MORGENRUTINEN:
– Folk vil ha kvalitet. Ikke vrøvl, fastslår Tom Stalsberg. Og kanskje et dikt skrevet på sengekanten

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Tom Stalsberg er kulturjournalist i Dagbladet og forfatter.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– KAFFE og vann.

– Hva har du på nattbordet?

– Diktbøker, penn, papir og en liten hagle.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Jeg er et utpreget B-menneske som er presset inn i A-folkets håpløse hverdag. Vil helst ikke begynne å tenke jobb før etter midnatt, men må det og da er det Aftenposten og DN papir - og så er det min egen avis, VG, BBC, The Guardian. Og lokalavisa de dagene den kjem ut, Eidsvold Ullensaker Blad. Et must.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Donald Trump skifter kjønn og gifter seg med seg selv.

– Hvor leter du etter gode saker?

– De er på trikken, på bussen, i samtaler med folk, kilder - gode selvsagt - og ved å lese bøker, se film, høre på musikk og danske weekendaviser etc. Jeg jobber jo med kulturstoff, analyser og ideer i Dagbladet, så jeg forsøker å følge med bredt.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– William Shakespeare. Høre hvor han tok det fra, hvem som hjalp ham og hvordan han i all verden fikk det til og det hele, det hadde vært en midtvinternattsdrøm det.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Håper det er språkføringen, som jeg bruker for alt det er verdt, til stor glede for noen og mye irritasjon for andre. Mye tøv og tant - og enkelte ganger er det moro. Men, uten språket stoppet alfabetet.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Jeg har vært i Dagbladet siden 1985, går av 1. november, og det har vært så mye sprøtt, utviklende, spennende og morsomt, men det er vel reisene nesten verden rundt med min godeste reisebuddy, fotograf Tom Martinsen, som har vært høydepunktene. Det å sitte på en pyramide utenfor Mexico by og lese Harald Sverdrup for eksempel. Fine saker, skål, Tom!

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Det er så suverent mange flink unge folk i norsk presse at jeg blir innmari provosert, på en vennlig måte. Det lages langt bedre journalistikk nå i norsk presse enn før, ingen tvil om det. Nylig var det en sak om gamer-Mats som døde, en hjerteskjærende sterk sak fra NRK. Tusen takk.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– Det meste hver eneste dag. Epikrisejournalistikk som brer om seg i min avis og overalt, det er nesten ikke mulig å lese en en sak om noen uten at det er hjertesykdommer, angst, fyll, skilsmisser, kreft, pollen eller alt sammen samtidig. Nå må vi gi oss!

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– At vi ikke får spenn for det vi gjør. Vi later som om vi får det, men bunnlinja vifter med hvite flagg. Papir var gull, nettjournalistikken er også det, men spenn og gryn trenger vi - og så har vi folk i ledelser overalt som tror de finner opp journalistikken hver eneste dag. Gi dere med det. Folk vil ha kvalitet. Ikke vrøvl!

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Er som Lars Lillo-Stenberg nylig sa, bruker altfor mye tid når jeg først glir inn i Youtube-modus. Kan være hva som helst, virkelig en daff sjel slik altså.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– I timesvis på fisketur. Ellers to til tre timer. Må ikke, men brukes selvsagt altfor mye, noe alle sier, men vi kan jo bare gjøre noe med det.

– Når logger du av for kvelden?

– Et sted mellom 00.00 og 01.25. Det er alltid et dikt som kan skrives nesten i søvne.