Tom Stalsberg har flere små, og ikke så store, planer for tiden etter han slutter i Dagbladet. Foto: Aschehoug
Tom Stalsberg har flere små, og ikke så store, planer for tiden etter han slutter i Dagbladet. Foto: Aschehoug

Utfordret til boksekamp etter å ha anmeldt «tidenes dårligste film»

Dagblad'-nestor Tom Stalsberg gir seg på topp etter 34 år i avisen.

Publisert   Sist oppdatert

– Dagbladet har vært en fabelaktig arbeidsplass. Jeg har reist verden rundt med de beste fotografene, og jobbet med de beste folkene. Det har selvsagt også noen ganger vært et helvete med noen journalistiske nedturer, sier Tom Stalsberg (62).

Fredag 18. oktober trer han av etter 34 år på jobb for Dagbladet. Avgangen har vært varslet i lang tid, blant annet i februar da han svarte på morgenrutinen i våre spalter.

«Papiravismannen», som han selv kaller seg, omtales som en nestor både i avisen og i norsk presse, og har satt sitt preg på spaltene med sitt skråblikk fra inn- og utland.

– Det er på tide å slutte når papiravisen synger på siste verset. Jeg har også alderen på feil side av midtsirkelen. Og det er også helt riktig at jeg som dyrker papiravisen, ikke skal være med å klikke. Det får andre gjøre, langt bedre enn meg, sier Stalsberg.

Han skryter videre av arbeidsplassen han har vært en del av siden 1985.

– Jeg har stort sett fått lov til å gjøre det jeg selv vil etter hvert, da, innen både kultur, utenriks og sport. Jeg har fått dyrket, lekt og tullet med språket. Og gått på snørra som man ofte gjør. Stort sett har Dagbladet vært en fantastisk arbeidsplass. Og så har vi selvsagt hatt våre feider, Dagbladet og meg. Det skulle bare mangle etter 34 år.

Utfordret til boksekamp

Stalsberg avslutter karrieren etter å ha sett «tidenes dårligste film», ifølge hans egne ord. I en av hans siste anmeldelser i Dagbladet, av filmen «Swingers», nekter han å omtale de involverte med navn. «Dette skal være en komedie, men her det er ikke mulig å le av noe», skriver han, og kårer det til den verste filmen han har sett.

– Jeg har sett mange dårlige filmer, men denne mener jeg er i sin helt egen klasse. Det kan bli en kultfilm hvis folk går og ser, sier Stalsberg.

Én av skuespillerne i filmen, Stig Frode Henriksen, har reagert kraftig på anmeldelsen i ettertid. I sosiale medier har han utfordret Stalsberg til boksekamp.

– Vi kunne gått i debatt om dette, men vi synker heller rett ned på hans nivå. Så jeg inviterer han rett og slett til en boksekamp, sier Henriksen i en video på Facebook.

Stalsberg i Dagbladet humrer over utfordringen.

– Jeg har fått mye kjeft, og rettmessig kjeft, men boksekamp har jeg aldri blitt utfordret til. Det tar jeg med ro. Jeg kommer ikke til å bokse, sier han.

– Han får skrive leserbrev og være harm, han får skyggebokse med Morten Ramm i filmen. Det tror jeg er mye bedre, fortsetter han.

Stalsberg mener man må regne motbør og verbale angrep hvis man selv «slenger med leppa».

– Det har eskalert mye mer med sosiale medier. Før fikk du leserbrev i posten, så det tok litt lengre tid. Nå får du det direkte. Men du må bare ta det og tåle kritikk. Så lenge folk ikke er skikkelig ufine eller vil banke deg opp. Det er en del av jobben som journalist i løssalgsavisen. Du får mye ros og mye ris.

Her er Tom Stalsberg (til venstre) sammen med Trygve Aas Olsen under avisstreiken i 1990. Foto: Kathrine Geard
Her er Tom Stalsberg (til venstre) sammen med Trygve Aas Olsen under avisstreiken i 1990. Foto: Kathrine Geard

– En av våre store penner

Torsdag ble Stalsberg hedret i Dagbladets lokaler og han forlater redaksjonen med heder.

– Det er jo helt umulig å oppsummere Tom Stalsberg i en kort kommentar! Dette er mannen som skrev jobbsøknaden sin på rim - og faktisk fikk jobben. Det er mannen som er elsket av Dagbladet-leserne – og selvfølgelig også småhatet av dem som har fått smake pennen, skriver Sigrid Hvidsten til Journalisten.

- Tom er et unikum i norsk journalistikk og vil gå inn i Dagbladet-historien som en av våre store penner i moderne tid, fortsetter hun.

Selv om han forlater avisen, så har Stalsberg ingen planer om å gi seg helt ennå.

– Alfabetet pensjonerer seg ikke. De 29 bokstavene er der ennå. Jeg har noen små planer, men ikke for store planer, sier han.

Blant annet skal han fortsette det litterære samarbeidet med Lars Saabye Christensen, og musikkprosjektet med Kjartan Fløgstad. Neste år er det 10-årsjubileum for boken «Men Buicken står her fremdeles» fra 2010, et skrivevennskap mellom Stalsberg og Christensen.

Vi kommer garantert til å høre mer fra Stalsberg de neste årene.

– Jeg skal jobbe med poesi og musikk. Og så er jeg middels opptatt av fiske, så jeg skal skrive litt for et fiskemagain. Så har jeg noen podkastideer. Og så får jeg mer tid til å være med familie og gå på bar, og særlig det siste må det bli tid til, sier Stalsberg.

– Og så har jeg søkt nye jobber fast også, så får vi se om det er noe hold i at folk vil ha erfaringer, eller om det er 17. mai-taler, legger han til etterpå.