Kommentar:
Kulturminister Trine Skei Grande presenterte regjeringas forslag til kulturbudsjett for 2019. Foto: Kristine Lindebø
NOEN BLIR TAPERE NÅR MEDIEMELDINGEN KOMMER:
Får vi «danske tilstander» i Norge?
Glem statsbudsjettet, på tide å komme videre.
Mediedelen av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 vil mest sannsynlig bli husket som en parentes. En parentes i påvente av mediemeldingen, som kanskje kommer før jul, kanskje på nyåret. Hvis da ikke regjeringen kastes, og vi får en ytterligere forsinkelse. La oss likevel ta utgangspunkt i at den kommer. Og at den kommer snart.
Mange i mediebransjen har store forventninger til mediemeldingen. For så vidt også en del utenfor, ikke minst dem som ønsker kutt på enkelte områder. Mange vil også garantert bli skuffet. Og utfordringen er jo større og mer omfattende mediemeldingen blir, desto større blir både opp- og nedturene for de impliserte.
Komplisert og krevende
Kulturminister Trine Skei Grande (V) har flere ganger pekt på at arbeidet er komplisert. I tillegg til å se på støtteordninger til mediebransjen, skal meldingen også ta for seg framtidig finansiering av NRK. Kanskje også om de to i større grad kan og bør henge sammen.
I byråkratiet har de vært flinke til å legge lokk på arbeidet som pågår. Men noen ting kan vi anta. En voldsom økning i den totale støtten til norske medier, kan vi nok se bort ifra. Det vil det være vanskelig å få gjennomslag for politisk. Samtidig har man nå holdt på med dette arbeidet såpass lenge, at de som sitter og utreder må komme opp med noe nyvinninger. Kun småflikking på eksisterende ordninger vil bli opplevd som et misbruk av tiden.
Tikk-takk, klokka går
Og nettopp tid er ikke uvesentlig her. Mediemangfoldsutvalget påpekte veldig tydelig at det haster da de la fram sin innstilling i mars 2017. Det haster med tiltak som kan hjelpe norske medier over kneika. Selv om statsråden tilsynelatende ikke selv mener at det haster fullt så mye lenger.
– Da Mediemangfoldsutvalget la fram sitt arbeid, var det akutt krise. Nå ser vi helt andre tall, sa statsråd Grande under Arendalsuka.
Direkte feil er ikke påstanden. Noen mediehus og konsern gjør det bra. Amedia har fått til store ting. Polaris imponerer til og med investorer. Og i Schibsted er VGs resultater år etter år en maktdemonstrasjon. Men mange sliter. Ikke minst små- og mellomstore aviser som ikke er knyttet til de store konsernene. Her er det mange steder en kamp om å overleve fra år til år.
At disse ikke er digitale vinnere skyldes ikke at de ikke vil. Å publisere artikler på nett i dag vet vi alle at ikke er vanskelig. Komplisert blir det først når man skal ha på plass innlogging for abonnenter, betalingsløsninger, avtaler med kredittkortselskaper, annonsestyringsverktøy og alt det andre som kreves for at man skal tjene penger digitalt. Og selv med alt dette på plass, er det vanskelig å sitte igjen med vesentlige inntekter skal dette gjøres innimellom andre oppgaver på egen hånd. Tro meg, etter seks år som redaktør og direktør i en uavhengig lokalavis, kan jeg love at dette til tider er tøft. Ikke minst i en avis som overlever uten pressestøtte.
For mange av disse mediehusene hjelper det også begrenset med innovasjonsstøtte, for man mangler noe så grunnleggende som bestillerkompetanse. Da er det ikke lett å gjøre gode valg. Men bedre rammebetingelser i en periode kan i hvert fall gi noen av dem et pusterom slik at de får tid til å kikke seg rundt etter bedre digitale løsninger før det er for sent.
Under Arendalsuka lovte en litt motvillig statsråd at midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift for mediehus vil bli utredet. Det kunne ha hjulpet noen av disse avisene. Tiltaket blir sikkert utredet, men det vil nok måtte være noen andre enn dagens kulturminister som eventuelt må kjempe dette igjennom etter at mediemeldingen er lagt fram.
Danske løsninger
La oss ha som utgangspunkt at målet med mediemeldingen er at den skal gjøre en vesentlig forskjell. Og forskjellen skal gjøres uten at det flyttes et stort antall nye millioner fra staten og til mediebransjen. Hva sitter vi igjen med da? Jo, pengene må flyttes internt. En intern omrokkering av produksjonsstøtten kommer nok nesten helt sikkert.
– Vi må ha med oss at mediene vil innrette sine forretningsmodeller ut fra den måten vi organiserer støtten på. Det er en viktig lærdom når vi nå skal lage et nytt mediestøttesystem, sier kulturministeren til Dagens Næringsliv.
Den digitale nyvinningen Dagens Perspektiv henter allerede ut 17 millioner kroner ved å tilpasse produktet maksimalt til regelverket. Kanskje kommer det en pressestøttesøknad fra Dagbladet+, som er skilt ut som eget selskap. Mye tyder på at Morgenbladets digitale omlegging kan tilnærmet tredoble støtten avisen får, hvis den søker om mer. Det skal ikke så mange flere til før dagens ordning begynner å rakne.
Verner lokalavisene
Veldig få politikere ønsker å ta penger fra lokalavisene. Å ta fra de meningsbærende avisene vil noen sikkert mene at kan forsvares, men også her vil ting stoppe naturlig på et tidspunkt. Hva sitter vi igjen med da? Jo, NRK. Kanskje får vi presentert noe tilsvarende det danske medieforliket, med store kutt hos rikskringkasteren, en ikke uvesentlig reduksjon hos de riksdekkende avisene - som hos oss vil være de meningsbærende, mens lokale mediehus får mer.
Foreløpig ser det ut til at drøyt 400 personer i Danmarks Radio mister jobben som en følge av kuttene der. Mange dem fikk beskjed denne uka. Det er også lagt begrensinger på hva DR kan gjøre journalistisk. En løsning med klare vinnere og tapere.
Om noe tilsvarende vil bli foreslått her hjemme, gjenstår å se. Noen vil sikkert si at det er utenkelig. Og om dette fører til et større mediemangfold, vil det være svært delte meninger om, men da vil det i hvert fall være en mediemelding som viser at regjeringen ønsker å gjøre en forskjell.
Vi bør ikke undervurdere akkurat det siste når mediemeldingen etter hvert blir lagt fram.
LES OGSÅ:
