MORGENRUTINEN:
Debattansvarlig i dagsavisen Selma Moren synes alt Jan Thomas sier i podkasten «Jan Thomas og Einar blir venner» gjør inntrykk. – For en legende, sier hun.
Foto: Mina Ræge
Var redd hun skulle ta feil inngang på Stortinget: – Fikk for meg at det var litt sånn ambassade-aktig og at de kom til å skyte meg om det var feil
Selma Moren forteller om sin første intervjuavtale på Stortinget.
I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.
Selma Moren er debattansvarlig i Dagsavisen.
Her kan du lese flere Morgenrutinen.
– Kaffe eller te?
– Herregud, er det noen som svarer te?
– Hva har du på nattbordet?
– En bok jeg aldri kommer til å lese ferdig, og en rosa plast-hårklype jeg kjøpte til den nette sum av 200 kroner, fordi det er trendy. Sukk.
– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?
– En gang etter lunsj kanskje? Neida. Når jeg våkner er jeg så zombietrøtt at jeg bare klarer å høre på P3 morgen, som jeg til gjengjeld elsker og ikke klarer meg uten. Også får man jo med seg det viktigste som har skjedd, så jeg ikke kommer på kontoret og verden har velta.
– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?
– Trump om alt han har gjort til nå: - Bare kødda.
– Hva er ditt beste tips for å finne gode saker?
– Nå skriver jeg kommentarer og ikke saker, da. Men snakke med de folka det gjelder: de som har erfaringene, følelsene og engasjementet.
– Hva er den tynneste saken du noen gang har laget, og hvorfor ble den likevel publisert?
– «Vi burde gjøre mer ut av det», en sak om fire random folk som likte Halloween, i nettavisa til journalistikkstudentene på Oslo Met. Læreren syntes vel synd på meg.
– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt, og hvorfor?
– Hvis jeg ikke skal være opptatt av å svare smart og kult her: Taylor Swift. Jeg hadde bilde av henne i gullramme på rommet mitt da jeg var femten.
– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?
– Empatien min kanskje, uten å høres helt klysete ut. Jeg er opptatt av mennesker, og det tror jeg er viktig som journalist. Kanskje til og med veldig viktig.
– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?
– Da jeg jobba som radioreporter i P4 under praksisen min og ble sendt til Stortinget for første gang. Herregud, jeg var fisk på land. Jeg ringte kollegaen min og spurte om det var trygt å gå inn inngangsdøra, fordi jeg fikk for meg at det var litt sånn ambassade-aktig og at de kunne komme til å skyte meg om det var feil inngang. Det intervjuet med han stakkars politikeren gikk ikke så bra, for å si det sånn.
– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?
– Boka «tre kvinner» av Lisa Taddeo. Den er bygget på åtte år med journalistisk arbeid, og forteller historiene til tre ekte personer om deres forhold til seksualitet og begjær. Det er en drøm å få lov til å jobbe så tett på noe.
– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?
– At vi er så opptatt av trafikk og tall. Det trumfer mye.
– Hva kan journalister og mediehus gjøre for å bedre tilliten til de redaksjonelle mediene?
– Være ydmyke som faen. Vi har masse makt, og den skal vi være forsiktige med og klar over. Det klarer vi veldig ofte, synes jeg.
– Hvilken radiosending/podkast gjorde sist inntrykk på deg?
– Alt Jan Thomas sier i «Jan Thomas og Einar blir venner». For en legende.
– Når logger du av for kvelden?
– For seint.
