Administrerende direktør Christian Samuelsen i Klassekampen ser ingen grunn til å samle mediestøtten i én ordning, slik regjeringen vil. Foto: Kristine Lindebø
– Klarer ikke å se noen grunn til å samle alt i én pott
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
– Jeg synes det er vanskelig å vite hva dette innebærer, men jeg klarer ikke å se noen grunn til å samle alt i én pott, sier administrerende direktør Christian Samuelsen i Klassekampen.
Det er få endringer i mediepolitikken i den nye regjeringsplattformen som ble vedtatt i går, sammenliknet med Jeløya-plattformen fra i fjor.
Men én av endringene er at «all mediestøtte skal samles i én ordning». I Jeløya-plattformen stod det at det skal «vurderes å samle all mediestøtte i én ordning».
Flere har vært skeptiske til en felles pott, om det betyr at finansieringa av NRK og dagens pressestøtte samles i én og samme ordning.
Klassekampen mottar 43,8 millioner i pressestøtte, og er den avisa som mottar mest i Norge.
Dagens mediestøtteordninger
Pressestøtte: 318 mill.
Innovasjonsstøtte: 10 mill.
NRK-lisens: 5, 6 mrd.
Støtte samiske aviser: 33,7 mill.
Kompensasjon komm. allmennkringkaster: 135 mill.
Momsfritak: ca. 2 mrd.
– Selv om det betyr mye for oss, er detbittelitt i den store sammenhengen, mens NRK får veldig mye. Det betyr at små endringer kan få store konsekvenser for oss.
– Er dere bekymret for hva det vil bety for Klassekampen?
– Det kan jeg ikke si noe om før vi vet hva det betyr, men vi vet jo at de to største regjeringspartiene ønsker å redusere pressestøtten til vår type aviser, som de i praksis allerede har gjort, sier Samuelsen, som også synes det er vanskelig å se hva nykommer i regjeringa, Kristelig Folkeparti (KrF), har fått til.
Dersom en felles pott skulle bety en årlig drakamp mellom mediene, vil det bety større usikkerhet for en allerede presset avis, mener han.
– Da må vi kjempe enda hardere for de midlene vi får. Vi er ikke ekstravagante på noen måter. Vi har moderate lønninger, og gjør alt vi kan for å lage god journalistikk ut av de midlene vi har. Pressestøtten er kjempeviktig for oss.
Samuelsen stusser også over formuleringa modernisering av pressestøtten, om det betyr en modernisering bare for moderniseringens skyld.
– Pressestøtten som den er i dag fungerer veldig bra. Klassekampen er et lysende eksempel på det, med kanskje den bredeste kulturdekninga i landet. Du får kvalitetsaviser som du ellers ikke ville fått, også med Nationen med sin landbruksdekning, og Vårt Land, som tar seg av religionsfeltet. En får veldig mye for pengene, rett og slett.
Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen synes det er vanskelig å se hvilke ordninger som vil omfattes av den nye formuleringen, og er opptatt av om momsfritaket til mediene kommer til å bli en del av denne fellesordningen.
– Hva tenker du om samlet pott for NRKs del?
– Jeg tenker at det ikke er en god løsning, men at det kommer an på hva man mener med én felles ordning. Det er ikke mulig å få én samlet pott når nullmomsen er den største mediestøtten i dag.
Han mener den nye regjeringserklæringen gir rom for flere forskjellige finansieringsordninger for NRK, og nevner den svenske løsningen, der de krever inn finansieringen til allmennkringkasteren over skatteseddelen, og den tyske, som er en husstandsfinansiering.
Eriksen ser ikke de store endringene fra Solberg-regjeringens tidligere plattformer, og tror at det er muligheter til å finne fram til gode løsninger.
– Hva er dine håp for mediemeldinga?
– Jeg håper vi får en finansieringsordning for NRK der det er tydelig for publikum at den finansierer NRKs tilbud. En utydelig ordning vil svekke oppslutningen om NRK.
– Hvis man skal kreve inn en avgift eller lisens som skal brukes til mye forskjellig, vil legitimiteten til NRK svekkes. Det vil ingen vil tjene på.
Krever mer penger
Randi S. Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening, peker på at mye har vært kjent, også forslaget om én felles ordning. Hun har imidlertid ett krav.
– Det er en klar forutsetning at det kommer friske midler inn i denne potten. Slik at det totalt sett blir en økning i mediestøtten.
– Er det realistisk?
– Dette er et helt avgjørende premiss. Og det vi legger til grunn for dette er mediemangfoldutvalgets rapport, sier Øgrey.
Hun sier videre at MBL ønsker seg en ambisiøs mediepolitikk.
– Vi ser fram til at det regjeringen nå har lagt fram følges opp med praktisk politikk i mediemeldingen.
I Landslaget for lokalaviser er de skeptiske, men ikke avvisende til forslaget om en felles ordning for mediestøtte.
– LLA har ikke konkludert på dette spørsmålet. En slik ordning er både skremmende og spennende på en gang. Det gir muligheter, men har også noen sider som kan være uheldige, sier generalsekretær Rune Hetland i Landslaget for lokalaviser.
– Det som vil være avgjørende, er hva som blir nivået og hvilke føringer som blir gir gitt.
Han peker også på at det foreløpig ikke er sagt noe tydelig om hvordan den «nye» NRK-lisensen skal hentes inn, og om det blir en medieskatt, husstandsavgift eller en annen løsning. Og hvordan dette vil påvirke nivået på den totale mediepotten.
– Vi er ganske åpne, og håper på at det blir en god debatt og at det blir gitt mer informasjon, slik at det blir letter å ta et standpunkt til dette.
Hetland ser som andre for seg at det kan blir mer tautrekking dersom flere skal dele på én pott.
– Det kan være at man må bruker mer krefter på dette, samtidig må vi ikke se vekk ifra at det vil skape debatt. En oppside kan være at det blir lettere å få mer synlighet om mediepolitikken og den betydningen mediene har for et velfungerende demokrati.
NJ er bekymra
Norsk Journalistlag (NJ) har tidligere advart mot en felles ordning for mediestøtte, og er fortsatt skeptiske, ifølge leder Hege Iren Frantzen.
– Vi klarer ikke å se at det å samle alt i en pott vil bidra til mediemangfold. Det må de forklare, sier hun til Journalisten.
– Vi er bekymra for at det ikke vil bidra til det. Jeg er usikker på hva de ser for seg skal ligge i en sånn felles pott, sier hun, og poengterer hvorfor NJ mener at mediestøtte er så viktig.
– Det er en demokratistøtte, og en sikkerhet for at samfunnet har journalister som rapporterer om det som skjer til befolkninga. Det må politikerne ta inn over seg, og sørge for at mediemangfoldet er godt.