«For å kunne få statlig støtte gjennom produksjonstilskuddsordningen, stilles det altså en del særlige krav», skriver Mari Velsand.
Arkivfoto: Marte Vike Arnesen
DEBATT:
Derfor må avisene ha debatt for å kunne få produksjonstilskudd
Medietilsynets direktør forteller hvorfor kravet om debattstoff er viktig.
- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.
Den redigerte debatten er stadig viktig for en åpen og opplyst offentlig samtale. Derfor er det ett av flere innholdskrav at aviser må ha debattstoff for å
kvalifisere til ordningen med produksjonstilskudd for nyhets- og
aktualitetsmedier.
Etter at Medietilsynet før helgen offentliggjorde
hvilke av årets nye søkere som ikke får produksjonstilskudd, er det i flere
innlegg på bransjenettsteder og i sosiale medier stilt spørsmål ved våre
begrunnelser for avslagene. Jeg ønsker derfor å klargjøre hvilke krav som
gjelder for produksjonstilskudd for nyhets- og aktualitetsmedier, og hvorfor
denne støtteordningen er innrettet som den er.
I Norge har vi flere
ulike ordninger for direkte mediestøtte, som skal stimulere til et mangfold av
redaktørstyrte journalistiske medier. For 2022 er denne støtten i sum på i underkant
av 480 millioner kroner.
Produksjonstilskuddet er den klart største
tilskuddsordningen, og retter seg mot tekstbaserte nyhets- og
aktualitetsmedier. Støtteordningen skal både legge til rette for at
befolkningen blir bredt orientert om dagsaktuelle og demokratisk relevante temaer,
og bidra til å fremme den redigerte offentlige debatten.
Hvilke krav som
må være oppfylt for at en avis skal kvalifisere til støtte, er fastsatt av
Kultur- og likestillingsdepartementet gjennom forskrift. Medietilsynet forvalter
ordningen, og før vi fatter vedtak om hvilke aktører som får støtte, gjør vi
grundige analyser ut fra kriteriene i produksjonstilskuddsforskriften.
Ett av disse kriteriene er at publikasjonen må ha
et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff. Når dette sjangerkravet
vurderes, vektlegges balansen mellom nyheter- og aktualiteter på den ene siden
og debatt på den andre siden. I tillegg må debattstoffet publiseres regelmessig
og ha et visst omfang. Det stilles ikke høye krav for å oppfylle
debattvilkåret, men for at produksjonstilskuddet skal bidra til å fremme den
redigerte offentlige debatten, må de publikasjonene som får støtte, ha et
minstenivå av debatt.
Dette har også Medieklagenemnda bekreftet,
gjennom behandling av tidligere klagesaker.
Debatt har vært ett av kriteriene for å
kvalifisere til produksjonstilskudd siden 2014.
Selv om vi i dagens digitale samfunn har et vell
av ulike ytringsarenaer og det er relativt lav terskel for å komme til orde, ser
vi stadig eksempler på at ikke-redigerte plattformer både forsterker
polariserende innhold og bidrar til desinformasjon.
I dette landskapet har den
redigerte debatten i de redaktørstyrte journalistiske mediene en særlig viktig
funksjon. Årsaken er at denne debatten, i motsetning til mye av det som for
eksempel publiseres i sosiale medier, er underlagt en ansvarlig redaktør som
følger visse presseetiske normer, og det foregår en journalistisk produksjon og
publisering knyttet til denne debatten.
Derfor er det å stille krav til debatt for
å kvalifisere til statlig tilskudd, på ingen måte utdatert. Kravet ble sist
vurdert av Kultur- og likestillingsdepartementet da ny forskrift for
produksjonstilskudd tidligere i høst var på høring.
Da pekte også departementet
på at den redigerte debatten i redaktørstyrte journalistiske medier stadig har
en tydelig funksjon.
Det er mange gode nyhets- og aktualitetsmedier i
Norge, som på hver sin måte bidrar til et bredt mediemangfold. Men for å kunne
få statlig støtte gjennom produksjonstilskuddsordningen, stilles det altså en
del særlige krav. Hvilke kriterier som gjelder, framgår tydelig gjennom
forskriften. Det burde derfor ikke komme som noen overraskelse på noen at
søkere som ikke har – eller har svært lite debatt-stoff, heller ikke er
kvalifisert for støtte.