– Er selvfølgelig problematisk

Det er for lite. Det er et problem. Vi må være mer bevisste. Målet vårt er flere kvinner.

Slik svarer redaktører på hva de tenker om den ujevne kjønnsbalansen i norske sportsredaksjoner. Stort sett er det svært få, eller ingen, kvinnelige sportsjournalister i redaksjonene.

– Viktig i alle felt

– Det synes jeg selvfølgelig er problematisk, sier sportssjef i NTB, Ole Kristian Bjellaanes.

Han leder én av redaksjonene som er helt uten fast ansatte kvinnelige sportsjournalister, men med åtte menn. I NTBs sportsdekning er hovedfokuset å dekke aktiv idrett, og det umiddelbare som skjer tar stor plass, ifølge sportssjefen.

– Det stiller krav til hurtighet og presisjon, og det avhenger i hvert fall ikke av kjønn. Det handler om journalistiske ferdigheter generelt.

Ideelt sett bør også dette området gjenspeile balansen i samfunnet forøvrig, mener Bjellaanes.

– Generelt mener jeg at en tilnærmet lik kjønnsrepresentasjon er viktig i alle felt, i journalistikken og i samfunnet for øvrig. Det prinsippet bør også gjelde for dem som skriver nyheter om sport.

Bjellaanes ser ikke bort ifra at ubalansen påvirker hvordan saker blir dekket hos dem, men at det er ganske sannsynlig.

– Selv om jeg likevel mener at kvinner har like stor plass i nyhetsdekninga vår, ut ifra hva regnes som relevant og interessant.

– Hvordan vil dere jobbe for å bedre balansen i framtida?

– Vi må være bevisste på det, og på at det vil berike det faglige og kollegiale miljøet. Det betyr å aktivt lete etter gode kvinnelige kandidater der ute når vi rekrutterer, sier Bjellaanes, og legger til:

– Vi trenger ikke flere kvinner fordi de skal gå inn og skrive andre typer saker eller at de skal skrive om bare kvinner. Men de skal bringes inn på lik linje fordi de kan dekke saker like bra, eller sikkert ofte også bedre, enn det menn kan gjøre.

Mener forbilder er viktig

– Det er alt for lavt.

Leder Reidar Sollie i Norske Sportsjournalisters Forbund er heller ikke fornøyd. Forbundet meldte om rekordhøy kvinneandel blant medlemmene for litt siden, med 11,5 prosent.

I årevis har kjønnsbalansen i medlemsmassen vært stabil, med rundt 10 prosent kvinner. Nå er det 59 kvinner blant de 500 medlemmene i forbundet.

– Det er jo ikke veldig mange flere nå da, sier Sollie til Journalisten.

Han og forbundet ønsker enda flere kvinnelige journalister inn i sportsredaksjonene. Avisene gjør det dårligst, men ingen av dem Journalisten har snakket med skjønner hvorfor det er slik.

Sportsjournalistikken har i sitt utgangspunkt har vært maskulin, påpeker Sollie. At det fortsatt er en ujevn fordeling mellom kjønnene mener han kan skyldes flere ting – både redaksjonenes bevissthet når de rekrutterer, og ugunstige arbeidstider – som flere kvinner har nevnt som årsak for at de ikke vil fortsette.

Men jo mer det satses på, og skrives om, kvinnelige sportsutøvere, desto flere kvinner tror han også blir interessert i sport og i å jobbe med sportsjournalistikk.

– Forbilder i idretten tror jeg er viktig.

Etermediene har en større andel kvinnelige sportsjournalister enn i avisene. NRK og TV 2 har for eksempel til sammen 25,5 prosent kvinner i sine sportsredaksjoner, og Sollie tror de har vært flinkere til å rekruttere.

– Har du noe du vil si til avisredaktørene?

– Da vil jeg si at de må være bevisste, og aktivt se etter kvinnelige stemmer til sporten. Og gjerne kvotere inn flere. Når det ligger så lavt må en jobbe aktivt for å få inn flere.

Til daglig er han sportsredaktør i Dagsavisen, som i dag har to mannlige sportsjournalister. Men de var den første avisa i Norge til å ansatte en kvinnelig sportsjournalist, Aina Moberg, i 1976, da de fortsatt het Arbeiderbladet.

– Fra gammelt av

Ni menn og ingen kvinner. Av de største sportsredaksjonene er Dagbladet blant dem med dårligst kjønnsbalanse.

– Vi har som mål å få flere kvinner inn i redaksjonen, og om å få en balanse der. Det ville være det beste, og det gjelder i alle redaksjoner, sier avdelingsleder for sport i Dagbladet, Fredrik Økstad Sandberg.

Han har vært i lederstillinga i rundt et halvt år, og kan ikke svare for ansettelsene som ble gjort for mange år siden. Han påpeker at det i de siste årene ikke har vært ansatt flere sportsjournalister i Dagbladet, og derfor heller ingen kvinner.

– Det henger nok igjen fra gammelt av. Generelt har det vært få kvinner i sportsjournalistikken. Det er også flere menn som søker til disse stillingene, så det kan ha noe med noe det å gjøre også, sier Sandberg.

Dagbladets nyhetsredaktør, Frode Hansen, kan heller ikke love noen flere ansettelser i sportsredaksjonen med det første, men sier dette er noe de er opptatt av og «kommer til å jobb aktivt med framover».

– Hvis det hadde vært like stor ubalanse i nyhetsredaksjonen, hvordan hadde dette påvirka nyhetsjournalistikken?

– Det er vanskelig å svare på. Men det er åpenbart at vi har jobbet godt med dette på andre områder, men ikke godt nok på sporten.

– Tror du det påvirker sportsjournalistikken?

– Det skal jeg ikke mene så mye om, svarer Hansen.

Men Sandberg mener Dagbladets sportsredaksjon skriver like mye om kvinnelige sportsutøvere som mannlige, uten at han har konkrete tall på det.

– Det kan nok hende at menn og kvinner har forskjellig inngang til saker, og kan tenke ulikt om ting.

– Hva vil dere gjøre med ubalansen i framtida?

– Det er vanskelig å si, men det blir vel å oppfordre kvinner til å søke, om vi har ledige stillinger, svarer Sandberg.

Oppdatering: Kort tid etter at Journalisten publiserte denne saken, lyser Dagbladet ut to vikariater i sportsredaksjonen, der kvinner oppfordres til å søke.

LES OGSÅ:

Få kvinnelige sportsjournalister: – Det er trist, både for redaksjonene og for idretten

Norges Fotballforbund klager Josimars kvinnefotball-spesial inn for PFU

Sitter langt inne å klage, skriver NFF.