Kommentar:

Mediemeldingen ble før jul utsatt i påvente av regjeringsforhandlingene. Nå som dette er på plass, er det grunn til å tro at den kommer snart. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Mediemeldingen ble før jul utsatt i påvente av regjeringsforhandlingene. Nå som dette er på plass, er det grunn til å tro at den kommer snart. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Regjeringen kan med dette ha lagt grunnlaget for å vingeklippe NRK

Et varsel om hva som kommer i mediemeldingen.

Published   Updated

Nå er det begrenset hvor mye man skal og bør tolke - og kanskje også overtolke - noen kulepunkter om mediepolitikk i den nye regjeringsplattformen.

Det er tross alt ingen grunn til å tro at medienes fremtid er det som det er blitt brukt mest tid på bak lukkede dører på Granavollen. Likevel, det er flere punkter i erklæringen som peker i en retning som tilseier at NRK kan gå tøffere tider i møte.

La oss se på noen av punktene:

  • Arbeide for at NRK i minst mulig grad svekker aktivitetsgrunnlaget til medier som henter sine inntekter i markedet.

Medietilsynet slo i sin rapport i april 2018 fast at NRK på nett ikke svekker de kommersielle konkurrentene. Både denne og andre utredninger som heller i denne retningen, har fått hard kritikk fra de kommersielle aktørene i bransjen, blant annet Schibsted og Amedia. Betyr dette at disse nå er blitt lyttet mer til?

  • Vurdere tilpasning av NRK-plakaten slik at den ivaretar hensynet til mediemangfold i en digital verden.

I stor grad vil det være avhengig av hva disse tilpasningene er. Det kan selvsagt være snakk om litt mer samarbeid på lokalt plan med enkeltprosjekter, som NRKs distriktskontorer har forsøkt å få til med en del lokal- og regionsaviser. Det kan, i verste fall sett fra et NRK-perspektiv, tyde på at regjeringen sjeler mot Danmark, hvor det er lagt klare begrensninger på hva DR får lov til å gjøre fremover.

  • Fjerne dagens lisens og endre finansieringsmodellen for NRK slik at den er mer fremtidsrettet, sikrer redaksjonell uavhengighet og legitimitet, styrker den sosiale profilen og er enkel og ubyråkratisk. All mediestøtte skal samles i én ordning.

Første del av punktet er gammelt nytt, og det bør ikke overraske noen at dette fremdeles er målet. Om NRK får sine inntekter via lisens eller en annen løsning, vil sikkert bli problematisert ytterligere fremover, men det viktigste for NRK må være å sikre uavhengighet og en viss forutsigbarhet.

Den siste setningen i dette punktet kan imidlertid skjule en joker eller to. Mener man med én ordning også én pott - og dermed alles kamp mot alle om pengene?

Å gi mer til lokalavisene vil for de fleste partier være politisk uproblematisk. Men det kan bety at NRK, som i dag får mest, også må gi fra seg mest.

De meningsbærende avisene lever alltid utrygt, men kanskje litt tryggere med KrF som en del av regjeringen. Dermed kan det bli NRK som må gi hvis noen skal få. Hvis da ikke den totale potten økes, men spørsmålet er hvor spiselig dette er for de blå partiene.

  • Vurdere om produksjoner der NRK selv eier opphavsretten skal gjøres digitalt tilgjengelig under fribrukslisens.

Dette er foreslått flere ganger før, og har blant annet blitt møtt med at det er komplisert og vanskelig i praksis. Kanskje tvinger det seg nå igjennom. Igjen kanskje inspirert av hva som har skjedd i Danmark.

Det er absolutt ikke sikkert at målet med disse punktene er et svekket NRK. Men en foreløpig konklusjon kan kanskje være at muligheten for det er mer til stede enn tidligere hvis man ønsker det.

Når det er sagt: Som Kampanjes gjennomgang viser, så er en del av punktene klippet mer eller mindre ordrett fra Jeløya-erklæringen fra ett år tilbake. Et viktig unntak er formuleringen om én ordning til mediestøtte, i forrige runde sto det at dette skulle vurderes.

Så da kan man velge om man vil tolke dette som at mediepolitikk ikke har vært på agendaen i disse forhandlingene, eller om dette er en stadfestelse av at det er dette man vil. Og nå også kan få til.

Først når mediemeldingen kommer får vi skikkelig svar på disse spørsmålene. Det som eventuelt gjenstår før den kommer, er å få et godkjentstempel av KrF.

Ifølge kulturminister Trine Skei Grande lå mediemeldingen ferdig på hennes pult i november, men spørsmålet hun da måtte ta stilling til var hvordan få gjennomslag i Stortinget. Med KrF om bord er den biten løst.

Spørsmålet nå er hvor mye den nye regjeringspartneren ønsker å justere på de konklusjonene som lå på bordet før jul.