Debatt:

Reidun K. Nybø og Arne Jensen fra Norsk Redaktørforening.
Reidun K. Nybø og Arne Jensen fra Norsk Redaktørforening.

Bekymringsmelding på vegne av den frie journalistikken

Registrerer at fagpresse-eiere glemmer de grunnleggende prinsippene om fri og uavhengig journalistikk.

Publisert Sist oppdatert

I iveren etter å tilpasse seg nye måter å kommunisere på, registrerer vi stadig at fagpresse-eiere glemmer de grunnleggende prinsippene om fri og uavhengig journalistikk. Nå kommer det klare advarsler fra redaktøren i Musikkultur, eid av Norges største kunstnerorganisasjon, Creo. Vi deler denne bekymringen.

Creo har fornyet seg mye de siste årene. Navnet er nytt. Nettsidene og medlemssystemet også. Nå fornyes kommunikasjonen med medlemmene. Siste utgave av papirutgaven til fagbladet Musikkultur kom ut nå i desember. Fremtiden er digital også i Creo.

Det er selvfølgelig positivt at medier og medieeiere driver utvikling og sørger for å tilpasse seg nye medievaner, nye plattformer og nye kommunikasjonsmåter. Men prinsippene om fri og uavhengig journalistikk gjelder fortsatt og må etterleves så lenge man forplikter seg på å drive i tråd med Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten. I Creo går det fram av vedtektene at et av målene til organisasjonen er å utgi en medlemspublikasjon «med selvstendig redaksjon».

Dessverre er situasjonen i Creo og Musikkultur ikke unik. Vi har sett det tidligere, og vi ser det stadig oftere.

– Vi har vanskelig for å se at Creos ønske om en mer helhetlig kommunikasjonsstrategi, som også inkluderer medlemspublikasjonen, på noen måte står i motsetning til den uavhengige journalistikken, uttaler Creos nestleder, Christine Thomassen til FriFagbevelse.

Hun har tilsynelatende ingen forståelse for at nettopp målet om en «helhetlig kommunikasjonsstrategi» er hovedutfordringen her. Konstituert redaktør Marte Bjerke bekrefter problemet når hun i intervju med Musikkultur uttrykker bekymring for retorikken Creo bruker når det snakkes rundt et fremtidig Musikkultur, der det handler om å ha én stemme ut.

Dette forsterkes av endringen i selve organiseringen av Musikkultur som bidrar til at fagbladet får tettere bånd til eierorganisasjonen. I november ble det vedtatt at aksjeselskapet Musikkultur AS avvikles og overdras til Creo. I en slik situasjon er det ekstra viktig at eierne har en konkret plan om hvordan de skal sikre fortsatt fri og uavhengige journalistikk.

Dessverre er situasjonen i Creo og Musikkultur ikke unik. Vi har sett det tidligere, og vi ser det stadig oftere. Det starter gjerne med en omorganisering og en tanke om å «samordne» kommunikasjonen. Kanskje ansettes det en ny kommunikasjonssjef som synes det er en utmerket ide at redaktøren i fagbladet skal rapportere til han eller henne. For de driver jo begge med «medlemsinformasjon». At man skal drive en uavhengig redaksjon høres vel og bra ut i festtalene og på papiret, men for mange organisasjonstopper stopper forståelsen for uavhengighetens når man får de første ubehagelige spørsmålene fra redaksjonen.

Det er selvsagt helt frivillig om man velger å forplikte seg til å gi redaktøren den friheten til å utforme og beslutte mediets innhold og meninger som Redaktørplakaten forplikter eierne til. Man kan velge å gi ut et medlemsblad uten å følge pressens etiske regler og Redaktørplakaten. Men det vi ofte ser at en «Ole Brumm-holdning» til disse spørsmålene. Man vil både kunne styre informasjonen og samtidig kunne smykke seg med den troverdigheten uavhengig journalistikk gir. Det er umulig.

Sammen med Fagpressen har Norsk Redaktørforening bistått mange redaksjoner i arbeidet med å sikre tilstrekkelig kunnskap hos eierne og redaktørene om hvordan man ivaretar prinsippene i Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten. Vi stiller mer enn gjerne i styremøter, vi holder kurs og vi er tilgjengelig for diskusjon om hvilken organisering som sikrer en best mulig løsning for en selvstendig redaksjon.

I en tid der informasjonsstrømmen er overveldende og det er vanskelig å skille mellom fakta og løgn

Redaktøren i Musikkultur, Marte Bjerke, gir for øvrig en utmerket oppskrift i sin leder i den siste papirutgaven: «Reell redaksjonell frihet forutsetter at man tilrettelegger for at redaksjonen kan jobbe uavhengig, at man tydeliggjør skillet mellom kommunikasjon og journalistikk for leseren, og at eier er bevisst medlemsbladets rolle, i det store bildet, og i den enkelte sak.»

I en tid der informasjonsstrømmen er overveldende og det er vanskelig å skille mellom fakta og løgn, er det viktigere enn noen gang å verne om den åpne og kritiske debatten. I fagforeninger bør disse helt sentrale demokratiske verdiene veie tungt. I Norges største kunstnerorganisasjon som er tilsluttet LO og der demokratiske verdier som ytrings- og pressefrihet bør stå ekstra sterkt, er det særlig bekymringsfullt at vi ikke ser en tydeligere bevissthet rundt disse spørsmålene.

I sin kommentar i sisteutgaven av Musikkultur på papir, skriver forbundsleder Hans Ole Rian at Creo vil være en lyttende organisasjon. Rian, nestleder Christine Thomassen og forbundsstyret bør begynne med å lytte til advarslene fra redaktøren i Musikkultur.

Powered by Labrador CMS