarer Bjørdal. Han er derfor opptatt av å forsøke å vise nyanser og fokusere på mennesker vi nordmenn kan forholde oss til, heller enn å fokusere på de religiøse lederne som skaper de drøyeste overskriftene, sier han.

– Glad i å snakke

– Det er utrolig gøy å bli kastet ut i situasjoner og møte mennesker som ellers ville vært vanskelig å komme i kontakt med dersom jeg ikke hadde vært journalist, sier han.

Han har også tidligere jobbet som journalist fra USA, som da den eldste datteren var nyfødt og i perioder hvor familien har ønsket å være borte litt lenger enn noen ferieuker. Ofte fungerer det godt å banke på dører eller oppsøke folk på gaten, sier Bjørdal.

– Du kan si hva du vil om amerikanere, men de er kjempeglade i å snakke og by på seg selv.

– Opplever du aldri at amerikanere er skeptiske til journalister?

– Jeg vet at mange er det. Men min opplevelse er nok litt annerledes, for hvis jeg forteller at jeg er norsk og skriver for en kristen avis, så blir folk veldig interessert og nysgjerrig, svarer Bjørdal.

Men samtidig som at private kilder er lett tilgjengelig i USA, er det vanskeligere å få innpass hos offisielle kilder og personer med makt, ifølge Bjørdal.

– Å få kilder med makt i Norge til å snakke med journalister, er fantastisk enkelt i forhold til her, sier han.

Tydelig gentrifisering

Bjørdal forteller at Healdsburg, der han bor, har gått gjennom en tung gentrifisering de to siste tiårene. Svigerforeldrene hans flyttet hit på 1980-tallet og forteller at det da var småby med ett lyskryss og «slåsskamper utenfor barene i helgene».

Nå har vinindustrien tiltrukket seg rike amerikanere som kjøper ferieboliger i det skjønne naturområdet, og stedet er nå i stor grad et turistområde, ifølge Bjørdal.

– En merker at en er tett på store penger her, penger en kanskje kan lure litt på hvor egentlig kommer fra.

Gentrifisering har ført til at klasseskillene blir stadig mer tydelig i området. I kontrast til de store villaene, forteller Bjørdal også om hjemløse, folk som bor i bilene sine, og folk med innvandrerbakgrunn og i servicebransjen som lever i fattigdom.

Skyhøye boligpriser

Et hus for en liten middelklassefamilie som det Bjørdal bor i koster gjerne 30.000 kroner i måneden, uttaler han. Heldigvis har de fått leie gjestehuset på eiendommen til venner av familien, og slipper dermed å møte de skyhøye boligprisene.

– Vi er vant til å tenke at hvis man kommer fra Oslo så rekker pengene langt, men slik er det ikke når dollarverdien er så høy, sier Bjørdal.

Healdsburg er én time fra stillehavskysten. Bjørdal setter pris på den nord-kaliforniske naturen, som byr på fine gåturer og campingmuligheter, forteller han.

– Men det blir et vanlig dagligliv her også, med barn som skal leveres og hentes, og alt som skal ordnes. Så det har blitt litt mindre eventyrlig etter hvert, sier han.

Fra komponist til journalist

Da Bjørdal var i begynnelsen av tyveårene hadde han en drøm om å bli filmmusikkomponist. Han flyttet til Portland i Oregon og startet på en musikkutdanning.

– Det var akkurat litt før Portland ble veldig populært, sier Bjørdal, før han tenker seg om og tilføyer:

– Men det var en fin tid å være der, fordi det skjedde mye spennende, uten at stedet hadde fått et skikkelig oppblåst selvbilde ennå.

I Portland tok Bjørdal også en grad i kommunikasjon, for å øke mulighetene for å få seg jobb. Det var også her at han møtte sin amerikanske kone, og de flyttet tilbake til Norge sammen.

Som en del av en stor NRK-nedbemanning i 2014, var Bjørdal én av rundt 20 vikarer som forsvant ut, sier han. Han gikk over til Dagbladet som tilkallingsvikar, akkurat i tide til å få med seg et allmøte hvor det ble gitt beskjed om at mediehuset ikke lenger hadde råd til å bruke vikarer.

– I den perioden følte jeg meg som en case i en Journalisten-reportasje om det vanskelige jobbmarkedet for unge journalister. Men det var da jeg endte opp i Vårt Land, og har vært der siden, sier han fornøyd.

LES OGSÅ:

Redaktør i Thailands Tidendes tips til journalister: – Flytt til et lavkostland og start et nisjemagasin