Nettavisa Nett.no har sendt klage til Medietilsynet om avslaget på pressestøtte, bekrefter ansvarlig redaktør Kjetil Haanes.
I forrige uke kunngjorde Medietilsynet at de to førstegangssøkerne Nett.no og Dagbladet Pluss ikke oppfyller kravene til å få innpass blant mediene som mottar produksjonstilskudd, også kalt pressestøtte.
I begge tilfellene støtter Medietilsynet seg på innholdsanalyser utført ved Høgskulen i Volda.
For Nett.no sin del, peker analysen på at nettsiden har stor overvekt av nyhets- og reportasjestoff, og en svært lav andel debatt- og kommentarstoff. I tillegg konkluderer analysen med at Nett.no nesten utelukkende inneholder stoff om næringsliv, og derfor mangler tematisk bredde.
– Vi klager fordi vi mener analysen tar grunnleggende feil på alle punkter. Det burde Medietilsynet også klart å finne ut. Hadde de betalt 129 kroner for et månedsabonnement, hadde de sett at analysen ikke henger på greip, sier Haanes til Journalisten.
Nett.no oppgir selv at de er en nettavis, som også gir ut spesialmagasin, med fokus på nærings- og samfunnslivet i de 23 kommunene i Nordfjord og på Sunnmøre.
– Feil tolkning
I klagen melder Nett.no at de selv mener de oppfyller vilkårene, og at de anser at Medietilsynets vedtak er fattet «med bakgrunn i ei svært mangelfull og upresis innhaldsanalyse».
De mener metodikken bak innholdsanalysen er utviklet for papir, og dermed gir et feilaktig bilde av en nettavis:
«Hadde nokon av dei tilsette på medielina i Volda teikna eit abonnement på Nett.no, og følgt Nett.no over litt tid, ville dei høgst truleg ha sett at deira eigne analysar ikkje er dekkande for den journalistiske kvaliteten og den tematiske breidda i Nett.no», står det videre i klagen.
Klagen tar for seg en konklusjon i innholdsanalysen om at Nett.no har 90 prosent næringslivsjournalistikk og 10 prosent næringslivspolitikk.
«Det er vanskeleg å kommentere desse tala utan å vite kva HiV definerer som næringsliv, men sidan vi skriv svært mykje om tema som samferdsle, miljø, nyskaping, reiseliv, arkitektur, utdanning, fylkespolitikk og kva som må til for at folk skal bu og trivast i dei 23 kommunane vi primært dekker, må alt dette falle under HiV sin definisjon av næringsliv. Dette meiner vi er feil tolking av tematisk breidde.»
Når det gjelder den lave andelen debattstoff, mener avisa at det også burde tas hensyn til diskusjonen og debattene avisa bidrar til på sosiale medier.
– Var langt nede
Haanes forteller at redaksjonen tok avslaget tungt.
– Vi ble veldig skuffet, og var langt nede noen dager. Heldigvis har vi fått enormt med støtte, så vi er på vei opp igjen, sier han.
Den erfarne redaktøren, og tidligere nestleder i Norsk Journalistlag, sier at avslaget har gjort ham mer skeptisk til innretningen av pressestøtten:
– Er det sånn at vi ikke oppfyller vilkårene, er jeg redd for at systemet vi har ikke er et godt system for å stimulere til mediemangfold, nyskapning og alternative stemmer. Jeg mener at vedtaket har en del implikasjoner som burde tenkes nøye gjennom, sier Haanes.
Rapportforfatter: – Vurderer ikke kvaliteten som lav
I klagen viser nettavisa også til det de mener er nyanserende uttalelser en av rapportforfatterne har gitt til Journalisten:
– Vi har gjort et utvalg og kategorisert etter hovedtema. Det er den vurderingen vi har gjort. Samtidig har vi også sett på bitema, og da ser vi at det dekkes til en viss grad bredere temaområder som samferdselspolitikk, forskningspolitikk og lokalsamfunn. Det går an å være enig i at de har en bredere dekning enn det tallene viser, sa førstelektor Lars J. Halvorsen, som sammen med professor Paul Bjerke står bak rapporten.
Journalisten har forelagt Halvorsen kritikken fra Haanes, og får til svar på e-post:
– Jeg oppfatter utsagnene som et utslag av skuffelse og ser ingen grunn til å kaste meg inn i et aggressivt ordskifte. Jeg avstår fra å kommentere Haanes syn på vårt fagmiljø og vårt arbeid med analysen, skriver førstelektoren.
Han legger til:
– Jeg vil likevel presisere at vi ikke vurderer kvaliteten ved Nett.no som lav. Tvert om vurderer vi at Nett.no driver saklig og nyttig journalistisk dekning av sine temaområder. Nett.no gir slik sett et nyttig bidrag til det norske mediemangfoldet.
Ikke bestemt seg
Nett.no-klagen går nå til Medietilsynet for behandling. Ved opprettholdelse av vedtaket, er Medieklagenemnda neste mulige instans.
– Vi er forberedt på at saken kan gå helt til nemnda, sier Haanes.
En annen ny søker til pressestøtte, Dagbladet Pluss, fikk avslag samtidig som Nett.no.
Redaksjonssjef Jonas Pettersen uttalte til Journalisten at han ble overrasket over beslutningen.
Konsernsjef Dag Sørsdahl i Dagbladet-eier Aller Media opplyser nå til Journalisten at de også vurderer å sende en klage, men foreløpig ikke har tatt en endelig beslutning.
