Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Dette er en kommentar skrevet av redaksjonen. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Visste du at det er tabu å snakke om alle former for kreft? Visste du at det er tabu å ikke få barn, å få bare ett barn, eller å få mange barn?
Det er også tabu å snakke om seksualitet. Det er jo ingen som snakker om sex og seksualitet i 2022. Og ikke bare er det tabu å snakke litt generelt om sex, men det er faktisk tabu å snakke om menns seksualitet, kvinners seksualitet, om eldre som har sex, om onani og om mensen.
Hvordan vet vi alt dette? Jo, litt ukvalifisert forskning i Retriever viser at nevnte temaer kun er et lite utvalg av hva nordmenn mener er tabu hittil i år.
I debattinnlegg, kronikker og intervjuer bare i august kan vi lære at kortvokste er tabu, overgangsalderen, å problematisere staten Israel, stamming og det formålsløse (!). Nevnte jeg alle mentale og fysiske lidelser du noensinne har hørt om, og visste du at det er tabu å snakke for mye, eller å snakke om penger?
Mange av tabuene har også vært «Det siste tabuet», flere ganger.
Sexy sex
I år 2000 ble ordet «tabu» brukt 256 ganger i norske medier. I 2019, 2020 og 2021 er ordet «tabu» brukt godt over 3000 ganger i mediene, mens vi allerede nærmer oss 2000 hittil i år.
Det er med andre ord flere og flere ting som er tabu. Jeg trodde liksom det skulle gå andre veien. Da jeg gikk på ungdomsskolen i år 2000, lærte vi om mensen i seksualundervisningen. Jeg syntes alle var ganske åpne og modne da vi snakket om temaet, og det falt oss ikke inn at mensen 22 år etter skulle være mye mer tabu. Ufattelig.
Ett år etter hadde Anette og Rodney sex i Big Brother-huset, og på tross av stadig flere realityserier som viser sex på TV, er altså sex enda mer tabu i dag enn det var den gangen.
Da Kjell Magne Bondevik et par år etter ble sykmeldt på grunn av depresjon, skulle man jo håpe at det 20 år etter var mindre tabu å snakke om psykisk helse, ikke tvert om.
Annonse
Alt er tabu
Selvsagt er verken mensen, kreft, sex eller psykisk helse tabu å snakke om! Det skrives og snakkes om hele tiden.
Det er med andre ord flere og flere ting som er tabu. Jeg trodde liksom det skulle gå andre veien.
Det virker imidlertid som at kronikkforfattere, debattanter og intervjuobjekter ofte selv synes det er litt slitsomt å prate om temaene de ønsker å presentere. I møtet med dette paradokset plasserer de en diger stråmann rett i fanget på hele befolkningen, som jo ikke nødvendigvis har noe imot at disse temaene prates om.
Jeg leser gjerne hva du har å si om angst og depresjon, jeg. Omtrent alle mediepersonligheter har allerede tatt det opp, men også din opplevelse vil jeg lese. Bare ikke gi meg rollen som tabuets forkjemper fordi du selv synes det er vanskelig å prate om.
Tabu meg her og tabu meg der, Tabu med Abu, alt er tabu.
Det siste tabuet
Og hvis du virkelig ønsker å belyse et tema eller et problem, er det ikke lurest å bare sette i gang med det, da? Er man virkelig nødt til først å gi beskjed om at det er snakk om et tabu?
Er det en slags mediestrategi nordmenn er blitt enige om som ikke jeg har fått med meg? Et lite triks for å få omtale i mediene.
«Jeg er veldig opptatt av å begrense antall katter i Norge, for å bedre situasjonen for småfugl i boligstrøk. Men la meg først fortelle om hvorfor det er så tabu å snakke om».
Nei! Kan du ikke bare snakke om hvordan vi skal hjelpe småfugl i boligstrøk!?
Ikke vet jeg hvorfor alt er tabu, men i et leserinnlegg fra i sommer blir jeg fortalt at det faktisk er janteloven som holder flere tabuer ved like. Jeg skjønner ikke hva det betyr, og jeg er ikke enig.