LO-journalister kritiske til LO-forbundet Creos håndtering av fagbladet Musikkultur

Forbundsstyret i Creo har vedtatt å legge ned papirutgaven av forbundets medlemsblad, Musikkultur. Samtidig endrer de redaksjonens frie stilling ved at aksjeselskapet som eier bladet legges ned. De ansatte blir en avdeling i forbundets administrasjon. Det som skiller Creo fra mange andre forbund, er at det i forbundets formålspark står at Creo skal gi ut «en papir- og/eller nettbasert medlemspublikasjon med selvstendig redaksjon».

Forbundsleder Hans Ole Rian ble intervjuet av Musikkultur, og utdypet vedtaket slik:

«Det er ingen misnøye med fagbladet som ligger bak disse beslutningene, men det er stadig strengere krav til ressursbruken og vi må rett og slett prioritere. Tilbakemeldinger fra medlemmene viser at de ønsker rask og god informasjon i form av websider, nyhetsbrev og sosiale medier. Et digitalt Musikkultur vil ha en sentral plass i en helhetlig kommunikasjons- og informasjonsstrategi.»

Debatt:

Bekymringsmelding på vegne av den frie journalistikken

Prosessen som har ledet fram til vedtaket har vært ledet av kommunikasjonsbyrået Dinamo, uten deltakelse fra redaksjonen. Det gir grunn til å trykke på den store alarmknappen.

Sammenhengen i vedtakene og uttalelsene fra forbundslederen, gjør at Creos forbundsstyre ikke har troverdighet. Med de premissene de legger, er det ikke mulig å gi ut et medlemsblad redigert etter Redaktørplakaten. Den mest velvillige forståelsen av vedtaket er at forbundsstyret egentlig ikke skjønner innholdet av redaktørplakaten og deres egen formålsparagraf.

Det eneste ærlige av forbundsstyret hadde vært å foreslå for landsmøtet at forbundet avvikler redaktørplakaten, og tilbyr medlemmene et reklamemagasin redigert av en kommunikasjonsavdeling. Det vil nok være en effektiv ressursbruk og passe inn i en helhetlig kommunikasjons- og informasjonsstrategi.

Men vil det være demokrati?

Redaktørplakaten er ikke opprettet for at journalistene skal ha frihet til å skrive hva de vil. Hensikten med redaktørplakaten er å verne om den redaksjonelle friheten slik at bladet også skal kunne ta opp forhold som stiller seg kritisk til forbundets ledelse og politikk.

Det virker banalt, men det kan være på sin plass å minne om at demokrati koster, demokrati tar tid, men at det er gjennom demokratiske prosesser der meninger brytes en får de beste beslutningene. Det er ikke alltid at det ser mest kostnadseffektivt ut på kort sikt.

Det er viktig å huske på at Musikkultur er et medlemsblad. Det er medlemmenes blad. Musikkultur er ikke forbundsledelsens blad. Det er medlemmene som betaler regninga, ikke forbundsstyret.

Demokratiet er under press på alle områder, både i de store politiske prosessene, men også i de logaritmestyrte sosiale mediene. I tillegg legger flere og flere arbeidsgivere begrensninger på sine ansattes ytringsfrihet nettopp utfra samme logikk som Rian presenterer om «strengere krav til ressursbruken», og en «helhetlig kommunikasjons- og informasjonsstrategi».

Nettopp i denne tida bør fagbevegelsen hegne om medlemsdemokratiet, hegne om den frie debatten slik at det ikke blir en toppstyrt informasjonsstrategi som ligger til grunn når beslutningene fattes.

Det er ikke nok med enveiskommunikasjon «i form av websider, nyhetsbrev og sosiale medier». Et tydelig tegn på hvor feilaktig vedtaket er, er at nesten alle ansatte i fagbladet har sluttet.

Creo organiserer musikere. Musikere burde vite at hvis alle spiller den samme stemmen med det samme instrumentet blir resultatet forferdelig. Det er først når alle stemmene på forskjellige instrumenter lyder sammen, at det svinger.

LOFF er en medlemsforening for alle som jobber med fagbladene og informasjonsarbeid i LO og LO- forbundene. Vi har til sammen 150 medlemmer. En av foreningens formål er å arbeide for at fagbladene redigeres etter redaktørplakaten.