Roger Sevrin Bruland lager reportasjer for NRK fra Lviv i Ukraina.

NRK-korrespondenten om dagene i Ukraina:
– Ikke noe du kan si for å trøste

Store kontraster i Lviv før og etter krigens utbrudd, sier Roger Sevrin Bruland.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Etter å ha vært på direktesending fra Ukraina i Dagsrevyen fredag 4. mars, ringer NRKs europakorrespondent Roger Sevrin Bruland Journalisten fra hotellet i Lviv, der han befinner seg med den ungarske fotografen Andras D. Hajdu.

Bruland var først på plass i Ukraina i starten av februar, før konflikten eskalerte. Han hadde nylig kommet tilbake til sin base i Berlin da Russland invaderte Ukraina 24. februar, og valgte å kjøre tilbake med en gang for å dokumentere krigen.

– Situasjonen her er alvorlig, sier Bruland til Journalisten.

Han sier kontrasten mellom Ukraina før og etter krigen startet er slående. For noen uker siden levde det ukrainske folket relativt vanlige liv: De kunne konsentrere seg om karriere, familie og venner, dra på kino eller på restaurant, forteller Bruland.

Nå er hverdagen deres helt annerledes.

– ­Når det er krig så er det noen som prøver å drepe deg. Folk her har angst, sliter med å sove og er redde for å dø. Mange har ikke oversikt over hvor venner og familie befinner seg og tilstanden deres.

NRKs Roger Sevrin Bruland på blikkenslagerbedriften i Lviv.
Til vanlig lager ansatte ved blikkenslagerbedriften smijernsprodukter, porter og sengebunner, men nå har de gått over til å lage spikermatter som blir brukt i kontrollposter rundt omkring i byen.

–Folk har det vondt

De siste dagene har Bruland tilbrakt i Lviv for å samle inn historier fra den lokale befolkningen. Han har blitt godt tatt imot, og sier utenlandske journalister blir satt pris på i landet.

– Det er mange som kommer bort og takker oss. De sier at det er bra at vi er her.

Men det er krevende å jobbe tett med mennesker som har det vondt, sier Bruland videre.

– Jeg prøver selvfølgelig å holde en profesjonell distanse til folk jeg snakker med, men jeg får veldig vondt av dem. Det er ikke noe du kan si for å trøste folk, men det er fortsatt veldig viktig å vise respekt for folk i sårbare situasjoner.

En annen utfordring er at flyalarmen stadig går, deler Bruland, men tilfluktsrom er heldigvis lette å finne. Han har ikke på noe tidspunkt følt seg utrygg under oppholdet i Ukraina.

– Jeg gjør det jeg kan for å minimere risiko. Dessuten er det militæret som er målet, ikke de sivile. Russiske styrker er selvfølgelig i rekkevidde til å bombe hotellet mitt, men det er ganske så usannsynlig. Men feil kan skje, sier han fredag kveld.

Når en dekker krevende saker gjelder det å ha gode folk rundt seg, sier Bruland, og påpeker at han er svært fornøyd med å ha fikser Agnieszka Poszpizyl og fotograf Andras D. Hajdu på laget.

– Agnieszka snakker både polsk og ukrainsk, og hun fjernstyrte en polsk fotograf på polsk side av grensen til Ukraina så vi hadde det området dekket. Andras var kåret til årets fotograf i Ungarn i fjor, sier han.

Bruland jobber tett med fikser Agnieszka Poszpizyl og fotograf Andras D. Hajdu.

Bomber og spikermatter

Forrige uke lagde Bruland reportasje om bryggeriet Pravda i Lviv. Her har bryggeri-ansatte gått over fra å lage øl til å lage molotovcocktailer med mål om å bruke det som våpen mot russerne. Dette etter at de ukrainske myndighetene ba folk om å bevæpne seg og utfordret dem til å fylle flaskene med brennbart stoff.

– Jeg har ikke sett noen bruke flaskene ennå, og vet ikke helt hvordan de har tenkt å bruke dem, men målet er at sivile skal kunne forsvare seg selv hvis det blir nødvendig, sier han, og tilføyer at mange ukrainere har gitt inntrykk av å være motiverte til å kjempe imot russerne.

På intervjudagen med Journalisten hadde Bruland dratt for å møte arbeidere på en blikkenslagerbedrift i Lviv, til en reportasje for Dagsrevyen.

Til vanlig lager de smijernsprodukter, porter og sengebunner, men nå har de gått over til å lage spikermatter som blir brukt i kontrollposter rundt omkring i byen. De lager også såkalte «pinnsvin»: Jerngjenstander med pigger som blir brukt for å stenge kontrollposten om dette er nødvendig. Det finnes nå slike kontrollposter over hele Ukraina, sier Bruland.

– Kontrollposter blir brukt til å sjekke biler og mistenkelige folk som kan være alt fra spioner til sabotører. De kan også brukes til å stenge veien for å hindre at sivilbefolkningen kjører inn i kamphandlinger.

Etter intervjuet fredag har Bruland dratt ut av Ukraina, men planlegger å dra tilbake om et par uker.

Powered by Labrador CMS