Medietilsynet har konkludert med at Dagbladet Pluss ikke oppfyller kravene til å motta produksjonstilskudd for nyhets- og aktualitetsmedier - bedre kjent som pressestøtte.
– Forskriften gir en rekke vilkår som må være oppfylt for å kvalifisere til produksjonstilskudd. Medietilsynets vurdering er at Dagbladet Pluss ikke oppfyller alle vilkårene, og dermed får avslag på sin søknad, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Redaksjonssjef i Dagbladet Pluss, Jonas Pettersen, sier til Journalisten at vedtaket kom overraskende på ham:
– Vi har jo vært ganske klar på at vi mener at vi kvalifiserer for å ta imot produksjonstilskudd, så jeg er ganske overrasket over Medietilsynets beslutning her i dag.
Innholdet vurdert
Det er innholdet på Dagbladet Pluss som Medietilsynet trekker fram når avslaget skal begrunnes.
– Vurderingen er at andelen dagsaktuelt og politisk relevant stoff er for lav til at Dagbladet Pluss kan sies å ha en løpende journalistisk dekning av nyhets- og aktualitetsstoff, skriver de i sin oppsummering av vedtaket.
Medietilsynet trekker fram at innholdsanalysen Høgskulen i Volda har gjort av Dagbladet Pluss, viser at under en firedel av stoffet var aktuelt på publiseringstidspunktet. Og at kun 8,3 prosent av stoffet kan sies å være både dagsaktuelt og politisk relevant.
Innholdsanalysen viser også at Dagbladet Pluss hadde en vesentlig lavere andel dagsaktuelt stoff enn for eksempel Dagsavisen i de periodene som er analysert.
Ifølge analysen er Dagbladet Pluss' andel 23 prosent, mens dette innholdet i Dagsavisen utgjorde 85 prosent.
– Det bryter dermed med dagsordenfunksjonen tilskuddsordningen skal fremme, mener Velsand.
Stor spenning
Medietilsynet har i forbindelse med Dagbladet-søknaden hentet inn hjelp fra både Høgskulen i Volda og rådgivingsselskapet BDO. Sistnevnte har blant annet sett på om utskillelsen av Dagbladet Pluss som et eget selskap, og dermed en egen juridisk enhet, har vært en «konstruksjon» opprettet med tanke på å få pressestøtte.
Konklusjonen til BDO er at det finnes gode argumenter for å skille Dagbladet Pluss ut, uavhengig av søknaden om pressestøtte. BDO mener imidlertid at det kan reises spørsmål ved selskapets valg av internprisingsmetoder.
En vesentlig andel av kostnadene til Dagbladet Pluss er beløpet de betaler for distribusjon på dagbladet.no. Dette skal utgjøre cirka 20 millioner kroner i året, har kilder i Aller Media tidligere bekreftet overfor Journalisten.
Disse punktene er imidlertid ikke blitt vurdert i forbindelse med dagens avslag.
– Medietilsynet har ikke gått videre i disse vurderingene nå, da søknaden uansett avslås med bakgrunn i at andre vilkår ikke oppfylles, skriver tilsynet.
Uenig i vurderingene
Redaksjonssjef Jonas Pettersen i Dagbladet Pluss er skuffet etter avgjørelsen.
– Jeg registrerer at det ikke er en selskapsrettslig organisering som gjør at vi ikke er kvalifisert til å motta produksjonstilskudd, men en ekstern innholdsanalyse gjort av Høgskulen i Volda, sier han.
Analysen fra Volda påpeker at Dagbladet Pluss har lav publiseringsfrekvens sammenlignet med andre riksdekkende aviser, og at de publiserer mange saker som ikke er dagsaktuelle.
Til dette svarer Pettersen at de publiserer mange saker hver dag.
– Derav også nyhetssaker og aktualitetssaker. Vi har prisbelønt journalistikk på Dagbladet Pluss, blant annet vant vi Dataskup-prisen med artikkelserien om krabbekrigens ofre.
Hva som skjer videre vil han ikke si noe om i dag.
– Vi må sette oss ned og se på avslaget veldig nøye, og se hvordan vi eventuelt kan gå videre med saken, sier han.
– Kommer dere til å klage?
– Vi fikk egentlig avslaget gjennom døren her, så vi har ikke rukket å lese det veldig nøye. Vi får se hvordan vi kan ta saken videre etter at vi har gjort det.
– Vil dere gjør noen endringer i stoffet dere tilbyr på Dagbladet Pluss?
– Vi produserer mange tusen saker hvert år, og mange saker hver dag som både er nyhet- og aktualitetssaker. Vi kommer til å fortsette med det.
Må komme tilbake til klage
Sjefredaktør i Dagbladet - og Dagbladet Pluss - Alexandra Beverfjord skriver i en tekstmelding til Journalisten at de må komme tilbake til spørsmålet om det er aktuelt å påklage vedtaket.
Hvis Dagbladet velger å gå videre med saken, vil det være Medieklagenemda som vurderer klagen. Nemda kan da be om at det blir gjort nye vurderinger av juridiske og forretningsmessige sider ved søknaden
Tilskuddsutvalget for produksjonstilskudd for nyhets- og aktualitetsmedier - som rådgir Medietilsynet i spørsmål knyttet til pressestøtten - behandlet søknaden på sitt møte 21. oktober. Og utvalget, i likhet med Medietilsynet, konkluderte med at Dagbladet Pluss ikke oppfyller kravene for å få støtte. Også her var det innholdet som gjorde at søknaden ikke fikk medhold.
Siden utvalget mente at innholdskravene ikke er oppfylt, har de i likhet med Medietilsynet ikke vurdert de juridiske og forretningsmessige sidene.
– En krevende sak, sier Roar Osmundsen, leder for tilskuddsutvalget, til Journalisten.
Han spår at det vil bli mer fokus på innholdsdelen når fremtidige pressestøttesøknader skal behandles. Både fra nye aktører, men også fra aviser som allerede får støtte.
– Jeg ser for meg at det vil være naturlig med stikkprøver av innholdet.
Utbetaler i november
Medietilsynet forteller at utbetaling av årets pressestøtte etter planen vil skje i midten av november. En eventuell klage på dagens vedtak fra Dagbladet Pluss skal ikke påvirke dette.
Det var Medier24 som først var ute med nyheten om at Dagbladet Pluss ikke ville få pressestøtte. Nettstedet meldte dette allerede ved lunsjtider i dag, basert på to anonyme kilder. Først klokken 14 kom Medietilsynet med den offisielle beskjeden.
Årets pressestøttepott er på 318 millioner kroner. I sitt forslag til statsbudsjett for 2020, har regjeringen lagt inn en økning i pressestøtten på 30 millioner kroner i en overgangsperiode. I tillegg komme en pris- og lønnsvekstjustering på 10 millioner kroner.
