Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
I dag lanserer Medietilsynet rapporten «Mediebruk blant innvandrere under pandemien» og inviterer samtidig til nettarrangement og debatt.
Under koronapandemien har det vært oppmerksomhet rundt hvorvidt informasjon og nyheter har nådd norske innvandrermiljøer. Var myndighetene gode nok på å formidle informasjon til alle?
Språkbarriere
Rambøll på oppdrag fra Medietilsynet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har nå gjennomført en kvalitativ studie om innvandrernes mediebruk under koronapandemien.
– Studien viser at innvandrerne har høyt tillit til de etablerte, norske redaktørstyrte mediene og en kritisk tilnærming til nyhetskilder, sier direktør i Medietilsynet Mari Velsand i en pressemelding.
Resultatene fra studien viser at til tross for språkbarrierer, foretrakk innvandrere å lese informasjon om koronasmitte og -tiltak i norske redaktørstyrte medier.
Studien har kartlagt mediebruken til 60 innvandrere fra land med høy, middels og lav smitte. Flere av deltagerne i studien oppgir å ha utfordringer med norsk språk, og en av de mest sentrale tilbakemeldingene er at språket i mediene bør forenkles.
– Det er en utfordring både offentlige helsemyndigheter og mediene bør ta på alvor. Å bli forstått er viktig, spesielt i en situasjon der det er spørsmål om liv og helse, sier Velsand.
Annonse
Fokus på Norge
En annen tilbakemelding fra deltagerne i studien er at norske medier har for stort fokus på det som skjer i Norge og for få internasjonale saker.
– Sakene oppfattes utilstrekkelig og mindre interessant for noen av innvandrerne. En del innvandrere bruker internasjonale nyhetskilder for å få informasjon om hva som skjer i resten av verden. De bruker også medier fra landet de opprinnelig er fra, sier Velsand.
I norske innvandrermiljøer brukes sosiale medier hyppig til å holde kontakt med familie og venner i Norge og utlandet, samt for å følge med på nyheter fra folks opprinnelige hjemland.
Lege, forfatter og samfunnsdebattant Wasim Zahid var en viktig formidler av koronanyhetene under pandemienFoto: privat/NTB
Studien viser at sosiale medier også ble brukt for å få informasjon om korona, og deltagerne trekker blant annet frem enkeltpersoner som viktige informasjonsformidlere.
Noen av de som nevnes er organisasjoner og trossamfunn i innvandrermiljøene, og lege og samfunnsdebattanten Wasim Zahid, også kjent som «Tiktok-legen».
Under pandemien jobbet Zahid tett på koronapasienter ved Drammen Sykehus, og la ut helserelatert informasjon om koronaviruset på sosiale medier som Tiktok, Youtube og Twitter.
Digital debatt
Onsdag klokken 09 leder Velsand det digitale arrangementet der flere debattanter vil diskutere mediebruken blant innvandrere under pandemien, og hva som kan gjøres for at mediene skal få økt tillit blant minoritetsgrupper.
Deltagerne er assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad, lege, forfatter og samfunnsdebattant Wasim Zahid, kommentator og VG-journalist Shazia Majid og ansvarlig redaktør og daglig leder i Klar Tale Gøril Huse.
