Pressestøtte til Dagbladet kan koste Klassekampen fem millioner kroner

I et intervju med Dagens Næringsliv forteller Klassekampen-redaktør Mari Skurdal at blir Dagbladet en del av pressestøtteordningen uten at det tilføres ekstra penger, kan det koste Klassekampen dyrt.

– Dagbladet kommer til å ta et stort jafs av den totale potten. Basert på anslaget om at de kan få 20 millioner kroner, vil det bety at vi mister minst fem millioner kroner hvis potten holdes konstant, sier Skurdal til DN.

– Fem millioner kroner er en del stillinger hos oss, men vi har også andre steder der pengene går ut. Ett sted må vi uansett kutte kostnadene, og vi sitter hele tiden og passer på nøye på. Vi går ikke 60 millioner i overskudd sånn som i Dagbladet.

• LES OGSÅ: – Klarer ikke å se noen grunn til å samle alt i én pott

Klassekampen var i 2018 den avisen som fikk mest i direkte pressestøtte, fulgt av Vårt Land og Dagsavisen. Ansvarlig redaktør og administrerende direktør i sistnevnte, Eirik Hoff Lysholm, er ikke overrasket over at Dagbladet søker.

Til Dagens Næringsliv sier han:

– Det var vel som forventet at Dagbladet vil søke, og viser jo at flere føler behov for en ordning som har vært viktig for å sikre Norge et bredt og godt mediemangfold, både lokalt og nasjonalt.

Han sier videre at han håper politikerne tar signalet og tilfører friske penger som sikrer norsk journalistikk.

Irene Halvorsen, sjefredaktør i Nationen, frykter også at en Dagblad-søknad kan gjøre økonomien mer krevende for dem.

– Ut fra et mediemangfoldperspektiv burde vi jo applaudere at flere aviser får støtte. Men så lenge pressestøtteordningen er organisert slik den er, blir det selvfølgelig utfordrende for en avis som Nationen at det kommer store aktører inn i ordningen, sier Halvorsen til Klassekampen.

• LES OGSÅ: Dagbladet søker pressestøtte for første gang. Morgenbladet varsler at de vil søke om mer