KrFs Geir Jørgen Bekkevold og NJ-leder Hege Iren Frantzen debatterte mediemeldinga på NRKJs årsmøte. Foto: Kristine Lindebø
KrFs Geir Jørgen Bekkevold og NJ-leder Hege Iren Frantzen debatterte mediemeldinga på NRKJs årsmøte. Foto: Kristine Lindebø

Ønsker ikke danske tilstander i NRK

Advarer mot innblanding fra politikere.

Published   Updated

Mediebransjen venter på Stortingets mediemelding, som vil si noe om hvordan NRK og resten av pressen skal støttes økonomisk i framtida, for eksempel om det blir endringer i lisensen og pressestøtten.

– Jeg ønsker ikke danske tilstander i Norge, sa Geir Jørgen Bekkevold, som sitter i kulturkomiteen for KrF, i en debatt på Norsk Journalistlag i NRKs (NRKJ) årsmøte onsdag.

I Danmark har politikerne kuttet 20 prosent av støtten til Danmarks Radio (DR), som er danskenes svar på NRK, samtidig som de legger føringer for driften og innholdet til allmennkringkasteren.

– Det som skjer i Danmark er alvorlig i den grad at politikere ikke klarer å holde en armlengdes avstand. Det er et viktig prinsipp for oss å ta med oss, at vi sikrer en finansiering som holder en armlengdes avstand, sa Bekkevold til sine meddebattanter.

– Politikerne blander seg

Det har lenge vært varslet at NRK-lisensen skal bort, og mange forventer at en ny modell vil bli lagt fram i den kommende mediemeldinga, som kanskje kommer før jul.

Bekkevold debatterte mediemeldinga med Trond Giske (Ap), Tage Pettersen (H), kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og NJ-leder Hege Iren Frantzen.

NJ-lederen var tydelig på at de ikke ønsket en lik situasjon som Danmark, der politikerne har gått inn for mer detaljstyring av DR.

– Det er så ille at politikerne blander seg inn i hvilke avdelinger det skal nedbemannes i, sa Frantzen.

Hun mener det er viktig at NRK og de andre mediene tar ansvar for å samarbeide og finne løsninger på hvordan man for eksempel kan sikre mediemangfold, slik at politikerne ikke går inn og detaljstyrer dynamikken mellom mediene.

– Jeg er glad for at vi har et system i dag der politikerne holder avstand. Selv om de gir rammer, er det mediene som bestemmer innenfor dem, sa hun.

– Sterk svekkelse av DR

Kringkastingssjefen mener danske politikere kunne kutte i bevilgningene til DR fordi det ikke var en stor politisk belastning å gjøre det. Kuttene førte til at DR varsler i september at 3oo-400 ansatte må slutte.

– Jeg var i København bare noen dager før oppsigelsene ble offentliggjort. Det var 400 ansatte i første omgang, men det skal kanskje bli 400-500 flere om ett år eller to. Det er en sterk svekkelse av DR, sa Eriksen.

– NRK kommer til å få gode rammebetingelser hvis vi opprettholder tilliten vi har og utfører det oppdraget vi skal gjøre, fortsatte han.

Flere i debatten snakket om viktigheten av å opprettholde NRKs legitimitet i befolkningen, og at man må sikre at en ny finansieringsløsning ikke fører til at politikerne kan diktere NRK.

NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen, Trond Giske (Ap), Tage Pettersen (H), Geir Jørgen Bekkevold (KrF) og NJ-leder Hege Iren Frantzen. Foto: Kristine Lindebø
NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen, Trond Giske (Ap), Tage Pettersen (H), Geir Jørgen Bekkevold (KrF) og NJ-leder Hege Iren Frantzen. Foto: Kristine Lindebø

Frykter en «mediepott»

Å betale for NRK over statsbudsjettet, er et av forslagene som har blitt luftet de siste årene. Flere er bekymret for at dette gjør at politikerne lettere kan legge føringer på NRK og at båndene blir tettere dem i mellom.

– Jeg er redd for en skattemodell der man ikke vil ha den armlengdes avstand som man har ved lisens, sa avtroppende NRKJ-leder Richard Aune fra salen.

Han ønsker seg heller en avgiftsløsning, enn at NRK skal finansieres over skatteseddelen, for eksempel en husstandsavgift. Han og flere andre er også bekymret for at all mediestøtte skal samles i en «pott», og at NRK må sloss med de andre mediene om pengene.

En slik pott som favner alle mediestøtteordningene er også kringkastingssjefen negativ til.

– En samlet pott i Norge er en illusjon, fordi den største ordningen i Norge er momsfritaket, som er to milliarder neste år, og det er det ingen som mener at skal inngå i potten.

– Vi ønsker en forutsigbar ordning, som understreker NRKs uavhengighet, og som er tydelig for publikum, sa han videre.

Bekkevold fra KrF delte også sin bekymring for en mediestøttepott.

– Jeg skjønner bekymringen om en pott, fordi da blir det alles kamp om pengene, og da tror jeg fort det kan bli danske tilstander, sa Bekkevold.

– Uforutsigbart

Trond Giske er også skeptisk til en modell der NRK blir finansiert over statsbudsjettet fordi penger da kan forsvinne i statsbudsjett-forhandlinger, og ikke fordi det kan rokke ved prinsippet om at politikerne holder avstand.

– Lisensen bestemmes jo også i og for seg over statsbudsjettet, så hvis politikerne vil straffe NRK, kan man gjøre det på ulike vis. Jeg er skeptisk fordi det er uforutsigbart.

Han skisserer et scenario der budsjettforhandlinger gjør at det blir enkelt å ta fra NRKs bevilgninger for å finansiere et forlik på et annet område.

– Hvis man plutselig må finne 200 millioner til et forlik til for eksempel trosopplæring, må man kutte en annen plass, og bestemmer at NRK klarer seg med 5,4 milliarder istedenfor 5,6. Da blir det uforutsigbart.

–Tilsvarer Spotify-abonnement

Han peker på en hustands- eller personavgift som en mulig løsning for NRK.

– Hvis alle voksne i Norge betaler en slik avgift, tilsvarer det ca. et Spotify-abonnement. Det er ikke verre. Problemet er at fattig og rik betaler likt, men dette er løsbart ved at man skiller ut for eksempel arbeidsløse.

Høyres Tage Pettersen. Foto: Kristine Lindebø
Høyres Tage Pettersen. Foto: Kristine Lindebø

Tage Pettersen (H), som var den eneste som representerte et regjeringsparti i debatten, er ikke bekymret for at kulturminister Trine Skei Grande skal foreslå løsninger som gjør at politikerne kommer for tett på mediene.

– Vi har en statsråd som er opptatt av armlengdes avstand, sa han.

Han ga ingen hint om hva mediene kan vente seg fra mediemeldingen. Han var likevel tydelig på at mediemeldinga og en ny modell for NRK skal ha bredest mulig oppslutning i Stortinget, slik at mediepolitikken blir forutsigbar for NRK og resten av bransjen.

– Det er utfordringer med flere løsninger. Jeg er opptatt av å få en ordning som virker sosialt utjevnende, minst mulig byråkratisk og mest mulig forutsigbar.