Cicilie S. Andersen er frilans fotojournalist. Foto: Odin Jæger
Cicilie S. Andersen er frilans fotojournalist. Foto: Odin Jæger

MORGENRUTINEN:
– Slutter jeg med leken, slutter jeg å fornye meg selv, sier fotograf Cicilie S. Andersen

Bruker lukten, smaken og hørselen for å få leseren til å føle.

Publisert   Sist oppdatert

– Kaffe eller te?

– Kaffe. Definitivt kaffe. Helst ordentlig kaffe, ikke sånn sur maskinkaffe - da blir jeg også sur.

– Hva har du på nattbordet?

– Et gammelt kamera som er gjort om til en lampe, men som dessverre har for kort ledning til at jeg har fått satt den i en stikkontakt, et batteridrevet telys og en liten brontosaurus i gull. Og mobilen min, hvis ikke den ligger til lading.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Når jeg begynner å tenke jobb varierer veldig periodisk ut fra hva jeg jobber med om dagen. På dager med mye jobb både tenker og drømmer jeg om jobb, så da har jobbtankene ingen ende. Første stopp om morgenen er alltid VG.no. Ellers er jeg alltid innom diverse norske, danske Politiken og noen amerikanske før jeg setter på podcasten til New York Times, The Daily, til morgenkaffen.

– Hvilket bilde skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Et bilde som brenner seg fast på netthinnen min og som gjør skikkelig inntrykk.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Jeg forsøker å følge med på hva som opptar folk rundt meg og stiller spørsmål til ting jeg snubler over som jeg ikke kan noe om - gjerne i former og miljøer som jeg i utgangspunktet ikke selv kjenner så mye til.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å portrettere og hvorfor?

Wes Anderson. Jeg vil inn hodet hans og verden hans. Den er så fantastisk visuell og han tilnærmer seg levende bilder på en måte som inspirerer meg. Han går aldri på kompromi med det visuelle og det synes jeg er inspirerende.

– Hva er din viktigste egenskap som fotograf, og hvordan bruker du den

– Nysgjerrigheten og leken - og alle de andre sansene enn synet. Man må lukte, smake og høre for å kunne formidle og få leseren til å føle noe. Derfor mener jeg det er viktig å bruke alle sansene i jobben og ikke bare være en observatør. Spesielt som fotograf. Og slutter jeg med leken, slutter jeg å fornye meg selv. Det vil jeg heller ikke.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben som fotograf?

– Her ligger det utallige rare situasjoner og opplevelser, men et klart høydepunkt var da den thailandske taxisjåføren slo til med en egenkomponert freestyle-rap om korrupte politimenn i Thailand, før han råkjørte journalisten og meg til Suvarnabhumi Airport, i det som skulle vise seg å ligne en stjålet taxi.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Arbeidet til Masahisa Fukase. Fordi jeg synes mye av arbeidet hans er så forstyrrende vakkert.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– At vi altfor ofte snakker med dem som snakker om ting, og ikke dem som berøres.

– Hva er den største utfordringa akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Satsning på visuell journalistikk i form av unge friske fotojournalistiske talenter. Det er så utrolig mange dyktige folk der ute som faller fra på grunn av fraværelsen av jobber.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

Video: Dukkebarna på Aftenposten. Foto: Javad Parsas prosjekt om iranske flyktninger, et fantastisk stykke arbeid.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Ikke veldig lenge. På ferie klarer jeg for det meste å logge av, men mobilkameraet gjør at jeg nok alltid har mobilen tett på meg. Jeg klarer meg lenger uten internett enn uten mobilkameraet.

– Når logger du av for kvelden?

– Rett før jeg legger meg, før jeg skrur på vekkerklokka til neste dag. Det er som regel på kveldstid at jeg får lest gjennom de lengre og mer omfattende sakene jeg har lagret til senere.