Innsikt:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) felte to Stavanger Aftenblad og Dagen for å publisere en annonse fra Med Israel for fred. Foto: Eskil Wie Furunes
Derfor valgte PFU å vurdere annonser
Det er sjelden PFU vurderer innholdet i annonser, men det ble gjort av utvalget på onsdag.
Som regel uttaler PFU seg om hvorvidt en annonse er godt nok merket, om publikum raskt oppfatter den som reklame. I dette tilfellet var merkingen god nok, men annonseteksten var problematisk.
Kan PFU vurdere innholdet i annonser?
Ja, det kan PFU, noe utvalget også har gjort tidligere. Mediene kan for eksempel ikke publisere ærekrenkelser under dekke av annonser. Heller ikke opplysninger som krenker privatlivets fred, se for eksempel sak 247/17 som ble behandlet i 2018. Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for alt innhold, også annonser.
Det som gjorde at PFU reagerte denne gangen, var påstander rettet mot barn. Med Israel For fred (MIFF) ønsket en annonse publisert, der to jenter på 12 og 17 år var omtalt. Jentene var palestinske aktivister, og en av dem hadde deltatt i en kampanje for Operasjon Dagsverk (OD). MIFF ønsket gjennom annonsen å kritisere ODs kampanje, og viste til hva jentene skulle ha uttalt. Et bilde av 12-åringen ble publisert. En rekke medier publiserte annonsen, og flere medier redigerte både tekst og bilde. PFU hadde derfor fire versjoner å ta stilling til.
Stavanger Aftenblad og Dagen ble felt, fem andre aviser gikk fri. Stavanger Aftenblad og Dagen hadde ikke redigert annonsen godt nok. PFU felte begge avisene på punkt 4.8, barnepunktet, i Vær varsom-plakaten (VVP). At navngitte barn og unge blir knyttet til og beskyldt for å ha kommet med svært sterke uttalelser, mente et flertall i utvalget ikke var å ta hensyn til hvilke konsekvenser en slik medieomtale kan få for barn.
Les mer: Stavanger Aftenblad
Les mer: Dagen
Les mer: Vårt Land
Les mer: Dagsavisen
Les mer: Aftenposten
Les mer: Bergens Tidende
Les mer: Adresseavisen
Flere bilder av barn i PFU
Også Lillesands-Posten ble felt på VVP 4.8 onsdag. Avisen publiserte et bilde av en navngitt ung jente. PFU mente avisen på selvstendig grunnlag skulle forstått at identifisering av barn i den aktuelle konteksten, ikke var forenlig med god presseskikk.
Les mer: Lillesands-Posten
Omtale av dommer
Mediene har et ansvar for å opplyse befolkningen om hva som skjer i domstolene, og hvilke konsekvenser avgjørelser kan få for involverte. For berørte parter vil medieomtalen ofte oppleves som en ekstra påkjenning, og mediene må trå varsomt. Spesielt i saker som omhandler barn. ABC Nyheter gikk fri i sin omtale av en barnefordelingssak. Klager, som var tapende part, reagerte på flere forhold, blant annet artikkelens ensidighet.
En dom vil av tapende part mange ganger oppleves «feil». Det blir derfor viktig å opplyse om hvorvidt en dom er rettskraftig, noe ABC Nyheter hadde gjort, jf. 4.5 i VVP. For PFU var hensynet til barnet det viktigste, at barnet var godt anonymisert, i tråd med VVP 4.8.
Les mer: ABC Nyheter
Gravejournalistikk
To medier med hver sin såkalte «gravesak» var oppe til vurdering i PFU onsdag. Begge gikk fri. VGs første reportasje fra Tolga var klaget inn av Tolga kommune. Kommunen mente VG hadde fremstilt kommunen i et mer negativt lys enn det var dekning for. Dagens Næringsliv rettet i sitt lørdagsmagasin et kritisk søkelys mot en mye brukt konsulent i kommune-Norge. Konsulenten mente DN fremstilte ham som en «kjeltring», uten at det var grunnlag for det.
Det er ingen tvil om at det er tøft å være i medienes søkelys. Samtidig har mediene et samfunnsansvar. Mediene skal granske både privat og offentlig sektor kritisk. Å bli utsatt for en slik granskning, kan oppleves både ubehagelig og urettferdig. Det er derfor avgjørende at mediene yter de utsatte og kritiserte rettferdighet. Blant annet må opplysninger sjekkes, og den angrepne skal få gode muligheter til å ta til motmæle. I begge de påklagede reportasjene var dette gjort.
Vinklingen - hvilke bilder, titler og ingresser mediet velger - kan også oppleves skarp og ensidig. Den setter ofte tonen i en sak. Men tilsier saken kritikk, har ikke mediene noen presseetisk plikt til å balansere negative forhold i en sak med eventuelle positive. Det avgjørende er at sentral informasjon ikke utelates, og at dramaturgien ikke går på bekostning av etterrettelighet. I begge de påklagede tilfellene mente PFU at klagerne måtte akseptere omtalen.
Les mer: Verdens Gang
Les mer: Dagens Næringsliv
