Journalistene Eivind Kristensen og Connie Bentzrud laget «Jenta på broa» for Fædrelandsvennen. Foto: Kjartan Bjelland/Fædrelandsvennen
Journalistene Eivind Kristensen og Connie Bentzrud laget «Jenta på broa» for Fædrelandsvennen. Foto: Kjartan Bjelland/Fædrelandsvennen

Skup-nominerte «Jenta på broa» behandles i dag i PFU: – Sjeldent jobbet så grundig med etikken i en sak

Slik jobbet de med dokumentaren.

Publisert   Sist oppdatert

Dette sa PFU: – Det er av stor offentlig interesse å forstå hvordan et slikt drap kan skje

To personer blir knivstukket på Sørlandssenteret i Kristiansand en sommerdag i 2017. Én av dem dør, den andre blir skadet for livet. Ei 15 år gammel jente pågripes.

Det tar ikke mange timene før journalister i Fædrelandsvennen forstår at dette er samme jenta som har hoppet, eller truet med å hoppe, fra ulike bruer en rekke ganger det siste året. Avisa har skrevet om henne før, og nyhetsredaktør Jonas Mjaaland har hatt flere samtaler med henne. Da er det jenta selv som har tatt kontakt med avisa.

Redaksjonen har kontinuerlig vurdert om de skal skrive om jenta, og la henne komme til ordet i avisa. De vurderer det til at hun er for ung og i en for vanskelig situasjon, og de er dessuten usikker på hvor syk hun er, til at de ikke gjør det.

Knivstikkingene på Sørlandssenteret, endrer alt.

– Da vi skjønte at det var samme jenta tok saken en helt ny omdreining. Hvordan kunne dette skje? Har hun fått den hjelpa hun skal ha? Hva ligger bak? Det er spørsmål vi som journalister skal stille, sier journalist Connie Bentzrud til Journalisten.

Puslespill med 10.000 biter

Tidslinjer og grafikk gir oversikt over Fædrelandsvennens dokumentasjon i «Jenta på broa». Skjermdump
Tidslinjer og grafikk gir oversikt over Fædrelandsvennens dokumentasjon i «Jenta på broa». Skjermdump

Dagen etter knivstikkingene var hun én av dem som begynte å grave i hva som kunne ha skjedd. Jenta hadde en trøblete oppvekst, og hadde i to innlegg på nettstedet Psykmagasinet skrevet om kontakten med politi, sykehus og barnevern, og hevdet at hun ikke var blitt hørt, forstått eller sett av barnevernet.

Til å begynne med ønsket de å undersøke om dette stemte, men det var ennå veldig åpent hva slags sak det ville bli. De forsøkte å kartlegge jentas kontakt med det offentlige hjelpeapparatet.

– Spørsmålene vi stilte var store og åpne. Utgangspunktet var at den alvorlige hendelsen som hadde skjedd på et offentlig sted, og at vi visste hun hadde vært i kontakt med psykiatrien, sier Eivind Kristensen.

Det var Kristensen og Bentzrud som sammen jobbet om saken «Jenta på broa», som Fædrelandsvennen publiserte i februar i fjor. Bentzrud er en del av Fædrelandsvennens gravegruppe, mens Kristensen er krimjournalist i avisa.

– Det er som å begynne på et puslespill med 10.000 biter, og begynne med hjørnene. Noen biter lå hos naboen, noe i en skuff, noe hos hjelpeapparatet. Noe av informasjonen var helt åpen og tilgjengelig, mens noe var helt lukket, sier Bentzrud.

«I stedet for å intervjue uavhengige eksperter på feltet som på generelt grunnlag kunne synse om årsaker, besluttet vi gå til kjernen av det journalistiske faget: Å dokumentere fakta», skriver journalistene i sin metoderapport til Skup.

Etisk utfordrende

Saken starter med hendelsen på Sørlandssenteret, men er etter det bygd opp ganske kronologisk. Etter at det enorme materialet var samlet inn, jobbet Kristensen mest med teksten og historiefortellinga, mens Bentzrud fokuserte mest på å systematisere mengdene med informasjon, blant annet med flere tidslinjer over hendelser i jentas liv. Kontaktpunkter med hjelpeapparatet, alle gangene på broa, og alle gangene hun flytta det siste året, var sentrale.

Journalistene dokumenterte at jenta gjennom det siste året:

  • Minst 30 ganger har vært på ulike broer og steder i Sør-Norge og hoppet eller truet med å hoppe
  • 107 ganger er registrert i politiets operasjonslogg
  • Minst 37 ganger har vært ugagerende
  • 20 ganger har blitt plassert på ulike steder av barnevernet
  • Minst 40 ganger skal ha blitt fraktet til legevakter
  • Minst 19 ganger har blitt innlagt i psykiatrien
  • Over 67 ganger har byttet oppholdssted

Bentzrud har jobbet med hundrevis av saker om vold og overgrep mot barn, over mange år, både i TV 2 og i Fædrelandsvennen. Sjelden har hun vært med på å jobbe mer med etikken enn i denne saken, forteller hun.

Nøkkeltall fra det siste året før jenta knivstakk to personer på Sørlandssenteret ble presentert slik. Skjermdump
Nøkkeltall fra det siste året før jenta knivstakk to personer på Sørlandssenteret ble presentert slik. Skjermdump

– Vi har gått helt ned på den minste detalj, og har valgt å holde tilbake mye informasjon.

For eksempel skrev de at jentas familie kom som flyktninger til Norge, men de unnlot å skrive hvilket land de kom fra. De omtalte stedet familien bodde før de flytta til Kristiansand som «ei bygd i Troms», uten å skrive hvilken bygd, og skrev heller ikke hvor jenta bodde i fosterhjem.

Årsaken til at de holdt denne informasjonen tilbake, handlet om hensynet til henne selv og familien hennes, med tanke på identifisering.

Sensurerte bilde

Det er ikke bare i teksten at informasjon er holdt tilbake. Det øverste bildet i saken er tatt idet jenta henger på utsiden av Varoddbrua i Kristiansand, én av de over 30 gangene hun hoppa eller trua med å hoppe i løpet av ett år. Broa er sperret for trafikk, og både politi og helsepersonell er tilstede. På Fædrelandsvennens bilde er hele jenta sladdet med en stor, svart sirkel.

– Vi syns bildet er viktig fordi det forteller om hvordan hjelpeapparatet var involvert. Men vi satt på bildet i over ett år før vi publiserte det, sier Bentzrud.

Fordi hun har gjort det så mange ganger, blir det i større grad noe som angår offentligheten. Det blir noe mer enn et selvmordsforsøk, som er veldig privat.

Eivind Kristensen

– Hvis jenta hadde trua med å hoppe bare et fåtall ganger tviler jeg på at vi noen gang hadde publisert bildet. Men fordi hun har gjort det så mange ganger, blir det i større grad noe som angår offentligheten. Det blir noe mer enn et selvmordsforsøk, som er veldig privat, sier Kristensen.

Selvmordsaspektet ved historia var en tematikk de diskuterte mye under arbeidet. I Vær varsom-plakaten punkt 4.9 står det:

«Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger».

– Fordi dette hadde skjedd så mange ganger og i full offentlighet, var det ikke ukjent for folk i Kristiansand. Veldig mange hadde sett henne på broa, også fordi vi hadde livekameraer over trafikken der. Derfor hadde det ikke den samme smitteeffekten at vi skrev om det, sier Bentzrud.

Dialog med alle involverte

Slik så forsida av Fædralandsvennen ut da de publiserte «Jenta på broa» lørdag 3. februar 2018. Faksimile
Slik så forsida av Fædralandsvennen ut da de publiserte «Jenta på broa» lørdag 3. februar 2018. Faksimile

Jenta hadde også selv skrevet flere offentlige innlegg, blant annet i Psykmagasinet, som er et nettmagasin og en bloggplattform om psykisk helse. Her skrev hun selv «Jeg er den jenta som har skapt trafikkaos på Varoddbrua» i et innlegg der hun ville forklare sin side, etter nyhetsoppslagene som hadde omtalt selvmordsforsøkene.

Underveis i arbeidet med saken har Bentzrud og Kristensen vært i kontinuerlig dialog med jentas forsvarer og verge, samt pårørende og fornærmede.

– Det var viktig at de hele tiden var informert om hva vi skrev om. Forsvarer og verge fikk på et tidlig tidspunkt se tidslinjene og jenta fikk gitt uttrykk for hva hun syns var vanskeligst at hun skrev om. Noe av dette tok vi hensyn til, sier Bentzrud.

Jenta ønsket ikke selv å la seg intervjue eller kommentere selve innholdet i saken, eller si noe om motiv for knivstikkingen. Hun ønsket likevel å gi en kort kommentar til avisa, og nederst i saken sier hun blant annet:

«Det går ikke en eneste dag, en eneste time, uten at jeg tenker på Marie Skuland, hun som ble skadet og deres pårørende. Jeg er stum av anger og fortvilelse. Unnskyld».

Klaget inn til PFU av barn

Saken skapte en rekke diskusjoner i Kristiansand, sykehuset har innrømmet lovbrudd og det ble satt søkelys på private barnevernsinstitusjoner. Det private foretaket Næromsorg Sør, som hadde ansvaret for jenta flere ganger, har mistet rammeavtalen med Bufdir, uten at journalistene vil slå fast at det var direkte på grunn av saken de skrev.

– Dette systemet og disse institusjonene er vanligvis veldig lukka, og det er viktig å kunne gi et innblikk i hva som kan skje i det skjulte. Selv om det ikke nødvendigvis har skjedd store endringer, skaper det en bevisstgjøring på sikt, sier Bentzrud.

– Til tross for det enorme opplegget som var rundt jenta, går det galt. Vi har bare stilt spørsmål til hvordan det kunne skje, sier Kristensen.

Saken er klaget inn til PFU av stiftelsen Forandringsfabrikken, som jobber med hente inn kunnskap fra barn om hvordan hjelpesystemer og skole oppleves for dem.

Journalisten har vært i kontakt med Forandringsfabrikken, som forteller at klagen var initiert og skrevet av barn og unge som selv har erfaring fra barnevernet og som er aktive i Forandringsfabrikken, som de kaller «Barnevernsproffene».

Klagen behandles av utvalget i dag, men går bak lukkede dører.